Det er (minst) to måter å angripe sosiale medier, og jeg vil ikke si at den ene er bedre enn den andre. Det kommer litt an på størrelsen på virksomheten, hvilke verdier virksomheten din er bygget på og hvor sterke disse er.

Brian Solis – Conversation Prism

Brian Solis har utviklet en ganske avansert oversikt over ulike sosiale medier og en metode som er fundert i at du skal lytte, observere og analysere før du engasjerer deg. Sjekk ut metoden på The Conversation Prism sin hjemmeside.

Jeg går bare igjennom den innerste ringen, som altså er utgangspunktet for arbeidet. Den består av 6 steg:

1. Observasjon – Avdekk de sosiale nettverkene/communitiene som snakker om din merkevare.
2. Lytting – Hør på menneskene og hvordan de kommuniserer for å lage presise og velfungerende metoder for å delta og svare i de ulike sosiale nettverkene.
3. Identifisering – Finn “superbrukerne” – fyrtårnene – som du kan prøve å verve som ambassadører og samtidig den vanlige kunden som bare leter trenger et svar eller en unnskyldning.
4. Organisatorisk læring (Internalization) – Ikke all feedback vil være til nytte for din organisasjon, men dere må sørge for at informasjon som kan forbedre produkter og tjenester kan nå de rette vedkommende. Dere trenger en informasjonflyt/-struktur.
5. Prioritering – En kan ikke gjøre alt, så finn ut hvor dere bør fokusere.
6. Routing – Deleger oppgavene etter emne og ekspertise. La kundeansvarlige ta seg av kundespørsmål, tekniske folk svare på tekniske henvendelser og så videre.

Er du en stor virksomhet så er antagelig dette en god metode. Da trenger du å etablere informasjonsflyten innover og du bør ha en klar metode for å få forankring og kraft bak satsingen.

NB: I punkt 1 snakker Solis om å finne dem som snakker om “merkevaren” din. I mine øyne er dette alt for snevert. Det er veldig få som diskuterer merkevarer. Men de snakker om behovene merkevaren din kan tilfredstille. Selger du banktjenester så er det flere som snakker om at de “trenger penger” enn at “Lån i bank X er bra/dårlig”.

Den litt naive kåre-metoden

Har dere solid innarbeidede verdier og medarbeidere som forstår hva det vil si å være representant for firmaet så kan denne metoden anbefales:

Det er 2,4 millioner nordmenn på Facebook og på Twitter finner du alle de journalistene du gjerne vil påvirke. Det er ingen poeng å lage noen svær strategi. Stup uti!

Jeg tror en lærer mer og raskere om hva som skal til for å lykkes i sosiale medier ved å aktivt delta.

Ja, det er mulig du driter deg ut, men hvis du evner å beklage og rette opp i misforståelser så er det greit å feile av og til.
Noen råd før du stuper uti (vanlige feil):

• “Don’t dive shallow in deep dark waters“, synger Hawksley Workman i låten “No beginning no end“. Hvis du først engasjerer deg i sosiale medier så holder det ikke å dyppe tåa nedi. Du må ha nok tilstedeværelse til at folk kan stole på at de kommer i dialog og får svar. Ellers mister du tillit.
• Ikke bli emosjonell. Hvis du er i dialog med noen du er sinte på, skuffet over eller på noen som helst måte føler noe negativt til -> Tenk deg om to ganger før du svarer, eller be noen andre lese det du har tenkt å svare. Det er fort gjort å la følelsene ta overhånd og en motpart vil garantert tolke deg i verste mening.
• “Same shit – different toilet.” Ikke behandle sosiale medier som en markedsføringskanal der du lirer av deg de samme salgspitchene du gjør i andre kanaler. Sosiale medier handler om dialog. Engasjer deg heller i kundenes problemstillinger.
• IKKE GLEM EGNE NETTSIDER! Mange har blitt eksperter på Google Adwords, e-postmarkedsføring og nå sosiale medier og sendt tonnevis med trafikk til nettsider som ikke klarer å gjøre denne trafikken til handlende kunder. Så sørg for at nettsidene dine klarer å holde det markedsføringen og det sosiale engasjementet lover!

Nå tror jeg fint det er mulig å kombinere disse metodene -> hoppe uti Facebook og Twitter og heller planlegge mer på bloggfronten og de mer nisjepregete community-ene.

Hvilken metode anbefaler du?

Jeg oversatte deler av en større blogg og falt for for fristelsen til å tabloidisere. Det har gjort at bloggen har mistet helhetsbildet og ser ut som et angrep på grafisk design. Det var ikke meningen. Suksess på nett handler om å bry seg like mye om både innhold, design og kode.

Anbefaler deg derfor å heller lese orginalinnlegget denne er oversatt fra.

MVH Kåre Garnes.
—

Det er mange som bruker en haug med penger på designelementer og grafiske profiler, men de glemmer at suksess på nett i svært liten grad avhenger av at ting ser pent ut.

Websuksess = trafikk x konvertering

Eller hvor mange du får inn på nettstedet – og gjennom salgstrakten/måltrakten.

Her er en opplisting over noen av teknikkene du bør bruke FØR du gir designbyrået oppdrag om ny profil.

Teknikker for å øke trafikk

• On-site SEO (Søkemotoroptimalisering)
• PPC (Pay per click markedsføring/Google Adwords)
• Link-bygging
• Godt Veldig godt innhold (som folk vil linke til og dele med andre)
• Gode produkter / Gode tjenester
• Sosialt innhold (Gjør det enkelt for folk å dele innholdet ditt på sosiale nettverk)
• Merkevarebyging
• Tilgjengelighet (Sørg for at alle kan finne og lese innholdet ditt, uansett handikapp (Blindhet, skjelvende hender, IE6 osv)

Teknikker for å øke konvertering

• Call to Action (motiver folk til å bevege seg gjennom nettstedet)
• Skap oppmerksomhet mot det du tilbyr (Vær tydelig på de tingene du ønsker at folk skal gjøre)
• Motiver til kjøp (Spill på både fornuft og følelser)
• Bygg tillit og troverdighet (Ha trygghetselementer som garantier eller “Verified by Visa”)
• Brukervennlighet (gjør det så enkelt som mulig å bruke nettstedet og gjennomføre transaksjonene)
• Gi mer informasjon til den som trenger det (Noen liker å sjekke alle bauger og kanter. Gi skeptikerne alt de trenger for å gjøre det det du vil at de skal gjøre)
• Tilgjengelig innhold (Presenter bilder og tekst på en måte som er lett fordøyelig)

Ikke bland design og “kunst”!

Det er veldig lite på disse listene om ting som får nettstedet til å se bra ut. Men det er ikke tvil om at brukeropplevelsen blir bedre når innholdet presenteres på en lekker måte. God design forsterker brukeropplevelsen.

Men pent “design” for designets skyld – altså design som ikke drar brukeren mot og gjennom innhold – klassifiseres som “kunst“.

Kunstens oppgave er å inspirere og få deg til å tenke, mens (web)design handler om å kommunisere og oppfordre til handling. Eller som Steve Krug sier – om å “Don’t make me think“!

Ser du på nettsuksesser som Craigslist, Amazon, Ebay eller Google, så er det ikke akkurat det pene designet som har sikret veksten.

Men det går selvsagt an å kombinere funksjon og form, Apple er et strålende eksempel på akkurat det. Men ikke vær i tvil om hvor de har fokuset. Hør bare på dette sitatet fra Apple-sjefen Steve Jobs:

“Design is NOT how it looks and feels,
Design is how it works.”

Så bruk pengene på å lage interaksjonsdesign og kjøpsprosesser som fungerer, og sørg for at “design” handler om å gjøre det enklere for kunder og brukere å få til det de skal.

Gjør du tilpasninger på webben fordi reklamebyrå eller designere (eller toppledere) mener at ting ikke ser pent nok ut eller har de rette “profilelementene”.. så skyter du deg selv i foten.

—
Dette innlegget er rappa fra Londonbyrået Scratchmedia og oversatt og “krydret” av meg.

Spøk til side. Færre ord gir kraftigere budskap.

Hvilke overflødige ord kan du fjerne fra dine websider, reklamekampanjer, foredrag, medarbeidersamtaler, møter o.l.?

(Takk til Paul Connell for inspirasjon.)

• enten ringer du til flere (nye)  folk (cold calling) .It is a number game, ikke sant?  Jo flere du ringer, jo flere som kjøper
• eller så jobber du videre med de prospektene du allerede har, som du vet allerede er litt interesserte og prøver å få salget. Mao øke din konverteringsrate.

Om du skulle velge kun en, hvilke skulle det være? Om målet er å selge mest på den mest både tids- og kostnadseffektivemåte , da ville du valgt å bruke tiden på de eksisterende prospektene   (øke konvertreringsraten din), ikke sant? Det er jo en nobrainer.

Men allikevel velger mange å gjøre akkurat det motsatte på nett!

La oss se på et enkelt (og forenklet) eksempel som kan illusterere denne saken.

Nåværende (bunnlinje) på en fiktiv nettsted

• Trafikken: 1.000.000
• Konverteringsrate: 2%
• Konvertering (salg): 20.000
• Gjennomsnitt salg: NOK 100
• Total salg: NOK 2.000.000

Som nevnt før,  vi har et fast budsjett (NOK 100.000)  og to valg:

1. Bruke vårt budsjett til å kjøpe epostadresser og skaffe mer trafikk  (cold calling): “epost markedsføring“.
2. Videreutvikle nettstedet (bedre interaksjonsdesign og brukervennlighet) slik at vi øker konverteringsrate.

For å se hvilket tiltak som er mest lønnsom og kosteffektiv, særlig i disse finanskrise dager,  bruker vi ROI (Return Of Investment):

Netto gevinst = fortjeneste – investering

ROI = netto gevinst / investering.

1. ROI analyse: kjøpe mer trafikk (100.000 epostadresser)

Det ser ikke så dårlig ut, ikke sant? Med samme konverteringsrate (2%), får man 2.000 flere kunder og økt NOK 200.000 i salg, med en ROI av 100%.

2. ROI analyse: øke konverteringsrate (bedre interaksjonsdesign og brukervennlighet)

Men dette ser enda bedre ut

I “worst case scenario”  med en bitte liten  økning i konverteringsraten  (2,1%), får vi en ROI på 0%. Dvs at vi har dekket vår investering.

Men, allikevel, i det lange løp, viser det seg at  det beste er å fokusere på å øke konverteringsraten siden  dette bringer stadig eksponensiell mer inntekt hver eneste måned!! Det er ikke one-shot deal som kun å kjøpe mer trafikk.

Eks-kollega Anders Fagerhus tok utfordringen på strak arm og skrev et strålende blogginlegg om scrum og kreative prosesser. Takk Anders

Nå, etter to vellykkede prosjekter og verdifull erfaring,  ønsker jeg å ta opp igjen tråden fra Anders og fortelle først og frem om hvordan vi klarte å innføre “scrum” i IXD – og senere i andre blogginlegg om hvordan vi gjennomførte smidige prosjekter (prosessen, krav, erfaringer…)

Kreative folk liker ikke tvangstrøye-begrep som “scrum” – IKKE BRUK ORDET SCRUM, LAG DINE EGNE BEGREPER!

“Scrum” er en smidig prosjektmetodikk som springer fra og som benyttes innenfor programvareutvikling. I “UX og design”-avdeling ble dette veldig derfor dårlig mottatt: ” vi er annerledes”, ” vi trenger rom for kreativitet”, “vi er ikke systemutviklere”… og dette gikk og gikk…

Scrum er kun en av de forskjellige iterative og inkrementelle utviklingsmetoder som blant annet  Extrem Programming (XP), Unified Process (UP), Evolutionary Project Managemnet ( EVO) osv.

Alle disse metoder har en del ting i felles:

• Risikodrevet og kundedrevet iterativ planlegging
• “Timeboxed” iterativ utvikling
• Tar imot endringer, men IKKE iløpet av selve iteraksjonen
• Tilpasnigsdyktig iterative planlegging og utvikling
• Inkrementelle leveranser (fungerende delleveranser)

Løsning var å fokusere på alle disse felles prinsipper som er grunnpilareren i smidig utvikling og  Agile Manifesto – uten å sette noen etikett på det.

For å gjøre en lang historie kort, vi så på alle disse forskjellige smidige metoder og deres verktøykasser, slik at vi kunne velge det vi mente kunne fungere hos oss. Vi prøvde og testet litt av hvert og gjorde tilpasninger underveis:

- “Funket dette?”

- “Ja”

- “Da  forstetter vi  med det”

- “Funket dette?”

- “Nei”

- “Da dropper vi det. Forslag om noe annet vi kunne bruke som kan fungere bedre?”

Per dags dato jobber vi forstsatt med “hva skal babyen hete”,  men alt tyder på at det blir “IXD smidig prosess”

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er “KIPP-prosessen” og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og “candor”(Ørjan jobber forøvrig med et blogginnlegg om candor…)

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. “Students will learn” er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin “sales pitch” til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på “Commitment to excellence“. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt(ikke noen overraskelse for faste lesere av kuttisme). KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet “Work hard – Be nice” som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: “Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher“. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

KIPP i webprosjekter

Jeg har et generelt ønske om at firmaet jeg jobber i skal bli en skole som produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  Jeg tror vi kan ta mange av KIPP-prinsippene inn i vår egen prosess. På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg vårt firma kan skape suksesshistorier av webprosjekter i bedrifter  hvor det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i din bedrift. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i Norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: “Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation“.

Dette innlegget ble ikke helt ferdig. Jeg har jobbet med det noen uker, så nå er det på tide å publisere det. Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

Programmet:

Video om KIPP på Oprah

Grunnleggeren forteller  om Kipp

Resultatene av KIPP

Hemmeligheten til KIPP

Flere hemmeligheter fra KIPP

KIPP introduksjonsvideo

Dokumentar om KIPP

Mer om KIPP DC

Work Hard, Be nice (boka om KIPP)

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Hvis webanalyse for deg handler om å telle antall besøk på siden – og ikke noe mer, er det kanskje også vanskelig å si noe om hvordan man bruker tall og analyse konkret til å videreutvikle nettstedet. Jørgen El Fakiri i Metronet skrev i Webmagasin 03/08 (og på Metronet.no) om 7 bud innen webanalyse. Disse stiller jeg meg helhjertet bak. Webanalyse handler om mer enn tall – det handler om hvordan tallene står i forhold til målene du har satt deg.

Tenk deg for eksempel at du har 5000 besøkende på nettstedet ditt hver dag. I og for seg et hyggelig tall. Men hva gjorde disse 5000 gjestene da de var på besøk? Hvor kom de fra? Hvorfor kom de til dere? Formålet med webanalysen må jo være å kunne si at”de kom til oss fordi at…”, og “x % gjorde akkurat det vi ønsket og mer til”. Dessuten kom “x % tilbake innen 3 dager fordi de fikk en merverdi av besøket”. Og “x% kom fra …, mens y% kom fra”. Hvordan får man til det?

Verktøy, mål og mening

For å få oversikten over besøkende på nettstedet, hva de gjorde, og hvor de kom fra, trenger du et analyseverktøy a’la Google Analytics. Det er flere tilbydere på markedet, men Google Analytics er enkelt å komme i gang med. Da er verktøyet på plass.

Så er det på tide å definere mål. Det er viktig å sette mål som gir mening og støtter opp om de operative målene i den virksomheten du er en del av (også kalt konverteringer). Hva ønsker du at dine besøkende skal gjøre når de besøker nettstedet? Skal de abonnere på et nyhetsbrev? Skal de besøke en spesiell side? Skal de fylle ut et skjema? Skal de kjøpe noe?

Tall = makt

Ved å sette gode mål, og følge opp med analyse av måltallene, har du plutselig målbar oppførsel på nett – ikke bare en mengde besøk/treff. Konverteringsraten er da antallet som gjør som du vil, delt på antall besøkende. Hvis du har definert flere trinn i prosessen mot målet, kan du også måle hvor i prosessen folk hopper av, og dermed målrette innsats og investeringer. Tall har plutselig blitt til kunnskap, og kunnskap = (påvirknings-)makt når det gjelder videre utvikling av nettstedet og nett som integrert del av øvrig forretningsidè.

Ved å evaluere besøk opp mot konverteringer, kan man så veldig enkelt se hvor skoen trykker ift besøkenes oppførsel på nettstedet. Atferden på nettstedet er brutalt ærlig – du får vite hva som fungerer, og hva som feiler. Det kan være et slag i ansiktet hvis man ikke er klar for forandring, men det kan også hjelpe deg til å nå mål om økt synlighet på nett, økt trafikk eller andre mål du måtte ha.

Hold det ryddig i tilfelle du får besøk

En annen viktig tilnærming til webanalyse, er analyse av selve nettstedet ditt. Hvordan er det skrudd sammen? Har du lenker til 5 forskjellige versjoner av samme siden? Hvem lenker til dere? Hvem lenker dere til? Alt dette har betydning for hvordan du blir oppfattet ute på verdensveven.

“Jeg trodde det handlet om å ha godt og relevant innhold”, tenker du kanskje? Ja, det stemmer. Godt og relevant innhold som mange er interessert i er noe alle nettstedseiere ønsker seg. Men i tillegg til det må du sørge for god organisering og å fortelle andre om innholdet.

Søkemotorene, videreformidlere av ditt fantastiske innhold, forholder seg litt til teknikken, litt til innholdet, og veldig mye til at andre “stemmer” på innholdet ditt ved å lenke til deg. Og nettopp derfor er det viktig å ha oversikten over hva som finnes “i eget hus”.

Hvis du for eksempel vil rangere godt for en side som handler om “webanalyse”, og så har fem ulike sider om dette – med identisk innhold – hvordan skal dine besøkende (og potensielt referenter) klare å velge mellom disse? Til tross for at alle webmastere har fått et hjelpemiddel som kan legges i kildekoden – taggen <link rel=”canonical” href=”http://www.dittdomene.no/den-viktigste-siden” /> – vil jeg likevel anbefale å rydde opp. Prøv så å få alle som lenker til deg, til å lenke til den samme siden (ikke ulike versjoner av den), med gunstig lenketekst. Dette vil igjen være med å påvirke plasseringen din i søkeresultatet til søkemotorene.

Webmasterens verktøykasse

Gode hjelpemidler til å finne ut hvem som lenker til deg, og hvor de lenker, er Google Webmaster Tools og Yahoo! SiteExplorer. Hvis du ikke bruker de per i dag, er de to nyttige (og gratis) verktøy som er vel verdt tiden investert. Google Webmaster Tools gir deg i tillegg til informasjon om lenker, tilbakemelding på om søkemotor-agentene klarer å gjennomsøke siden din, hva de finner, evt problemer, og hva problemene består i. Her får du mye verdifull kunnskap!

I vår nettsatsning bruker vi i Apotek 1 for eksempel oversikten over sider som ikke blir funnet, og listen med eksterne koblinger i Google Webmasters Tools, aktivt. Sammen med oversikten fra Yahoo! SiteExplorer, for vi en god oversikt over hvilke eksterne kilder som lenker til hvilke sider på www.apotek1.no Dermed kunne vi – da vi endret på strukturen og adressene for en del av nettstedet – enkelt finne ut hvilke nettstedseiere vi burde ta kontakt med for å få endret lenker, og hvilke sider vi måtte sette opp 301-omdirigeringer for. Dette hjalp oss til å bevare rangeringen for de berørte sidene, i stedet for å miste rangeringen for så å måtte bygge den opp igjen.

Så var det dette med nettkart da…

Begge de nevnte verktøyene, sammen med Microsoft Live (nå Bing), har også muligheter for innsending av nettkart for å gi søkemotorene en oversikt over strukturen på nettstedet ditt.

Visste du forresten at du også kan legge inn dette i robots.txt? Legg inn en linje som ser omtrent slikt ut:

Sitemap: http://www.dittdomene.no/sitemap.xml

så vil søkemotorene også kunne finne nettkartet når de besøker sidene dine for gjennomsøking.

Så for å oppsummere litt:

1. Ha en tydelig og forankret strategi for nettsatsningen som del av virksomheten deres
2. Sett dere tydelige mål for nettsatsing
3. Mål hva som skjer på nettstedet ditt og analyser om du treffer blink
4. Analyser sammensetning på nettstedet ditt (med gratis/betalte verktøy)
5. Fiks feil – tenk brukervennlighet
6. Analyser lenker/Rett lenker/Be om lenker

Gjenta punkt 3-6 ukentlig/månedlig – gjennomgå punkt 1 hvert kvartal.

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for Webmagasin, men dessverre ble ikke siste versjon sendt i trykken. Siste versjon er gjengitt i sin helhet her.

Hastighet går aldri av moten

37 Signals sier ofte at de satser på faktorer som aldri går av moten. Hastighet (sammen med effektivitet og brukervennlighet) er en av disse faktorene. Hastighet i systemer er ikke noe man skulle ønske man hadde mindre av om ett eller ti år.

Hastighet i respons til brukeren er veldig viktig. Hvis ikke brukeren mottar svar fra systemet i den hastigheten man forventer, kan de tro at systemet har hengt seg eller at noe er galt eller ødelagt.

Menneske-maskin

Når det kommer til tilbakemeldinger, forholder vi oss til maskiner på samme måte som til mennesker. Så for å forstå betydningen av hastighet lettere, se for deg en hver interaksjon som en samtale mellom deg og et annet menneske.

Ved å gjøre interaksjonen mennesklig er det lettere å forstå hvorfor man blir oppgitt av trege systemer. Spør du et systemet om noe du definerer som ‘enkelt’, forventer du et kjapt svar tilbake – akkurat som med mennesker. Jo lengre tid du må vente, dess tregere og dummere oppfatter du systemet.

For raskt?

Se for deg at du spør en venn hva du burde gjøre i en vanskelig situasjon, og vennen svarer på et halvt sekund. Du blir irritert fordi vennen oppfører seg likegyldig til spørsmålet. Hvis hastigheten på systemet oppfattes som for raskt, kan man tro at det som ble utført ikke var presist nok eller feil. Eksempel: installasjon av et Adobe-program tar fem sekund

4 varianter av hastighet

I boken “Designing and Engineering Time” definerer Steven C. Seow fire varianter av hastighet:

Instant (0.1-0.2 sekunder)

Eksempel: Ved å dra en scrollbar forventes øyeblikkelig hastighet – akkurat som man beveger noe i virkeligheten.

Immediate (0.5-1 sekunder)

Eksempel: Hastigheten det tar å vise et nytt foto i et album. Her forventes tilbakemelding inne ett sekund fordi dette sees på som en ‘operasjon’ i forhold til å scrolle.

Continuous (2-5 sekunder)

Nå er vi inneforstått med at datamaskinen må ‘tenke’, oppgaver som tar tid. Her burde du begynne å vise grafikk for å synliggjøre tiden prosessen tar, og hvor lenge det sånn ca. er igjen. Eksempel her vil være å laste inne dokumenter, hente små filer – middels lange oppgaver.

Captive (7-10 sekunder)

Her strekkes brukerens tålmodighet – oppgaver som tar over ti sekunder vil gi brukeren mulighet til å gjøre andre ting imens oppgaven utføres. I tillegg til en grafisk visning av tiden, er det her viktig å opplyse i tid hvor lang oppgaven vil være – og muligens hva slags oppgaver som utføres.

Estimér tid og informer brukeren

Hvis en interaksjon tar over 5 sekunder, altså i spennet ‘Captive’ og utover, er det viktig at du informerer brukeren om hvor lang tid oppgavene vil ta, og muligens hva slags oppgaver som skal utføres. Det er ikke alltid nødvendig for en bruker å vite alle oppgaver som skal utføres, men tidsestimering er veldig viktig.

Ta ‘oppfattet hastighet’ i bruk

Når du designer et brukergrensesnitt, spør deg selv “Hva slags hastighet vil forventes her?” – øyeblikkelig, hurtig – eller en grundig lang prosess. Hvis prosessen er lang, forklar og vis godt – hvis prosessen er kort, trenger du ikke vise noe annet enn resultatet, evt. bruk en kort animasjon fram til resultatet.

Midt i dette styret lanserte Christian og jeg, for 2 uker siden, en ny nettjeneste som har som mål å gjøre det enklere for politiske bloggere å få frem sitt politiske budskap!

I dette innlegget skal jeg beskrive den faktiske prosessen knyttet til utviklingen av en såkalt “web 2.0-tjeneste” som valgprat.no. Valgprat.no er foreløpig kanskje ikke en revolusjonerende og perfekt ide, men en ting er sikkert: Hvis man ikke prøver, så lykkes man aldri.

Valgprat.no følger norsk politikk og det kommende valget fra bloggsfæren. Vi henger oss på samtlige bloggende politikere såvel som den politisk interesserte menigmann slik at folk flest enklere får vite hva bloggerne(og politikerne) snakker om og står for!

Bakgrunnshistorien og idéen

Barack Obama og valgkampen i USA kickstartet min interesse for politikk. Jeg har fulgt Obamas valgkamp i lengre tid og har publisert en rekke blogginnlegg og en artikkel om internettstrategi på Digi. I tillegg har jeg deltatt på ulike politiske arrangement og avholdt kurs i webstrategi for politikere, noe som ledet meg til å lage en oversikt over politiske blogger på Kuttisme.

Oversikten på Kuttisme fikk litt oppmerksomhet og i en diskusjon med min kollega Christian ble ideen unnfanget. “Politikk på nett blir stort – la oss lage noe kult.” Christian ville programmere i Ruby on Rails. Jeg ønsket å teste markedsføring i sosiale medier og få litt oppmerksomhet. Her kunne vi lage noe nyttig og få jobbe med noe vi liker. Jeg registrerte domenene valgprat.no og valgprat.com og dermed var vi i gang.

Dagen etter domeneregistreringen, ledet bloggoversikten på kuttisme til en artikkel om Politikernes nye jaktmarker på NA24.no. Ideen var blitt til noe litt mer konkret, og vi hadde definert noen litt diffuse mål og en delvis definert retning for prosjektet: “Vi skal gjøre det enklere å navigere i det politiske bloggelandskapet.”

Målgruppeanalyse og “proof of concept”

Bloggere er engasjerte mennesker. Etter å ha publisert oversikten over politiske blogger på kuttisme, strømmet det inn med ideer, forslag, spørsmål og rettelser fra bloggere over hele Norge. Dette kombinert med viten om at blogging/twitring/facebook kommer til å bli hete temaer i den kommende valgkampen gjorde at vi begynte å “implementere som et helvete”. Når interessen er høy er time to market viktigere enn all verdens planlegging.

Wireframing og konseptutvikling

For å gi Christian mer å gå på i forhold til videre arbeid, brukte jeg Axure til å raskt utvikle noen enkle Wireframes. Wireframes kan sammenlignes med arkitekttegninger når man skal bygge et hus. Tanken var å bruke RSS-feeds og ideer fra Digg, Kudos, Reddit, Twingly og diverse andre tjenester til å utvikle noe som kunne hjelpe politiske bloggere å frem sine budskap raskere og enklere.

Her er den første prototypen:

En wireframe er en måte å konkretisere ideer man har om en tenkt nettjeneste ved å lage en klikkbar prototype. Det kan gjøres i PowerPoint om du vil. Det er enkelt å lage en modell av et tenkt nettsted (eller applikasjon) som andre involverte kan klikke rundt på og se på. Det sparer mye tid og penger i utviklingsprosjekter ved at en får beskrevet funksjonalitet og innhold før en begynner å skrive kode.

Første runde med design, utvikling og tilbakemeldinger

Basert på de første wireframene startet Christian både med design og utvikling. Design er verken Christian eller min sterkeste side, men ønsket om å lansere raskt gjorde at Christian tok oppgaven med å lage et enkelt design. Noen sene kvelder senere lanserte vi en beta-utgave av Valgprat. Denne delte vi med noen utvalgte bloggere og fikk blandede tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene, valgte vi å gå tilbake til konseptualisering og videreutvikle konseptet.

De beste tilbakemeldingene fikk vi fra bloggeren og KRF-politikeren Filip Rygh:

Tror du valgprat.no kan gjøre det enklere for folk å spre politiske budskap på en mer direkte måte?
Svar: Kanskje. Men jeg er litt redd for at det blir vel mange, og kanskje litt vel mange av dem som ikke nødvendigvis leverer god politisk vare. Høres kanskje litt arrogant ut, men noen kvalitetskrav kan være lurt. Twingly for eksempel blir misbrukt av alle mulige for å øke trafikken, ikke for å få gode politiske debatter. Bloggurat.net er en god tjeneste fordi den har en del lister som fremhever de med høy trafikk og innlegg om aktuelle saker blir koblet sammen på en oversiktlig måte. Kanskje man kan bruke noen av bloggurat.net sine objektive målekriterier?

Ville du anbefalt valgprat.no til dine partifeller?

Svar: Vet ikke. RSS biten er genial, den vil jeg helt sikkert bruke på min blogg. Her kunne dere kanskje fått laget noen enkle widget’er med rss innmating? Da vil dere få god reklame på mange blogger. Men jeg tror det gjenstår litt for at valgprat skal være en nyttig arena for å nå nye velgere og ikke bare kranglefanter. Da er dette med implementering og samarbeid med andre avgjørende. Kanskje regionavisene ville hatt en regional rss-widget fra dere på sine nettaviser?

Ambassadører og “superbrukere” som Filip er viktige om du skal lykkes i sosiale medier.
Vi gikk tilbake til tegnebrettet og utviklet en prototype som ble brukt i valgprat.no løsningen som ble lansert..

Teste farvannet og tidlig markedsføring

Når man lager noe på nett, enten det er et intranett, en ny nettside eller en tjeneste som valgprat.no, så ønsker man at flest mulig relevante personer skal bruke det man lager. For å få til dette, må følgende være på plass:

1. Et godt(greit) produkt/tjeneste
2. En tilgjengelig og synlig tjeneste
3. Oppmerksomhet

De 2 første punktene blir i stor grad dekket ved utviklingen av selve nettstedet. at bloggerne skriver godt innhold og at vi følger webstandardene. Dermed gjenstår kun “oppmerksomheten”. Folk har begrenset med tid og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg oppmerksomhet!

Markedsføring på Twitter og e-post

For å få litt oppmerksomhet registrerte vi en Twitter-konto ved navn Valgprat. Vi brukte noen timer på identifisere personer på twitter som var interessert i politikk. Vi fulgte disse brukerne og i løpet av kort tid , så hadde Valgprat på Twitter 432 followers. Dette er på grensen til Spam, men ingen klagde og vi fikk positive tilbakemeldinger. Kanskje det er lov å forstyrre folk som liker å bli fulgt(dvs. folk som bruker Twitter)?

I tillegg til Twitter-arbeidet, opprettet vi en imidlertidig side hvor vi gjorde det mulig for interesserte å registrere e-postadressen sin. På denne måten bygde vi en e-posteliste med over 150 personer. Vi brukte gratisversjonen fra Campaignmonitor til å samle e-postadresser.

Lanseringsplan

Vi lanserte tjenesten med kl.00.01 tirsdag 21.april 2009. Vi sendte ut en lanseringsepost tidlig på tirsdag morgen til de 150 forhåndsregistrerte. I tillegg fulgte vi noen av tipsene i lanseringsplanen som vi har skrevet om i et tidligere innlegg. Du får tilsendte Valgprats lanseringsepost ved å skrive inn e-postadressen din i skjemaet nedenfor:

Veien blir til mens man går

Når man jobber med webutvikling, lønner det seg å bli vant til at ting endrer seg underveis. Siden mye endrer seg underveis, så er det vanskelig å estimere hvor mye tid det vil ta. For å lage en ny tjeneste, anbefaler jeg følgende prosess:

1. Utforsk hva som finnes av relaterte nettsteder.
2. Idenfiser engasjerte bloggere / brukere.
3. Kom opp med en ide – test – Velg en retning
4. Lag noen enkle skisser med Axure eller andre prototypeverktøy
5. Test skissene på engasjerte bloggere og få innspill. Ikke vær redd for endringer underveis
6. Gå igjennom skissene med utviklere, designere og andre i fellesskap
7. Samle e-postadresser så tidlig som mulig. Vi brukte Campaignmonitor til å samle adresser
8. Implementer som et helvete. (ref: Webstrategi og internettstrategi)
9. Få på plass verktøyene(Google Analytics, Webmaster Tools, etc)
10. Kutt bort funksjonalitet hvis det forsinker lansering.
11. Skaff oppmerksomhet

Implementer som et helvete

Spennende ting er på gang med Valgprat.no og utviklingen fortsetter. Om kort tid vil det komme ny funksjonalitet og utvidet oppmerksomhet som vil gjøre det enda enklere for dyktige politiske bloggere å få frem sitt budskap til et stadig større publikum.

Vi håper dette innlegget har vært interessant og at det gir inspirasjon til å skaffe oppmerksomhet gjennom å utvikle spennende og nytenkende webapplikasjoner istedenfor(eller i tillegg til) å kjøpe oppmerksomhet(les: reklame) i tradisjonelle mediekanaler(offline og online). Uansett så er det meget tilfredstillende å lansere noe man har jobbet lenge med – en suksesshistorie på nett?

Har du en politisk blogg? Registrer deg på Valgprat.

Disclaimer: Valgprat.no er et hobbyprosjekt satt sammen av Karl Philip Lund og Christian Johansen. Begge to jobber i IXD.