Denne videoen illustrerer ny forskning og gir gode råd om hvordan vi kan bygge organisasjoner som er mer motiverende å jobbe i.

Nyt den!

Søkeloggen

Google Analytics gir deg tilgang til hvilke ord besøkende som benytter nettstedssøket bruker, men det krever at du setter det opp fordi det er ikke satt opp direkte. Informasjon om hvordan du setter den opp finner du på http://www.google.com/support/analytics/bin/topic.py?topic=12626

Når du har satt opp søkerapporten til å fungere, går du til «Innhold» og «Nettstedsøk» i venstremenyen. Her får du opp denne rapporten:

Nå setter du i gang og finner hvilke ord dine besøkende søker etter. Gjør selv søk med ordene som brukes og se hvilke treff du får. Se til at treffene er relevante, og hvis de ikke er det må du jobbe med ditt interne søk og se til at treffene er relevante.

Sider som ikke mottar besøk fra søkemotorer

Sider som ikke mottar noen besøk fra søkemotorene er vel nærmest å regne som usynlig. Kanskje de mottar besøk fra direkte trafikk eller henvisende, men uten noe trafikk fra søk er det et tegn på at noe er galt.

Slik gjør du:

1) Gå først til «Toppinnhold» som finnes under menyen «Innhold».
2) Velg deretter «Pivot»-tabell borterst til høyre.
3) Velger «Medium».
4) Sorter kolonnen «organic» fra færrest til flest.

Der har du sidene dine som ikke mottar noe trafikk fra søkemotorene. Nå kan du velge å enten beholde de, men jobbe da med innholdet slik at de mottar mer trafikk. Eller så kan du slette siden og sette en 301-redirect på slik at du får henvist til en mer trafikkert side.

Sider med høyest bounce-rate

Finn sidene dine som har høyest bounce-rate.

Slik gjør du:

1) Gå inn på menyen «vanligste destinasjonssider».
2) Gå til «Avansert filter» nederst på siden og velg «Innganger». Sett filteret til «større enn eller lik» for eksempel 100 eller et annet tall som er relevant. Det viktige er at du kun får med sider med en viss trafikk.
3) Sorterer du sidene på «Transittstoppfrekvens».
4) Der har du sidene dine som er verst.

Da er det bare å sette i gang å arbeide. Valget kan være om du skal fjerne dem eller jobbe med innholdet slik at bounce-raten blir lavere. Men ha i bakhodet at høy bounce-rate ikke alltid er feil. Mange blogger har typisk høy bounce-rate fordi brukerne går inn og bare leser siste innlegg før de går ut igen. Du må selv vurdere intensjonene brukerne dine har på den aktuelle siden.

Har du andre analyser som gir rask effekt?

-

Kriterier

Ved å søke fram og gå inn på samtlige av ministrenes og departmentenes twittersider, kunne jeg se på følgende kriterier (per 21. august 2010):

• På Twitter? Ja/nei
• Partitilhørighet
• Startdato for første tweet
• Antall som følger ministeren/departementet
• Antall ministeren/departementet følger
• Antall lister som følger ministeren/departementet
• Antall tweets ministeren/departementet har publisert
• Nettadressen til ministerens/departementets side på Twitter
• Ministerens/departementets første tweet
• Ministerens/departementets profiltekst

I kuttismens navn velger jeg å gå raskt gjennom hovedfunn.

Her finner du hele underlaget (Excel 97-2003). Tanken er å følge opp denne bloggposten.

.

Er på Twitter?

Av våre 20 ministre er følgende på Twitter:

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen, Audun Lysbakken, Trond Giske, Liv Signe Navarsete, Lars Peder Brekk (noe usikkert pga uklar profil), Erik Solheim, Rigmor Aasrud, Magnhild Meltveit Kleppa og Sigbjørn Johnsen.

Følgende ministre er, per 21. august 2010, ikke på Twitter:

Grete Faremo, Knut Storberget, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, Anniken Huitfeldt, Hanne Bjurstrøm, Lisbeth Berg-Hansen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Terje Riis-Johansen og Tora Aasland.

Av våre 18 departement er følgende på Twitter:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet.

Av våre 18 departement er følgende, per 21. august 2010, ikke på Twitter:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kulturdepartementet.

.

Partitilhørighet

.

Det noe overaskende at over halvparten av Ap-ministrene ikke er representert på Twitter. Spesielt overaskende er det at kulturminister Anniken Huitfeldt ikke er på.

Departemenetene er godt representert. Her overrasker det meg at Kulturdepartementet, på linje med ministeren, velger bort Twitter.

Ministrene følger og følges av

1. Jens Stoltenberg  følges av 32098/ følger 28582
2. Jonas Gahr Støre følges av 13751/ følger 12759
3. Kristin Halvorsen følges av 6735/ følger 4908
4. Audun Lysbakken følges av 4109/ følger 1372
5. Trond Giske følges av 3557/ følger 2243
6. Liv Signe Navarsete følges av 2046/ følger 1731
7. Lars Peder Brekk følges av 58/ følger 0
8. Erik Solheim følges av 815/ følger 3
9. Rigmor Aasrud følges av 615/ følger 25
10. Magnhild Meltveit Kleppa følges av 465/ følger 7
11. Sigbjørn Johnsen følges av 36/ følger 1

Forholdet mellom antallet ministrene følger og antallet som følger dem er, med noen få unntak, overraskende bra.

Departementene følger og følges av

1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følges av 1980/ følger 1402
2. Statsministerens kontor følges av 1458/ følger 139
3. Justis- og politidepartementet følges av/ følger 1334    397
4. Helse- og omsorgsdepartementet følges av 1108/ følger 961
5. Samferdselsdepartementet  følges av 943/ følger 151
6. Kunnskapsdepartementet følges av 893/ følger  550
7. Finansdepartementet følges av 851/ følger  33
8. Forsvarsdepartementet følges av 725/ følger 811
9. Utenriksdepartementet følges av 640/ følger 24

Det overrasker meg spesielt at det er så få som følger departementene.

Ministrenes første tweet/ antall tweets

1. Audun Lysbakken: 24. april 2009/  677
2. Kristin Halvorsen: 3. august 2009/ 447
3. Jonas Gahr Støre: 10. august 2009/ 388
4. Jens Stoltenberg:   30. mars 2009/ 375
5. Liv Signe Navarsete: 24. juni 2009/ 79
6. Rigmor Aasrud: 4. april 2009/ 57
7. Trond Giske:  25. mai / 38
8. Magnhild Meltveit Kleppa: 13. august 2009/ 13
9. Erik Solheim: 18. august 2010/ 8
10. Sigbjørn Johnsen: 20. oktober 2009/ 6

Departementenes første tweet/ antall tweets

1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet: 26. februar 2009/ 447
2. Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker: 15. april 2009/ 434
3. Helse- og omsorgsdepartementet: 27. februar 2009/ 402
4. Utenriksdepartementet: 7. desember 2009/ 348
5. Justis- og politidepartementet: 6. februar 2009/ 344
6. Samferdselsdepartementet: 15. mars 2009/ 326
7. Statsministerens kontor: 18. juni 2009/ 245
8. Forsvarsdepartementet: 30. mai 2009/ 226
9. Kommunal- og regionaldepartementet: 5. juni 2009/ 168
10. Kunnskapsdepartementet: 10. juni 2009/ 156
11. Arbeidsdepartementet: 8. april 2009/ 123
12. Nærings- og handelsdepartementet: 8. februar 2009/ 121
13. Finansdepartementet:  20. april 2009/ 107

Her kan du følge ministrenes og departementenes twittersider

>> Twitterliste som følger ministrene og departementene som, per dags dato, er på Twitter

//

Har du innspill til del 2 av denne bloggposten?

//

Her finner du hele underlaget (Excel 97-2003).

Det tas forbehold om skrive- og punsjefeil.

I tillegg vet vi at Youtube er den nest største søkemotoren, og at sider med video konverterer bedre.

-> Så du bør altså begynne å utvikle videoinnhold!

Spre videoene til flere nettsteder

TubeMogul har en en tjeneste som heter OneLoad som lar deg laste opp videoen til 25 ulike nettsteder på en gang. En nedstrippet versjon av tjenesten er tilgjengelig gratis, men hvis du vil ha mer kontroll på innholdet og kunne gjøre analyse og optimalisering anbefaler jeg kjøpeversjonen.

Vet du om andre lignende tjenester? Fortell!

For en stund tilbake skrev jeg en kort intro om de mest brukte verktøyene når det gjelder sosiale medier “Verktøykassa” – for bruk av sosiale medier.

Jeg registrerer at det er flere som etterlyser informasjon om gode overvåkingsverktøy for sosiale medier.

Jeg tenkte derfor at jeg kunne kompletere min “Verktøykasse” med flere overvåkningsverktøy, for de som kunne være interessert.

Hva bruker man disse verktøyene til?

* Lytte om hva som blir sagt om din bedrift, dine konkurrenter eller din bransje.

* Måle og analysere disse samtalene

* Skape dialog og engasjement. Her kan man reagere på både positive og negative samtaler og bruke dette videre for å forbedre din bedrift.

Her er en oversikt over både gratis – og betalte tjenester:

Wiki Social media Monitoring Tools

Jeg er sikker på at det finnes flere enn dette og at det vil komme flere til etter hvert.

Når man leser forskjellige omtaler rundt omkring virker Radiant6, Melwaters Buzz og Trackur som de beste blant de betalte utenlandske tjenestene.

Det finnes noe norske betalte varianter som Penetrace, Integrasco og den svenske Notified. Jeg har ikke erfaring med disse men har hørt dem omtalt fra noen brukere og de virker fornøyd. Desverre er ikke prisen på de nordiske verktøyene i den rimeligste klassen.

Man sier at “det beste i livet er gratis”. Jeg anbefaler derfor å teste gratis løsninger før man investerer i dyre løsninger. Av gratis løsninger anbefaler jeg følgende (jeg har testet alle disse).

* Google Alerts, Blogsearch og Analytics

* Twitter search

* Addictomatic

* Twazzup

* Socialoomph

* Trendistic (formerly Twist)

* Collecta

* TweetBeep

Etter min mening er det viktig at du definerer hva som er det viktigste for deg og din bedrift å måle.

Jeg anbefaler, for de som er spesielt interessert i emnet, følgende tre artikler om overvåkningsverktøy.

12 Social Media Monitoring Tools Reviewed

10 Social Media Monitoring Tools to Monitor Your Brand’s Performance And Results

Best Social Media Monitoring Tools

Hva med deg, har du noe gode tips på et killer overvåkningsverktøy som dekker det meste og som ikke koster mer enn det smaker?

Hvordan kartlegge og definere innhold

Det finnes en rekke velprøvde metoder for å gjøre dette arbeidet. Her har jeg listet opp de jeg bruker for å få oversikten:

1. Gjør deg kjent med dagens innhold
   Hva finnes av innhold i dag? Er det åpenbare mangler eller utfordringer? Er det noe som fungerer godt og bør videreføres? Kan noe slås sammen? Klarer organisasjonen å vedlikeholde innholdet? Er det for mye innhold? Understøtter det som er der i dag organisasjonens mål og strategi?
2. Se på ord og begreper
   Se på søkelogger, både interne og eksterne. Hvilke begreper bruker brukerne? Finner de det de leter etter?
3. Trafikkdata
   Hvordan navigerer brukerne? Hva ser de etter? Hvor faller de bort? Hvor kommer de inn?
4. Brukertest
   Kjør en bruketest på dagens nettsted. Dette vil gi deg en god feedback på hvilke utfordringer nettstedet sliter med. Samtidig vil det gi deg svar på hva som fungerer godt og etter intensjonene.
5. Bruk organisasjonen
   Ta i bruk organisasjonen, det er der kunnskapen og erfaringen sitter. Bruk epost, kall inn til et arbeidsmøte eller bruk et prosjektverktøy og be alle komme med innspill til innhold. Oppfordre til nye ideer og kreative tanker. Ikke sett noen begrensninger. De ansatte har ofte irritert seg over mangler eller tenkt på hva som burde vært annerledes. En sekundær bonus er at involvering bidrar til engasjement og eierskapsfølelse til nettstedet og arbeidet rundt det.
6. Filtrer og prioriter
   Kjør et arbeidsmøte med et mindre utvalg – en definert prosjektgruppe. Bearbeid innspillene sammen. Filtrer og prioriter. Kjør kortsorteringsøvelse for å få input til arkitekturarbeidet. Skap bevissthet rundt begrepsbruken. Unngå bruk av intern sjargong. Begrepene må tilpasses målgruppen.
7. Killer content
   Klarer vi skape det helt spesielle som gjør oss unike og trigger nysjerrigheten og oppmerksomhetene rundt nettstedet. Vær innovatører.
8. Konkurrentanalyse
   Se på 4-5 sammenlignbare nettsteder. Har de gjort noe smart som vi og kan gjøre. Har de gjort noen feil som bør unngås. Klare de å kommunisere budskapet sitt? Finnes det noen tydelige bransjekonvensjoner? Presenter resultatene og ta en diskusjon rundt hvert nettsted med prosjektgruppen. Kunden kjenner ofte sine konkurrenter godt.
9. Målgruppeanalyse
   Arbeid ut personas for målgruppene – beskrivelse av representanter for målgruppene. Kjør en intensjonsmatrise opp mot personasene med prosjektgruppen.  Jobb ut gode usecaser. Dette vil i stor grad bidra til å synliggjøre brukerbehovene.

Etter å ha gjennomført noen eller alle disse øvelsene vil du sitte igjen med en godt prioritert oversikt over innholdselementer og en god forståelse av de utfordringer og målsettinger organisasjonen står overfor.

Husk at det å kartlegge og å definere innhold er en kontinuerlig prosess, og ikke et endelig resultat.

Husk også at jo mer innhold du har – jo mer er det å vedlikeholde.

Kom gjerne med innspill til andre kartleggingsmetoder.

Fargeblind? Ser du hvilket tall som skjuler seg her? (http://www.altomsyn.no/test-synet-her/fargeblindhetstest-1)

Dårlig fargebruk ødelegger for brukerne 

De alle fleste som lider av fargeblindhet har store problemer med å skille mellom rødt og grønt. I tillegg har noen har problemer med å skille mellom gult og blått, mens noen få ikke klarer å skille mellom farger i det hele tatt. For en fargeblind person kan feil kombinasjon av farger på et nettsted gjøre navigasjon og interaksjon helt umulig.    

Her er et par eksempler på grensesnitt som bruker fargene rød og grønn som kritiske informasjonsbærere:  

En fargeblind person som har problemer med rødt og grønt vil ikke kunne hente noen informasjon her.  

Bevisst fargebruk gir bedre brukeropplevelse

Ved hjelp av litt bevissthet og noen enkle huskeregler kan du skape et nettsted som er fullt funksjonelt for fargeblinde, uten å måtte redusere kvaliteten på fargeutvalget eller designet ditt.   

• Forsøk å unngå bruk av kun farge til å formidle kritisk informasjon til dine besøkende. Unngå spesielt fargene rød og grønn.
• Sørg for sterke kontraster mellom tekst og bakgrunn

Dette vil bidra til å øke tilgjengeligheten på nettstedet ditt. Resultatet av god tilgjengelighet er blant annet:   

• Du oppnår høyere rangering hos google
• Du når et større antall brukere
• Du styrker ditt omdømme
• Du skaper en bedre brukeropplevelse – for alle
• Du er forbredt på en ny lovgiving som vil forby ekskludering på nett

Ikke lukk øynene for de fargeblinde

Når vi jobber med utvikling av nettsteder er det viktig å ha en forståelse og bevissthet for hvor stort utslag valg av farger kan ha for brukeropplevelsen til et stort utvalg av dine besøkende. Unngå fargene rødt og grønt i viktige informasjonbærere og vær bevisst på å ha gode kontaster mellom for- og bakgrunn, så er du langt på vei i å inkludere – også de fargeblinde.  

PS: tallet som skjulte seg i fargeblindhetstesten øverst i artikkelen var 6

Denne bloggposten skal dreie seg for det meste om å vise eksempler på websider med gode illustrasjoner og god “feel”, men først vil jeg ta opp et problem:

De fleste websider er sjelløse og anonyme

Illustrasjon av Sean d'Souza

Veldig mange nettsider er ansiktsløse “maskiner” som kun handler om å stille opp ord på en mest mulig effektiv måte.

Det jeg tror mange glemmer er at utseende og kroppspråk er viktig for at folk skal gi ordene en sjanse. I løpet av en brøkdel av et sekund danner folk seg et inntrykk av nettsiden, og en god illustrasjon/logo/grafisk uttrykk er til stor hjelp.

En årsak til at dette forsvinner hos mange ligger nok i at webprosjekter ofte setter av lite ressurser til det kreative, og at en ofte henger seg så opp i å være “profesjonell” at en kutter bort alt som dreier seg om å få i gang følelsene.

BIG MISTAKE!

Å bygge tillit/merkevare uten å engasjere følelser er umulig!

Men nok om mine tanker og meninger – La oss se på noen websider som (jeg synes) lykkes og tenke over om og hvordan noe slikt kunne fungert på våre egne nettsider.

Gode nettside-karakterer

Jeg har først og fremst sett på karakterer, og figurer som enkelte websider bruker for å gi et inntrykk av hvem de er og hvordan de jobber.

Fatguy

“Everybody loves a chubby dude”. Jeg har alltid likt denne fyren.

Iphonespesialistene i Fatguy er slett ikke er så feite som de gir seg ut for – men de klarer med den feite fyren å formidle at de er kule folk som lager fete app-er. Kudos!

PS: Har lenge drømt om å få laget en eller annen sakselignende figur til Kuttisme, så hvis noen har lyst …

Silverback

Clearleft i Brighton står bak Silverback som er et verktøy for “Guerilla Usability Testing.”

“Guerilla” og “Gorilla” er kanskje et litt søkt ordspill, men det grafiske uttrykket fungerer selv om en ikke forstår koblingen umiddelbart. Merkevaren Silverback er uansett lett å se koblingen til.

Squared Eye

Møt Levi (kort for Leviathan) – en hval som IKKE er utviklet av designbyrået Squared Eye.

Designbyrået Squared Eye outsourcet arbeidet med å utvikle sin egen merkevare til et annet byrå – Able. Hvorfor? Her er gründeren Matthew Smith sin begrunnelse:

“I’ve learned that, in my personal life, external counsel is the most effective way to get to know myself, so why would business be any different?”

Resultatet er at Squared eye har fått et nettsted som gir leseren lyst til å utforske mer og mer – og en kombinasjon av språkbruk og illustrasjoner som underbygger hovedbudskapet om at de har “a MONSTROUS APPETITE for tiny details”

Frontend Design Conference, Florida

Disse gutta har en fantastisk måte å vise frem foredragsholderne sine på:

De har rett og slett laget en tegneseriefigur av alle foredragsholderne der figuren også illustrerer særegenheter eller interesseområdene til den enkelte.

La oss se nærmere på en av dem. Superdesigneren Jina Bolton ser egentlig slik ut:

Men siden Jina er så glad i sushi og roboter at hun kaller hjemmesiden sin Sushi & Robots har de valgt å fremstille henne slik:

Illustrasjonene fungerer som en motivator til å sjekke hver eneste foredragsholder for å finne ut hvorfor de er karikert som de er. Genialt.

Travelmenu

Jeg syns det kan være interessant og lærerikt å også se eksempler der bruken av karakterer mislykkes. Her er nettsiden til reisebyrået Travelmenu:

Hvorfor mener jeg Travelmenu mislykkes?

Jo, de har altså fått laget en jordklode-kokk og en gaffel med kokkelue. Fine figurer – hvis dette hadde vært en nettside der du kunne booke matopplevelser eller “kulinariske reiser”. Men Travelmenu er bare et vanlig bookingsystem. “Menu” delen av navnet handler om at du plukker hoteller og opplevelser fra en meny, og ikke om noe som helst matrelatert.

Figurene skaper altså et inntrykk av at innholdet vil være matrelatert, og selv om de bidrar til et positivt førsteinntrykk så blir opplevelsen skuffende når en får servert resultatet av søket. Kanskje kunne det fungert om det var kombinert med tekst ala “Cook your own travels with ingredients from our huge menu of hotels and activities.”? … Nja…

Hvorfor skal DU bry deg om karakterer og illustrasjoner?

Det er vanskelig å finne virksomheter – bortsett fra designbyråer – med nettsider som har en gjennomført bruk av karakterer og illustrasjoner. Og når ting stort sett eksisterer kun i bransjen som lager tingen pleier det å blinke litt i varsellampee mine: Jeg tenker: “Dette er pent og stilig, men det har vel egentlig ingen forretningsverdi?”

Jeg tror det har det. Og jeg tror tegnere og grafikere vil få veldig mye mer å gjøre i fremtiden:

Har du sett hvordan touchscreens dukker opp over alt?

Hvordan ikoner og grafikk blir mer og mer en del av måten vi navigerer på?

Min påstand er at vi blir nødt til også å legge mer ressurser i å skape et visuelt univers for virksomheten/merkevarene våre. Og jeg tror gode “karakterer” vil være en del av den jobben. Bare husk på at det visuelle må henge sammen med innholdet.

Hva tror du?

Jeg tenkte derfor at jeg kunne lage en slags “Verktøykasse”, for de som kunne være interessert.

Hvilke verktøy bruker jeg, og hvordan bruker jeg dem?

Det finnes mange måter å delta på i forskjellige sosiale medier, og det er lett å henge seg opp i teknologi og glemme at teknologien er en “means to an end”. Når du kjøper en drill, kjøper du egentlig muligheten til å lage et hull eller mange hull.

Verktøykasse

Som de fleste, bruker jeg sosiale medier mest i forbindelse med jobb. Verktøyene jeg bruker er Twitter, Facebook, LinkedIn og WordPress. I tillegg benytter jeg meg av å skrive innlegg på andres blogger, som for eksempel kuttisme.no. Google Wave er også en plattform som vi bruker mye i min bedrift.

Det finnes mange forskjellige verktøy og det kommer nye hele tiden. Det er vi selvfølgelig glad for.

I min verktøykasse har jeg lagt de verktøyene, som:

• Jeg personlig bruker mest
• Mest populærealternativer
• Jeg har selv testet

Jeg går ikke inn i detalj på hvert verktøy og hva du kan gjøre med dem.

Jeg refererer bare til hvordan du kan bruke dem i forretningssammenheng. Er du interessert i å få en mer komplett og omfattende oversikt kan du sjekke ut Brian Solis The Conversation Prism eller les Chris Brogan´s Social Media 101: Tactics and Tips to Develop Your Business Online.

Verktøy for å lytte

Google Reader, Twitter, Mashable, Alltop

Benyttes til å forstå bransjen jeg jobber i, følge med på nyheter, og hvordan folk reagerer på vårt firma. Lære om hva som påvirker vår bransje, vårt firma og våre konkurrenter.

Sanntidssøk sosialsøk

Google bloggsearch, Twitter search, Collecta

Når jeg vil vite mer hva som er sagt om mitt fag, firma, bransje eller hva som er favoritt tema “nu”.

Blogg plattform

WordPress, Tumblr, Blogger

Blogg er fremdeles viktig. Branding – og Sosiale medier guru Brian Solis skriver i sin bok Engage; “Bloggs are perhaps still the most effective plattform for sharing your observations”. Vi kommuniserer nyheter om vårt firma, skriver om ting vi er opptatt av, deler informasjon, og vi deltar i diskusjoner vi finner interessante osv.

Mobil blogging

WordPress, 12secondstv

Jeg sitter på bussen, på ferie, eller er på konferanse og kan rett og slett ikke la det være.

Microblogg

Twitter og tredje part applikasjoner: Tweetdeck, Twitterlator, SocialOomph

Twitter er en killer applikasjonen for å lytte, se og lære, bli rask oppdatert på, få svar på enkle spørsmål, bygge opp nettverk, dele kunnskap og kompetanse, oppdage nye meninger og tanker. Twitter engasjerer og knytter meg/oss med eksisterende og fremtidige kunder, bidrar til å bygge min bedrifts omdømme med engasjement og kvalitet og ikke minst få hjelp fra mitt nettverk. Det finnes en del andre tredjeparts applikasjoner som Twitterdeck,Socialoomph, Trendistic, Hotsuite osv som hjelper deg og automatisere tweets, monitorerer og til å få statistikk.

Sosial profil

Facebook

Mest brukt privat, men her kan du lage bedriftssider og grupper for å markedsføre din bedrift, dine tjenester eller veldedige formål. Det er også mulig å kunne integrere dine websider eller blogg inn i Facebook.
Det er mange som mener at Facebook kommer til å bli det viktigste mediet for å bygge opp merkevarer. Jeg er enig med dem. Ford har for eksempel nettopp brukt Facebook som hovedplattform for å lansere deres nye bil. Samtidig er det et medium som er lett å bruke og enda lettere å misbruke i forretningssammenheng.

Forretningsprofil

LinkedIn

LinkedIn har blitt det mest brukte verktøyet til å følge med på potensielle jobbkandidater, legge ut jobbtilbud og til drive med nettverking på profesjonell basis. Det finnes mange grupper og du finner helt sikkert en som er relatert til din bransje. Finner du det ikke kan du opprette en gruppe selv med det samme. En lett og ufarlig måte å delta i sosiale medier på.

Bookmarks

Del.icio.us, Stumbleupon

Gir deg en enkel måte å ta vare på dine bokmerkede websider, gruppere og tagge dem så de blir enklere å organisere og gjenfinne. Verktøyene er blitt mer og mer populære fordi de også gir deg mulighet til å dele dine bokmerker med andre og se andres. Jeg må innrømme at jeg til nå ikke har brukt dette så ofte i forretningssammenheng.

Lokasjonsbasert tjenester

Gowalla, Foursquare

Det mange som sier; ”Hva er vitsen med Gowalla?” Jeg har konto på begge to, men bruker mest Gowalla. Jeg har brukt det snart i et år, og lurer selv en gang i blant. Men jeg må også innrømme at det er gøy. Driver du i servicebransjen må du bare følge med på disse to, og bruke dem for alle pengene. Believe me.

Samhandling, dele dokumenter

Google Docs, Google Kalender, Google Wave, Basecamp, Slidehare

Google Wave. Det beste i livet er gratis. Prosjektdeltakelse, skrive tilbud, dele informasjon, dokumenter, rapporter, bygge opp intern kultur, notater, brainstorming. Dette er det viktigste verktøyet hos oss for å dele kompetanse, følge opp kunder, salg leads, idédugnader osv. Vi styrer også våre prosjekter sammen med våre kunder via Google Wave. Slideshare er et veldig fin verktøy for å dele dine presentasjoner eller leser presentasjoner fra andre som er relatert til din bransje eller ditt favoritt tema.

Kundeservice

GetSatisfaction, Twitter, Facebook

Vil du bruke sosiale medier for å hjelpe dine kunder? Sjekk ut GetSatisfaction, Twitter, Facebook

Instant Messaging

Adium, Meebo, Campfire, Google wave, Skype

Dine venner og forbindelser bruker forskjellige plattformer. Med disse bruker du kun én plattform for å kommunisere uansett hvilken annen type plattform dine forbindelser bruker. Virtuelle møter, gi korte beskjeder, sanntidsdiskusjoner som ikke kan vente. Skype fungerer veldig bra for videokonferanse med kunder og samarbeidspartnere vi ikke har mulighet til å treffe fysisk.

Bildedeling

Picasa, Facebook, Flickr

Dele bilder fra siste teambuildingsaktivitet, kundearrangementer eller lignende.

Video Hosting

You Tube, Vimeo, Viddler

Videoblogg er noe som har blitt mer og mer brukt etter som båndbredden har blitt mer tilgjengelig for alle. Presentasjon av nye produkter og tjenester, dele video fra siste teambuildingsaktivitet, kundearrangement eller presentere ditt firma. Å bruke video som intern eller ekstern kommunikasjon med mulighet for å dele og kommentere osv har blitt viktigere og viktigere. Vi har selv benyttet det i flere prosjekter for våre kunder. Sjekk ut verdens beste videoblogger Gary Vaynerchuk. Norsk eksampel ? Sjekk ut Sofaprat

Dette ble en “kort” intro til de mest brukte verktøyene og kanskje også til noen nye som til nå har hvert ukjente for deg. Leser du dette om ett år har det nok kommet mange flere på banen og antagelig har noen av de nevnte ovenfor falt fra. Valg av verktøy er viktig, men enda viktigere er følgende:

1. Se, lytt, lær
2. Kartlegg bruk av sosiale medier i din bransje; hvem er opinionsledere, hvem er ambassadører.
3. Delta i de diskusjoner du synes er interessante
4. Gi svar på kommentarer
5. Del informasjon med andre
6. Still spørsmål
7. Ha respekt for andres meninger
8. Tål motkritikk av dine innlegg
9. Vær åpen
10. Vis engasjement
11. Hva med deg, hvilke verktøy bruker du mest? Hva bruker du dem til?