Ingen liker dårlig web – og vi vil gjøre noe med det!

Tanken er at hvis vi tar tak i de dårligste og løfter dem til et anstendig nivå, så vil gjennomsnittet bli bedre. Men for å finne de dårligste nettstedene trenger vi hjelp!

I første omgang vil vi at du nominerer dine kandidater, og du må gjerne nominere deg selv. Det er ikke nettsteder ala Arngren vi er ute etter, men de nettstedene med størst reelt forbedringspotensial.

Når vi har samlet en god bunke vil vi så lage en avstemming der du kan være med å kåre de aller verste.

De to verste får gratis opplæring

Vi er som nevnt lei av dårlig web. Derfor gir vi de som skårer dårligst i avstemmingen en opplæringspakke som består av

1. en halv dags “kuttisme-workshop” der vi går igjennom de verste problemområdene.
2. gratisplasser på konferansen FRONTEND 2010 den 1 og 2 september, slik at de kan lære seg hva som er mulig å gjøre når webdesign og god kode spiller sammen.
3. Paul Boags geniale bok “Website Owners Manual – The secret of a successful website“
4. (Vi vurderer å inkludere “a good spanking” i opplæringspakken, men må se an kandidatene først …)

Anslått verdi av pakken er ca 25 000 kroner.

PS: Alle som nominerer er med i trekning av en liten overraskelse.
PS2: Som nybakt pappa har jeg allerede forhåndsnominert NAV. (#PappapermFAIL)

1. Vise hvordan deling i twitterstrømmen kan påvirke fokus og endre holdning
2. Sette  fokus på web-tilgjengelighet for ulike grupper funksjonshemmede
3. Motivere diskusjon, informasjonsdeling og konstruktiv framdrift

Streng stabukk klarte å twitter-påvirke meg

Twitterstrømmen er full av forskjellige mennesker. Et fåtall skiller seg ut ved en særpreget tone som ikke alltid fremstår like positiv.  Én person har ligget i dette grenselandet og jeg må nok innrømme at jeg til tider har vært millimetre fra å blokke ham. Inntill jeg begynte å lytte til det han sa. Da ble budskapet hans interessant. Navnet hans er Fredrik Eide Nilsen/ @fenilsen. Han er rett og slett en streng stabukk som kontinuerlig twitrer og blogger om tilgjengelighet på web. Hans særegne stil og form gjør ham  - i mine øyne – til en tilgjengelighetens Dirty Harry. Omdiskutert. Likt av noen. Mindre likt av andre.

Web-tilgjengelighet for funksjonshemmede

Da jeg kikket nærmere på dette fant jeg ut at grupper med følgende utfordringer har problemer med tilgjengelighet til nettsteder:

• Visuelle utfordringer
• Hørselsbaserte utfordringer
• Motoriske utfordringer
• Kognetive utfordringer

Her er noen eksempler på hva som kan gjøre det enklere for disse gruppene:

• Funksjonshemmede kan trenge tastatursnarveier (motorisk)
• Svaksynte kan trenge variert skriftstørrelse (visuell)
• Dyslektikere kan trenge opplesning av tekst (kognitiv)
• Fargeblinde kan trenge tydelige kontraster (visuell)
• Hørselshemmede kan trenge teksting av film (hørselsbasert)

>> Hos webaim.org kan du lese mer om dette

>> Her er W3C rettningslinjer: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG)

I forbindelse med denne bloggposten har jeg kikket etter norske nettsteder som dekker behovet for alle disse gruppene. Det beste nettstedet jeg har funnet er blindeforbundet.no. De har en egen tilgjengelighetserklæring. På denne siden kan du lese mer om dette.

En annen side som skiller seg ut er den lettleste nettavisen klartale.no. Her har de en (tilsynelatende) god funksjon for tekstopplesning. Dette inkluderer at html-taggingen er tilpasset for dette. Her tilbys det funksjon for personlige tilgjengelighetsinnstillinger som huskes når brukeren kommer tilbake.

Har du eksempler på norske nettsteder som er dyktige på disse områdene?
Flott om du bruker kommentarfeltet og forteller om disse!

Hva så – hva nå?

Web-tilgjengelighet er et område som er lovfestet og/ eller lovfestes med virkning fra neste år. Herom strides enkelte. Jeg er ingen ekspert på jussen og ser det heller ikke som mitt fokus. Tror heller ikke det er hensiktsmessig å bruke mye tid på dette – akkurat nå.

Mitt fokus er at offentlige nettsteder og nettbaserte kampanjer bør tilrettelegges for gruppene som sliter med visuelle -, hørselbaserte -, motoriske – og kognitive utfordringer. Dette handler om deltakerdemokrati og burde være en selvfølge som så mye annet viktig i landet vårt.

Selv er jeg ikke så opptatt av hva kommersielle nettsteder gjør og vil nok hevde at markedsførere må få velge sine egne målgrupper og virkemidler for å nå disse.

Vinklet pragmatisk  tror jeg det kan være smart å være pioner på dette området. Både for kunde og byrå.

//

Hva mener du?

Har du innspill?

Flott om du bruker kommentarfeltet og deler med oss andre:

Det finnes en del norske og internasjonale omtaler om produktet som du kan lett google deg til. Dette er bare min subjektive opplevelse og ikke ment som noe mer enn det.

Toys for boys… and girls?

Jeg bor sammen med fire jenter som er 4 måneder, 6 år, 13 år og 36 år. Når jeg åpnet den fine esken til iPad hjemme ble den mottat med generelt skepsis. Borsett fra 6 åringen som bare sa Kuuuult!.

De andre jentene var mest opptatt av; baby smokken, prisen av iPad, og om jeg kunne hatt brukt pengene på noe mer fornuftig. Disse er vel kjente reaksjoner til nye produkter og innovasjon generelt.

Jeg fikk ikke mulighet til å leke litt med det med en gang. Desverre måtte jeg være voksen man og gjør det voksen man gjør på en vanlig mandag; lage middag, hjelpe med lekser og trøste minste man som var både sulten, trett og trengte ny bleie samtidig.

Apples uovertrufne brukervennlighet

Hva skjedde med den stakkars iPaden da? Ble den stående alene?.

Vel 13 åringer begynte å sjekke opp hennes favoritt nettsiden for tiden, Facebook. Hun surfet litt rundt og lekte seg litt. Det så ut som hun hadde brukt iPaden hele livet sitt. Trengte hun hjelp med grensesnittet? Nope.

6 åringer brukte den første sjansen hun fikk, til å ta iPaden fra store søsteren til å sjekke ut Real Racing HD. Hun hadde aldri spilt den før, men hun kunne bare spille det som hun hadde ikke gjort noen annet i hennes 6 års langt liv. Apples uovertrufne brukervennlighet.

iPaden hadde funnet sitt plass i huset raskere en microwaven og grandiosaen hos en 19 åring.

Hva med 36 åringen? Hun syntes at iPad så fint ut men ikke noe mer. Mac mini kan være noe for henne.

Etter hvert gikk barna endelig til sengs. Jeg satt i sofa. Satt med iPaden på fanget og… de neste to timer ble en total digital opplevelse.

Etter min mening, har Apple kommet med et produkt som, mest sannsynligvis, kommer til å endre den måte vi konsumerer web innhold hjemme eller når vi er på ferie. Men jeg kan ta feil.

Kjøp eller ikke kjøp?

Bør alle kjøpe den? Kansje ikke. Kommer mange til å kjøpe den i 2010-11? Helt kart.

Hvorfor det? Den er sexy, fin å se på, ta på og man kan bruke den til mye moro.

Produktet er hypet som hvert eneste Apple produkt. En del “Innovators? har allerede bestilt. Early adopters kommer til å bestille til sommeren. “Laggards? kommer til å si noe slik om 2-3 år: “æ skal kjøpe meg en iPad æ og. Det skjer gang på gang.

Skal iPad ersatte andre hardware? Jeg tror ikke det og det er ikke poenget heller. Du kommer til å bruke iPhonen og laptopen din fremdeles. Man kommer til å bruke de forskellige maskinene (iPad, iPhone og Macbook) etter behov, takket være synkroniseringen med iTunes. Du kommer til å bruke iPhone og laptopen mindre og kansje ser mindre på TV vil jeg tro.

Jobb og underholdning smelter sammen. Google sier “Du kan være seriøs uten dress? og “Du sitter ikke alltid på kontoret ditt når du trenger et svar?. Apple tar dette en skritt videre. Du kan sitte i sofa i pysjamas, jobbe litt, chatte litt, se på video ha det litt gøy. Med andre ord… Why not mix business with pleassure?

Trengte jeg iPaden? Selvfølgelig ikke. Trenger jeg den fremover? you bet! Jeg gleder meg til mange sofa surfe kvelder. Det ser ut som jeg kan komme til å trenge flere av dem.

Har du hatt din første iPads opplevelse? Hører gjerne om den.

Jeg har nettopp lest “The smashing book“ (2009). Boken er skrevet av folka bak The smashing magazine. The smashing magazine er kanskje et av de mest interessante prosjekter innen webdesign som har kommet de siste årene. For dere som ikke kjenner til denne boken er det sagt følgende “The Smashing Book is a printed book about best practices in modern Web design?.

Boken kommer ikke med noe revolusjonerende nytt, men har mange interessante temaer. Har du lest “Don´t make me think” og “The elements of user experience” kommer du til å nikke gjenkjennende til en del ting, men The Smashing Book kommer med en del gode nye eksempler.

Kapitlene “Design to sell? og “Usability principles for modern websites” likte jeg veldig godt. Design to Sell viser til den velkjente salgsmodellen AIDA, og forklarer hvordan man kan gjøre det enklere for dine kunder å handle hos deg. Noen av disse prinsippene er hentet fra boken Call to Action, en bok som først og fremst er rettet mot markedsførere. Men i The Smashing Book er endelig disse prinsippene også rettet mot designere.
Dette temaet har det også vært skrevet om i Kuttisme allerede i desember 2008 http://www.kuttisme.no/2008/09/15/call_to_actio/.

Som sagt er dette et tema som det har blitt referert til og skrevet mye om før, men en god ting kan sjelden sies for ofte. Jeg opplever til stadighet i prosjekter at det er alt for lite eller ingen fokus på hva målet med nettstedet egentlig er. Dette kan virke som en selvfølgelighet for alle som jobber til daglig med dette i bransjen. Men det er overraskende hvor lite bevisst eierne av nettsidene er på at de kan tjene penger og bygge merkervare på denne kanalen.

Har du lest til det refererte innlegget i Kuttisme kan du hoppe over neste avsnitt og fortsette på “13 aktiviteter fra Design to sell-kapittelet som hjelper dine kunder til å kjøpe noe fra ditt nettsted.

AIDA eller AIDA-S
En svært populær tilnærming til salg kalles AIDA, som står for “Attention, Interest, Desire, Action and Satisfaction. AIDAS er en guide til å strukturere salgstriks. I alle salgstriks er målet å lukke salget. Når du nærmer deg slutten på din salgsprosess skal du få din potensielle kunde til å bli en kunde i kjøpsmodus, og når kunden er i kjøpsmodus må du sørge for at han kan klikke på knappen “Send bestilling”. AIDA metoden som først og fremst er rettet mot en standard fysisk salgstrakt kan også konverteres til salg på nettet, hvor nettsiden, i stedet for selgeren, spiller nøkkelrollen i salget.

Trinn1 – Attention
Attention = oppmerksomhet. Dette er spesielt viktig for nettsteder på grunn av hastigheten som potensielle kunder har når de surfer på nettet. Du har bare et kort øyeblikk på å fange deres oppmerksomhet, og du må holde den lenge nok for å kunne lukke salget. Det første øyeblikket er helt avgjørende fordi resten av salgsprosessen vil bli ubrukelig dersom den potensielle kunden forlater nå.

Hva kan du gjøre for å fange oppmerksomhet?

Forklar hvordan produktet eller tjenesten vil gjøre den besøkendes liv bedre
Gjør det på en konsis måte
Gjør det klart hvorfor ditt produkt er viktig for dem

Trinn 2 og 3 – Interest og Desire
Dette er den delen som selger produktet. Hvis du har gjort en bra jobb på oppmerksomhetsfasen, er tiden inne for å backe dette opp ved å fange deres interesse. Klart og konsist forklarer du hva produktet gjør, og hvordan det vil gi de besøkende virkelig verdi.

Hvordan skal du få kunden til å ønske seg dette produktet?
Det enkleste er ofte det beste. Fokuser på kundenytten. Snakk om de fordelene som produktet vil føre til hos kunden.

Trinn 4 – Action
På dette stadiet må du lukke salget, så oppfordringen til handling er helt avgjørende. Hvis du skal selge et produkt må du invitere kunden til å kjøpe det og fortelle dem hvordan de kan betale for det. Hvis produktet er en web-app eller en tjeneste, inviter den besøkende til å registrere seg. Folk som er villige til å kjøpe trenger bare den siste bit av retning på hvordan de skal betale eller registrere seg. De som fortsatt sitter på gjerdet trenger bare den siste lille push.

Trinn 5 – Satisfaction
Å få kunder er flott, men å få dem til å komme tilbake eller til å fortelle om ditt produkt til sine venner er enda bedre. Du gjør dette ved å sørge for at de er tilfredse med servicen du har gitt. Det betyr ikke at tjenesten eller produktet må være perfekt, men det betyr at du bør gi god kundeservice. Å løse kundeservice problemer er en fin måte å bygge opp en lojal kundekrets fordi det viser at din bedrift er til å stole på også når ting ikke går som planlagt.

“13 aktiviteter fra Design to sell-kapittelet som hjelper dine kunder til å kjøpe noe fra ditt nettsted”

1. Show the product and do it good

Når du er i en fysisk butikk har du mulighet til å se og ta på produktet. Det er kritisk at ditt nettsted gir en like verdifull opplevelse som den du kan få i den fysiske verden.

Bruk video.
Jeg har ikke tatt på en Ipad. Men Apple sine websider får meg til å drømme om at jeg sitter i sofaen hjemme og har en kjempeopplevelse med deres nye produkt.

2. Gjør det enkelt å skumme gjennom produktegenskapene

Å lese om produktets egenskaper kan være kjedelig for de fleste mennesker som ikke er utviklere. Sørg for at din besøkende kan “svelge”informasjonen. Bruk ikoner, “white space” og konsise headinger og kontrast.

3. Gifts make you want to reciprocate

30 Day trial? Kuponger og smaksprøver osv er kjente teknikker som vanligvis funker. Min datter elsker å gå til Centra på Høvik fordi hun får smaksprøver, og det gjør jeg også.

4. Monkey see monkey do

Når vi er usikre på om vi skal kjøpe noe føler vi oss tryggere når vi vet at andre vil synes vi er kule, smarte, pene osv om vi hadde hatt dette produktet, eller om noen anbefaler det. Derfor bruker Amazon og mange andre denne teknikken “Customers who bought this item also bought these”. Bruk mulighetene som finnes i sosiale medier for å maksimere dette.

5. Bruk bilder, symboler, film som underbygger produktets eller firmaets identitet

Dette trenger vi kanskje ikke å forklare nærmere.

6. Bruk alltid “Next Action”

Når skal du lukke salget? Du skal alltid lukke salget med de gode kjente “Call to Action” knappene; “Kjøp nå” “Send” “Ta kontakt”.

7. Urgency

Det er viktig å skape urgency når det er mulig. Kåre Garnes skrev et bra innlegg om dette for ikke så lenge siden på http://www.kuttisme.no/2010/03/19/urgency-hvorfor-og-hvordan-skape-urgency-online/

Å få en invitasjon fra Google wave var et privilegium. Det samme gjorde Google med gmail og Apple med iphone. Bruk dette med måte og vær alltid ærlig.

8. Pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd

Risiko er en vanlig show stopper. Kan de stole på din bedrift? Hva hvis produktet ikke funker eller kunden rett og slett ikke er fornøyd? Har du opplevd at et firma ga deg pengene tilbake fordi du ikke var fornøyd? Hva gjorde du da?

9. Let people try it

En av de beste måtene å selge et produkt på er å få kundene til å teste produktet. Er produktet bra vil de fleste som testet det også kjøpe det.

10. Betaler kunden for forsendelsen?

Gjør prosessen enkel og på en transparent måte.

11. Gjør det enkelt å ta et valg

Når kunden blir presentert for mange udifferensierte valg blir han paralysert. Kjøpsprosessen blir forsinket eller avviklet. Bruk design effektivt for å forenkle valget.

12. Gutenberg diagram

Hvor skal du plassere “Call to action” knappen

13. Gjør det enkelt to sign up

Sign up forms er en barriere. Ingen liker dem.
Spar brukerne for validering ved hvert felt.
Plasser feilmeldinger godt synlig ved det feltet som er feil, og sørg for at feilen kan rettes opp uten at han må fylle in alle feltene på nytt. Sørg også for at feil blir rettet opp før skjemaet blir sendt inn.

Konklusjon

De fleste nettsteder er ikke bygget for kunstens eller designeres skyld. De er bygget for å utføre en bestemt oppgave. Veldig ofte for å tjene penger. Direkte eller indirekte.

Hvordan vet du at din nettside hjelper dine kunder til å gjøre det de kom for å gjøre?

Hvert enkelt nettsted har sitt mål og er designet for å treffe en eller flere målgrupper. Hvordan kan du finne ut av hva som er best for din målgruppe? Brukertest! Juster litt og selg som bare f…!

Hvis du ønsker å lese mer, les The Smashing Book sider 212-233.

Linkbaiting, eller “lenkefisking” om du vil, er en av teknikkene du kan bruke for å få lenker inn. Det dreier seg for det meste om å lage så godt, facinerende, populært eller nyttig innhold at folk lenker til det og tipser andre om det. Konkurranser, kalkulatorer, morsomme videoer eller verktøy er typiske linkbait.

Gratis stockfoto som linkbait

Sverre Sjøthun, Norges kanskje smarteste lenkefisker, har nå utviklet et fantastisk “lenkeåte” for det norske stockfoto-firmaet Crestock.

Freebie er en plugin for WordPress som gir deg gratis bilder til bruk på bloggen. Ferdig installert ser det slik ut:

Her kan en søke etter bilder på en ganske avansert måte og legge dem til bloggen med en enkel “drop and drag”. Et nyttig verktøy for bloggere som ønsker å sprite opp bloggen sin med bilder som for eksempel dette:

Hvorfor er dette smart linkbaiting?

Plugins er ikke noe nytt, men de fleste plugins er nettleserplugins som ikke genererer linker oftere enn de gangene folk blogger om dem.

Freebie genererer imidlertid linker for Crestock hver eneste gang folk bruker den! Når bloggere bruker et bilde fra Freebie går det automatisk to linker til det lille Bodø-firmaet. En til forsiden og en til bildet som er brukt.

I tillegg får Crestock brandet seg på alle bildene folk bruker. Dette fungerer altså både som lenkebygging, produktplassering og branding. Suverent!

Hva kan vi lære?

Det er alltid vanskelig å overføre slike suksesshistorier til egen virksomhet, men det er et par poenger vi skal ta med oss:

Mullet marketing/Hockeysveismarkedsføring

Ikke hørt om Mullet Marketing?

Enkelt forklart dreier det seg om “Business in the front – Party at the back!” Eller å holde de “sprø” marketing-ideene adskilt fra kjernebusinessen. Det gjør det mulig å teste ut ideer og nye eller sære målgrupper uten å skitne til den faste inntektstrømmen.

Crestock har skilt ut Freebie til en egen nettside: www.freebieimages.com, og unngår dermed at den gratis pluginen stjeler fokus fra kjernebusinessen.

www.russensdag.no er et annet eksempel. Her er det Tusenfryd som henvender seg til en målgruppe som har helt andre verdier enn vanlige fornøyelsespark-gjester.

Freemium

Still spørsmålet: Hvordan kan vi gi bort produktet vårt gratis og likevel tjene penger på det?

Som regel ender dette opp i demoversjoner eller andre typer av “smaksprøver”.

Men ikke alltid. Google, for eksempel, gir bort Analytics slik at de kan tjene mer penger på Adwords. Google vet at PPC har høyere konverteringsrate enn annen trafikk, og skjønte tidlig at når folk enkelt kan se dette i analyseverktøyet, så vil de flytte mer penger til Adwords!

Det kan altså også være nyttig å spørre seg hvilke andre verktøy eller ting som vil få folk til å skjønne at de bør kjøpe tjenesten/produktet vårt.

Ta fighten!

Det må ha vært tøffe diskusjoner internt i Crestock og blant bidragsyterne/fotografene når Sverre foreslo “La oss gi bort bildene våre gratis!”

Det å gi bort kjerneproduktet sitt skal ikke være en enkel beslutning, men hvis en har ideer som Freebie er det verdt fighten. Og gode fighter skaper gjerne nye og bedre ideer.

Har du andre eksempler på gode linkbait/mullet marketing-ideer?

Jeg elsker folk som klarer å se hva som er viktig og hva som IKKE er viktig. Gerry McGovern er en av disse.

I videoen du ser under forteller han om de 3 viktigste fokusområdene for å lykkes på web:

1. Søk: Søket på siden din bør helst levere gode resultater, og presentere resultatene på en god måte. Noe mange glemmer er hva brukeren får servert når det er null treff på søket.
2. Navigasjon: Det spiller ingen rolle hvor godt innhold du har – hvis ingen finner det har det ingen verdi. Det å bruke tid på å utvikle og forbedre interaksjonsdesignet og ikke minst ordvalget i navigasjonen er noe av det smarteste du gjør.
3. Oppdatert innhold: Ikke la det gamle utdaterte innholdet ditt stjele oppmerksomheten fra det nye, “freshe”. Det ligger mye gammelt ræl rundt omkring på nettet. Fjern det!

Her kan du høre den irske web-guruen oppsummere disse poengene på et seminar om offentlige nettsteder (Hvis du vil høre mer av Gerry: Skynd deg og meld deg på neste ukes Webdagene!):

Sånn for ordens skyld: Kuttisme er dypt involvert i Webdagene, og vi vil gjerne treffe leserne våre der!

• enten ringer du til flere (nye)  folk (cold calling) .It is a number game, ikke sant?  Jo flere du ringer, jo flere som kjøper
• eller så jobber du videre med de prospektene du allerede har, som du vet allerede er litt interesserte og prøver å få salget. Mao øke din konverteringsrate.

Om du skulle velge kun en, hvilke skulle det være? Om målet er å selge mest på den mest både tids- og kostnadseffektivemåte , da ville du valgt å bruke tiden på de eksisterende prospektene   (øke konvertreringsraten din), ikke sant? Det er jo en nobrainer.

Men allikevel velger mange å gjøre akkurat det motsatte på nett!

La oss se på et enkelt (og forenklet) eksempel som kan illusterere denne saken.

Nåværende (bunnlinje) på en fiktiv nettsted

• Trafikken: 1.000.000
• Konverteringsrate: 2%
• Konvertering (salg): 20.000
• Gjennomsnitt salg: NOK 100
• Total salg: NOK 2.000.000

Som nevnt før,  vi har et fast budsjett (NOK 100.000)  og to valg:

1. Bruke vårt budsjett til å kjøpe epostadresser og skaffe mer trafikk  (cold calling): “epost markedsføring“.
2. Videreutvikle nettstedet (bedre interaksjonsdesign og brukervennlighet) slik at vi øker konverteringsrate.

For å se hvilket tiltak som er mest lønnsom og kosteffektiv, særlig i disse finanskrise dager,  bruker vi ROI (Return Of Investment):

Netto gevinst = fortjeneste – investering

ROI = netto gevinst / investering.

1. ROI analyse: kjøpe mer trafikk (100.000 epostadresser)

Det ser ikke så dårlig ut, ikke sant? Med samme konverteringsrate (2%), får man 2.000 flere kunder og økt NOK 200.000 i salg, med en ROI av 100%.

2. ROI analyse: øke konverteringsrate (bedre interaksjonsdesign og brukervennlighet)

Men dette ser enda bedre ut

I “worst case scenario”  med en bitte liten  økning i konverteringsraten  (2,1%), får vi en ROI på 0%. Dvs at vi har dekket vår investering.

Men, allikevel, i det lange løp, viser det seg at  det beste er å fokusere på å øke konverteringsraten siden  dette bringer stadig eksponensiell mer inntekt hver eneste måned!! Det er ikke one-shot deal som kun å kjøpe mer trafikk.

1: “Jump in the fire” -> Go ugly early!

Denne perlen fra albumet “Kill’em all” sier det allerede i tittelen: hopp i det!

“Jump by your will or be taken by force – I’ll get you either way “

Det er alltid en risiko involvert ved å være tidlig ute, og jeg tror kanskje ikke det var sosiale medier og iphone-/ipadapplikasjoner James Hetfield tenkte på da han skrev tekstlinjen , men han har et poeng. Når en vet at en før eller senere må begynne å gjøre ting annerledes/ gjøre nye ting – er det bedre å hoppe enn å bli kastet ut i det.

Hvis du var av den sorten som ikke hadde noen tro på internett da det kom på banen, og som nå er skeptisk til sosiale medier – Lær av Metallica: Jump in the fire!

2: “Nothing else matters” – Den ultimate mission statement

Les dette verset som om det skulle vært en mission statement, eller et strategidokument fra en global ehandels-site:

trust I seek and I find in you
every day for us something new
open mind for a different view
and nothing else matters

Tillit, åpenhet og fokus. Hvem ville ikke jobbet i en slik bedrift?

Det kan også vris til å handle om webutvikling: Det å teste ut og prøve nye ting er den eneste måten å holde seg foran konkurrentene på er å hele tiden lære og være i forkant av ting som skjer.

Men den viktigste lærdommen fra Nothing Else Matters handler om strategi og strategiske planer:

all these words I don’t just say..

Strategi handler ikke om preik og dokumenter – men om å implementere som et h…

3: “Seek and destroy” – Finn målgruppen… og angrip!

Jeg liker egentlig ikke krigsmetaforene som gjennomsyrer markedsføringsspråket, men når en snakker om Metallica er det vanskelig å komme unna. Denne låten fra 1983 er intet unntak.

We’re scanning the scene
In the city tonight
We’re looking for you
To start up a fight

Det er søkt, jeg vet det, men dette er min favotittlåt av Metallica, så den måtte med! OG poenget blir stadig riktigere: Internett gjør det mulig å lete opp ellers vanskelig finnbare målgrupper. Det kan gjøres på flere måter:

• SEO / SEM – Noen målgrupper bruker søkemotoren aktivt for å finne produktene og tjenestene de er ute etter. Finn ordene de bruker, lag innholdet de etterspør og kjør på. (NB: Angrip med innhold, ikke med “SEO”)
• Sosiale medier – Noen målgrupper er mer opptatt av å snakke om produktene og tjenestene. Utvid nettverket ditt, finn nisjene og gi dem noe å snakke om!

avslutningsvis.. “Free speach for the dumb”

En coverlåt fra albumet “Garage, Inc.” (orginalt av Discharge)- som jeg alltid begynner å nynne når jeg irriterer meg over tullinger som slipper til i media, eller når jeg forviller meg ned i kommentarfeltene på VG og Dagbladet.

“Free speach for the dumb” … Vi liker det kanskje ikke, men det er vel en av de viktigste grunnverdiene vi har?

Mer info her: Webstrategi – lynkurs (Nyere blogg om hvordan du praktisk kan gå frem i strategiarbeidet)
——–
Er du like uheldig som meg og ikke har billett til konserten i kveld? Trøst deg med dette klippet fra den legendariske “Cliff’em all”-videoen:

Om Metallica i Dagbladet
Metallica-katalogen

Hastighet går aldri av moten

37 Signals sier ofte at de satser på faktorer som aldri går av moten. Hastighet (sammen med effektivitet og brukervennlighet) er en av disse faktorene. Hastighet i systemer er ikke noe man skulle ønske man hadde mindre av om ett eller ti år.

Hastighet i respons til brukeren er veldig viktig. Hvis ikke brukeren mottar svar fra systemet i den hastigheten man forventer, kan de tro at systemet har hengt seg eller at noe er galt eller ødelagt.

Menneske-maskin

Når det kommer til tilbakemeldinger, forholder vi oss til maskiner på samme måte som til mennesker. Så for å forstå betydningen av hastighet lettere, se for deg en hver interaksjon som en samtale mellom deg og et annet menneske.

Ved å gjøre interaksjonen mennesklig er det lettere å forstå hvorfor man blir oppgitt av trege systemer. Spør du et systemet om noe du definerer som ‘enkelt’, forventer du et kjapt svar tilbake – akkurat som med mennesker. Jo lengre tid du må vente, dess tregere og dummere oppfatter du systemet.

For raskt?

Se for deg at du spør en venn hva du burde gjøre i en vanskelig situasjon, og vennen svarer på et halvt sekund. Du blir irritert fordi vennen oppfører seg likegyldig til spørsmålet. Hvis hastigheten på systemet oppfattes som for raskt, kan man tro at det som ble utført ikke var presist nok eller feil. Eksempel: installasjon av et Adobe-program tar fem sekund

4 varianter av hastighet

I boken “Designing and Engineering Time” definerer Steven C. Seow fire varianter av hastighet:

Instant (0.1-0.2 sekunder)

Eksempel: Ved å dra en scrollbar forventes øyeblikkelig hastighet – akkurat som man beveger noe i virkeligheten.

Immediate (0.5-1 sekunder)

Eksempel: Hastigheten det tar å vise et nytt foto i et album. Her forventes tilbakemelding inne ett sekund fordi dette sees på som en ‘operasjon’ i forhold til å scrolle.

Continuous (2-5 sekunder)

Nå er vi inneforstått med at datamaskinen må ‘tenke’, oppgaver som tar tid. Her burde du begynne å vise grafikk for å synliggjøre tiden prosessen tar, og hvor lenge det sånn ca. er igjen. Eksempel her vil være å laste inne dokumenter, hente små filer – middels lange oppgaver.

Captive (7-10 sekunder)

Her strekkes brukerens tålmodighet – oppgaver som tar over ti sekunder vil gi brukeren mulighet til å gjøre andre ting imens oppgaven utføres. I tillegg til en grafisk visning av tiden, er det her viktig å opplyse i tid hvor lang oppgaven vil være – og muligens hva slags oppgaver som utføres.

Estimér tid og informer brukeren

Hvis en interaksjon tar over 5 sekunder, altså i spennet ‘Captive’ og utover, er det viktig at du informerer brukeren om hvor lang tid oppgavene vil ta, og muligens hva slags oppgaver som skal utføres. Det er ikke alltid nødvendig for en bruker å vite alle oppgaver som skal utføres, men tidsestimering er veldig viktig.

Ta ‘oppfattet hastighet’ i bruk

Når du designer et brukergrensesnitt, spør deg selv “Hva slags hastighet vil forventes her?” – øyeblikkelig, hurtig – eller en grundig lang prosess. Hvis prosessen er lang, forklar og vis godt – hvis prosessen er kort, trenger du ikke vise noe annet enn resultatet, evt. bruk en kort animasjon fram til resultatet.

Jeg var nylig i New York og ble gledelig overrasket over det jeg trodde var Norgesreklame på hotell-TVen; Et skip gled inn i en solfylt fjordåpning, og en vakker røst oppfordret …

– “Visit The Land of the Midnight Sun … (pause)… Alaska.”

ALASKA!?!?

Jeg fikk kaffen i vrangstrupen der jeg satt og nasjonalromantiserte.

– Hva er det de innbiller seg?!
Nå er det nok midnattsol der borte også, men det er fremdeles Norge som er The Land of the Midnight Sun. (Eller er det jeg som er blitt for nasjonalistisk? …)

Norge må eie merkevaren “Midnight Sun” – også i Google!

Siden du leser kuttisme så vet du antagelig hvor viktige inngående linker er for å komme høyt i Google og andre søkemotorer.

Per i dag ligger Visit Norway – som skal ivareta våre nasjonale turistmerkevarer – på 120. plass på google.com for søket “midnight sun”. For “Land of the Midnight Sun” er vi ikke synlig i det hele tatt.. Det er for dårlig. (Kilde: Rank Checker fra SEOBook)

Hvor mange inngående linker har de? Fredag 22. mai 2009 har Visit Norway 14 stusselige linker hvorav 12 er fra nettsteder de selv produserer…

Jeg foreslår derfor at vi som blogger / twitrer / lager nyheter på internett skriver om The Land of The Midnight Sun, eller ting som relaterer seg til dette og linker til Visit Norway sine midnattsolsider.

Bli med på dugnad for The Land of The Midnight Sun

Hvordan kan du bidra?

1. Skriv om noe der det er naturlig å linke til den nettsiden – Reise, lyse netter, Norge, feriemål osv. På Visit Norways side forteller de om golf i midnattsol. Andre aktiviteter en kan gjøre på lyse netter?
2. Link til URL-en http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/The-magical-midnight-sun/
3. Bruk “Midnight Sun” eller “Land of the Midnight Sun” i lenketeksten.
4. Spre ordet!
   • Kjenner du noen i et reisebyrå eller et flyselskap, tips dem om denne merkevaredugnaden(alle som driver med turisme i Norge vil dra nytte av dette)
   • Kjenner du andre som skriver om reise- eller midnattssol-relaterte emner? Tips dem også!
   • Tweet om kampanjen!
   • Link til Visit Norway og kampanjen på Facebook
   • Bli fan av The land of the Midnight Sun på Facebook

Gjør det nå!

Sola ligger allerede over horisonten nordpå og ferieplanene er snart lagt…. Det haster å få satt Norge på midnattsolkartet!

The Knights of the Midnight Sun

Tweet til @kaaregarnes eller kommenter her med en link til artikkelen du lager, så setter vi deg og firmaet eller bloggen din på listen over “The Knights of the Midnight Sun”:

The Knights of the Midnight Sun:

• @kaaregarnes
• NTNU
• SAS – Scandinavian Airlines
• Hurtigruten
• @philiplund
• Per Øyvind Moen
• Mr. Nilssen – Unlimited
• @misund
• @millarosa
• @hanspetteraalmo
• @idaAa
• @aregh
• @norum
• @HenrietteHoyer
• @itsameyer
• @hansenthomas
• @geirwaaler
• @annesigne
• @alftore
• @westerheim
• @palert
• Making Waves
• Misund
• www.tvitre.com
• Multikanalvennlighet v/Torstein Risnes
• @nidijell
• @Boaen
• @askorstad
• Dagbladet
• @AuthScandinavia
• @karlolav
• @robbymacbeath
• @aupet
• @kennethdreyer

Disclaimer: IXD jobber IKKE med Visit Norway, men vi jobber med Hurtigruten og med Visit Troms, som snart vil ha et fantastisk nytt nettsted.

Et lite søkemotoroptimaliseringstips

Søkemotorene liker ikke URL-er som har mer enn 4 kataloger/underkataloger (Visit Norway har 7 !!!)

Kanskje de burde endre fra:
http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/The-magical-midnight-sun/
til:http://www.visitnorway.com/The-magical-midnight-sun/

Er det andre SEOtips Visitnorway bør merke seg?