På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er “KIPP-prosessen” og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og “candor”(Ørjan jobber forøvrig med et blogginnlegg om candor…)

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. “Students will learn” er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin “sales pitch” til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på “Commitment to excellence“. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt(ikke noen overraskelse for faste lesere av kuttisme). KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet “Work hard – Be nice” som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: “Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher“. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

KIPP i webprosjekter

Jeg har et generelt ønske om at firmaet jeg jobber i skal bli en skole som produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  Jeg tror vi kan ta mange av KIPP-prinsippene inn i vår egen prosess. På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg vårt firma kan skape suksesshistorier av webprosjekter i bedrifter  hvor det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i din bedrift. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i Norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: “Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation“.

Dette innlegget ble ikke helt ferdig. Jeg har jobbet med det noen uker, så nå er det på tide å publisere det. Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

Programmet:

Video om KIPP på Oprah

Grunnleggeren forteller  om Kipp

Resultatene av KIPP

Hemmeligheten til KIPP

Flere hemmeligheter fra KIPP

KIPP introduksjonsvideo

Dokumentar om KIPP

Mer om KIPP DC

Work Hard, Be nice (boka om KIPP)

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Hva er Bing?

Bing er Microsofts nye søkemotorsatsning: se videointro. Etter en årrekke med mislykkede forsøk på å konkurrere med Google(MSN Search, MSN Live, Windows Live search, Live, etc), forsøker programvaregiganten seg igjen! Denne gangen ser det mer lovende ut.

Nichesøkemotor: shopping, reise, helse og lokalt

Trekket fra Microsoft kommer ikke som noe sjokk for meg og vi skal ikke se bort ifra at Microsoft går i næringen på prissammenligningstjenester som Kelkoo , nichesøkemotorer som flyselskapet Norwegian(reise), Apotek 1 sin søketjeneste(helse) og Gulesiders lokalsøk + kart.  En ting er sikkert – det er lettere å slå Kelkoo, Norwegian, Apotek 1 og Gulesider enn det er å slå Google.

Lojalitetsprogram

Bing introduserer et “cashback” program som gir forbrukerne penger igjen når de handler via Bing . Bing Cashback minner om flyselskapenes lojalitetsprogrammer.  Konseptet er enkelt: Når du søker og handler via Bing, blir noen av annonseinntektene til Microsoft videreført til deg. Bing Cashback er kun tilgjengelig for personer med bostadsadresse i USA. Cashback-programmet er ikke noe nytt. Live Search cashback ble introdusert i 2008 og har gitt blandede resultater. Det har gitt et noe høyere søkevolum, men søkene bærer preg av at folk søker for å søke og ikke for å handle. Uansett så er lojalitetsprogrammer innen søk et nytt og spennende landskap.

Et dypere dykk i Bing

Etter å ha testet bing.no, så er den raske konklusjonen min at Microsoft nok en gang har forsøkt å markedsføre seg til suksess.  Siden Norge er et lite land, endrer jeg på innstillingene i Bing slik at jeg kan se på Bing med amerikanske øyne. Da ser jeg Bing med nye øyne. Som i den lille søkemotortesten tar jeg utgangspunkt i noen scenarioer:

Test 1: Gunnar Sønsteby – en norskkrigshelt

Søkefrase: Gunnar Sønsteby
Intensjon: Jeg ønsker å finne mest mulig informasjon om den Gunnar Sønsteby.

Bing USA takler ikke norske tegn. Når jeg skriver Sønsteby med o, får jeg resultatet nedenfor. Bing forstår at navnet Gunnar Sønsteby er knyttet til en bok som de kan selge og tjene penger på. Problemet er at jeg ikke var på jakt etter å kjøpe en bok(jeg oppdaget senere at jeg var inne på shoppingsøket), jeg var kun på jakt etter mest mulig informasjon om Herr Sønsteby. Resultaet nedenfor får strykkarakter:

Test 2: Kjøpe mobiltelefon

Søkefrase: mobile phone
Intensjon: Jeg vil kjøpe ny mobiltelefon

Bing presenterer et søkeresultat som minner mye om Kelkoo. Søkeresultatet gir meg beslutningsrelatert informasjon som gjør det enklere for meg å vite hva jeg skal kjøpe. Her finnes både bilder, søkealternativer, filtreringsmuligheter og kundeomtaler. Meget bra!

Test 3: Finne firma

Søkefrase: Donino’s pizza
Intensjon: Jeg skal bestille Pizza hos Domino’s (eller kanskje ikke hos Domino’s…)

Bing viser meg først nettstedet til Domino’s. Deretter viser de meg et kart over Domino’s i min region (Se video om hvordan du kan dra nytte av Universalsøk)  Meget bra og et godt tegn på at verden i fremtiden ikke kommer til å skille mellom offline og online. Samme hvor man kjøper, bare man kjøper! Bra levert Microsoft!

Konklusjon: Bra levert Microsoft

Bing virker lovende! Bing ser bra ut i USA. Microsoft har endelig forstått at de ikke kan “out-google” Google. Det er mye å hente i reise, helse, shopping og lokalsøk. Erobre disse nichene først og se hva som skjer!  Google har forsøkt seg på disse nichene uten å lykkes helt av ulike grunner.  Dette gir Microsoft sjansen til å jevne ut konkurranselandskapet. Bildesøket til Bing er også lovende(det samme som på live search, men få vet om det). Lojalitetsprogrammer innen søk er spennende. Å belønne folk for å lete og handle kan ytterligere øke søkevolumene. Kanskje norske nettaviser også kan leke litt med lojalitetsprogrammer før festen er helt slutt?

Det som skuffer meg med Microsoft Bing er at tjenesten totalt mangler fokus på annonsørene. Jeg avslutter derfor med et brev som noen kanskje kan sende til Microsoft(Kvasir og Sesam(RIP)) for å få dem til å forstå!

Kjære Microsoft, ,

Det er annonsørene som betaler regningen når dagen er slutt.  Av den grunn så er annonsørene en viktig målgruppe – også for dere. Når jeg besøker Bing som annonsør, så er det umulig å finne ut hvor jeg skal gå hen. Kan noen gi meg et tips? Jeg ønsker ikke å snakke med en slitsom selger eller gå igjennom et byrå. Jeg ønsker rett og slett å annonsere der hvor de tar kjøpsbeslutninger, dvs. på Bing. Hvordan gjør jeg det?

mvh.

KP

Midt i dette styret lanserte Christian og jeg, for 2 uker siden, en ny nettjeneste som har som mål å gjøre det enklere for politiske bloggere å få frem sitt politiske budskap!

I dette innlegget skal jeg beskrive den faktiske prosessen knyttet til utviklingen av en såkalt “web 2.0-tjeneste” som valgprat.no. Valgprat.no er foreløpig kanskje ikke en revolusjonerende og perfekt ide, men en ting er sikkert: Hvis man ikke prøver, så lykkes man aldri.

Valgprat.no følger norsk politikk og det kommende valget fra bloggsfæren. Vi henger oss på samtlige bloggende politikere såvel som den politisk interesserte menigmann slik at folk flest enklere får vite hva bloggerne(og politikerne) snakker om og står for!

Bakgrunnshistorien og idéen

Barack Obama og valgkampen i USA kickstartet min interesse for politikk. Jeg har fulgt Obamas valgkamp i lengre tid og har publisert en rekke blogginnlegg og en artikkel om internettstrategi på Digi. I tillegg har jeg deltatt på ulike politiske arrangement og avholdt kurs i webstrategi for politikere, noe som ledet meg til å lage en oversikt over politiske blogger på Kuttisme.

Oversikten på Kuttisme fikk litt oppmerksomhet og i en diskusjon med min kollega Christian ble ideen unnfanget. “Politikk på nett blir stort – la oss lage noe kult.” Christian ville programmere i Ruby on Rails. Jeg ønsket å teste markedsføring i sosiale medier og få litt oppmerksomhet. Her kunne vi lage noe nyttig og få jobbe med noe vi liker. Jeg registrerte domenene valgprat.no og valgprat.com og dermed var vi i gang.

Dagen etter domeneregistreringen, ledet bloggoversikten på kuttisme til en artikkel om Politikernes nye jaktmarker på NA24.no. Ideen var blitt til noe litt mer konkret, og vi hadde definert noen litt diffuse mål og en delvis definert retning for prosjektet: “Vi skal gjøre det enklere å navigere i det politiske bloggelandskapet.”

Målgruppeanalyse og “proof of concept”

Bloggere er engasjerte mennesker. Etter å ha publisert oversikten over politiske blogger på kuttisme, strømmet det inn med ideer, forslag, spørsmål og rettelser fra bloggere over hele Norge. Dette kombinert med viten om at blogging/twitring/facebook kommer til å bli hete temaer i den kommende valgkampen gjorde at vi begynte å “implementere som et helvete”. Når interessen er høy er time to market viktigere enn all verdens planlegging.

Wireframing og konseptutvikling

For å gi Christian mer å gå på i forhold til videre arbeid, brukte jeg Axure til å raskt utvikle noen enkle Wireframes. Wireframes kan sammenlignes med arkitekttegninger når man skal bygge et hus. Tanken var å bruke RSS-feeds og ideer fra Digg, Kudos, Reddit, Twingly og diverse andre tjenester til å utvikle noe som kunne hjelpe politiske bloggere å frem sine budskap raskere og enklere.

Her er den første prototypen:

En wireframe er en måte å konkretisere ideer man har om en tenkt nettjeneste ved å lage en klikkbar prototype. Det kan gjøres i PowerPoint om du vil. Det er enkelt å lage en modell av et tenkt nettsted (eller applikasjon) som andre involverte kan klikke rundt på og se på. Det sparer mye tid og penger i utviklingsprosjekter ved at en får beskrevet funksjonalitet og innhold før en begynner å skrive kode.

Første runde med design, utvikling og tilbakemeldinger

Basert på de første wireframene startet Christian både med design og utvikling. Design er verken Christian eller min sterkeste side, men ønsket om å lansere raskt gjorde at Christian tok oppgaven med å lage et enkelt design. Noen sene kvelder senere lanserte vi en beta-utgave av Valgprat. Denne delte vi med noen utvalgte bloggere og fikk blandede tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene, valgte vi å gå tilbake til konseptualisering og videreutvikle konseptet.

De beste tilbakemeldingene fikk vi fra bloggeren og KRF-politikeren Filip Rygh:

Tror du valgprat.no kan gjøre det enklere for folk å spre politiske budskap på en mer direkte måte?
Svar: Kanskje. Men jeg er litt redd for at det blir vel mange, og kanskje litt vel mange av dem som ikke nødvendigvis leverer god politisk vare. Høres kanskje litt arrogant ut, men noen kvalitetskrav kan være lurt. Twingly for eksempel blir misbrukt av alle mulige for å øke trafikken, ikke for å få gode politiske debatter. Bloggurat.net er en god tjeneste fordi den har en del lister som fremhever de med høy trafikk og innlegg om aktuelle saker blir koblet sammen på en oversiktlig måte. Kanskje man kan bruke noen av bloggurat.net sine objektive målekriterier?

Ville du anbefalt valgprat.no til dine partifeller?

Svar: Vet ikke. RSS biten er genial, den vil jeg helt sikkert bruke på min blogg. Her kunne dere kanskje fått laget noen enkle widget’er med rss innmating? Da vil dere få god reklame på mange blogger. Men jeg tror det gjenstår litt for at valgprat skal være en nyttig arena for å nå nye velgere og ikke bare kranglefanter. Da er dette med implementering og samarbeid med andre avgjørende. Kanskje regionavisene ville hatt en regional rss-widget fra dere på sine nettaviser?

Ambassadører og “superbrukere” som Filip er viktige om du skal lykkes i sosiale medier.
Vi gikk tilbake til tegnebrettet og utviklet en prototype som ble brukt i valgprat.no løsningen som ble lansert..

Teste farvannet og tidlig markedsføring

Når man lager noe på nett, enten det er et intranett, en ny nettside eller en tjeneste som valgprat.no, så ønsker man at flest mulig relevante personer skal bruke det man lager. For å få til dette, må følgende være på plass:

1. Et godt(greit) produkt/tjeneste
2. En tilgjengelig og synlig tjeneste
3. Oppmerksomhet

De 2 første punktene blir i stor grad dekket ved utviklingen av selve nettstedet. at bloggerne skriver godt innhold og at vi følger webstandardene. Dermed gjenstår kun “oppmerksomheten”. Folk har begrenset med tid og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg oppmerksomhet!

Markedsføring på Twitter og e-post

For å få litt oppmerksomhet registrerte vi en Twitter-konto ved navn Valgprat. Vi brukte noen timer på identifisere personer på twitter som var interessert i politikk. Vi fulgte disse brukerne og i løpet av kort tid , så hadde Valgprat på Twitter 432 followers. Dette er på grensen til Spam, men ingen klagde og vi fikk positive tilbakemeldinger. Kanskje det er lov å forstyrre folk som liker å bli fulgt(dvs. folk som bruker Twitter)?

I tillegg til Twitter-arbeidet, opprettet vi en imidlertidig side hvor vi gjorde det mulig for interesserte å registrere e-postadressen sin. På denne måten bygde vi en e-posteliste med over 150 personer. Vi brukte gratisversjonen fra Campaignmonitor til å samle e-postadresser.

Lanseringsplan

Vi lanserte tjenesten med kl.00.01 tirsdag 21.april 2009. Vi sendte ut en lanseringsepost tidlig på tirsdag morgen til de 150 forhåndsregistrerte. I tillegg fulgte vi noen av tipsene i lanseringsplanen som vi har skrevet om i et tidligere innlegg. Du får tilsendte Valgprats lanseringsepost ved å skrive inn e-postadressen din i skjemaet nedenfor:

Veien blir til mens man går

Når man jobber med webutvikling, lønner det seg å bli vant til at ting endrer seg underveis. Siden mye endrer seg underveis, så er det vanskelig å estimere hvor mye tid det vil ta. For å lage en ny tjeneste, anbefaler jeg følgende prosess:

1. Utforsk hva som finnes av relaterte nettsteder.
2. Idenfiser engasjerte bloggere / brukere.
3. Kom opp med en ide – test – Velg en retning
4. Lag noen enkle skisser med Axure eller andre prototypeverktøy
5. Test skissene på engasjerte bloggere og få innspill. Ikke vær redd for endringer underveis
6. Gå igjennom skissene med utviklere, designere og andre i fellesskap
7. Samle e-postadresser så tidlig som mulig. Vi brukte Campaignmonitor til å samle adresser
8. Implementer som et helvete. (ref: Webstrategi og internettstrategi)
9. Få på plass verktøyene(Google Analytics, Webmaster Tools, etc)
10. Kutt bort funksjonalitet hvis det forsinker lansering.
11. Skaff oppmerksomhet

Implementer som et helvete

Spennende ting er på gang med Valgprat.no og utviklingen fortsetter. Om kort tid vil det komme ny funksjonalitet og utvidet oppmerksomhet som vil gjøre det enda enklere for dyktige politiske bloggere å få frem sitt budskap til et stadig større publikum.

Vi håper dette innlegget har vært interessant og at det gir inspirasjon til å skaffe oppmerksomhet gjennom å utvikle spennende og nytenkende webapplikasjoner istedenfor(eller i tillegg til) å kjøpe oppmerksomhet(les: reklame) i tradisjonelle mediekanaler(offline og online). Uansett så er det meget tilfredstillende å lansere noe man har jobbet lenge med – en suksesshistorie på nett?

Har du en politisk blogg? Registrer deg på Valgprat.

Disclaimer: Valgprat.no er et hobbyprosjekt satt sammen av Karl Philip Lund og Christian Johansen. Begge to jobber i IXD.

Branding – en liten bommert kan ødelegge mye

Markedsføringen av Gulltaggen var god. Dog en liten bommert som Børge Sandengen voksent tok på sin kappe under prisutdelingen(kjempebra! Det er lov å gjøre feil og det viser karakter å innrømme feil). Jeg meldte meg på Gulltaggen rett etter at jeg fikk vite at Seth Godin skulle komme.

Så leste jeg programmet litt nøyere og oppdaget at Seth Godin slettes ikke skulle komme. Han skulle holde videoforedrag live fra New York. Greit nok. Gulltaggen-programmet var så bra at Seth Godin gjerne kunne godt kommet som et overaskelsesforedrag mot slutten av dag 2. Det hadde skapt nysgjerrighet, diskusjon og bidratt til at Gulltaggen 2009 overgikk forventningene til mange – og dermed bygget et enda sterkere brand.

Faglig vurdering – Meget fornøyd.

Det faglige innholdet på Gulltaggen 2009 var varierende- ihvertfall det jeg hadde anledning til å delta på.  Dag 1 var en skuffelse selv om Yoni Kish hadde et godt foredrag med tittel “Looking for digital value”. En del interessante caser som jeg desverre husker lite fra. Foredrag nummer 2 var en total skuffelse. Damen fra Microsoft holdt en kjedelig presentasjon med mye statistikk og stadige replikker om at dette var interessant for meg.  Jeg vil faktisk gå så langt som å gi Microsoft stryk for dette foredraget.

Dag 1 på Gulltaggen var en faglig skuffelse. Jeg hørte at Gerry McGovern nok en gang gjorde et solid inntrykk(jeg fikk ikke vært på foredraget hans). Jeg leste på Twitter at noen mente han var en irsk slektning av meg(utseende, humor eller presentasjonsteknikk?). Jeg velger å se på de positive aspektene:)

Dag 2 av Gulltaggen var meget solid. Chris Anderson, Mike Walsh, Kjell Nordstrøm og Seth Godin var alle interessante foredrag.

Chris Anderson og the Long Tail

Chris Anderson tok oss gjennom internetthistorien og fortalte om Moore’s law og the long tail. Han snakket om at “waste” var en effektiv måte å tvinge frem innovasjon. Dette gjaldt både prosessorkapasitet, lagringsplass, og båndbredde. Alle disse tingene blir stadig billigere – dermed dukker det stadig opp nye bruksområder og nye ideer når bruken blir billigere. Dette kan bli spennende også i fremtiden når vi ser at det blir stadig mere “waste”, både antall videoer på Youtube og stadig flere blogger.

Han fortalte om sin nye bok Free som ser på fremtidens inntektsmodeller på internett. Han ga meg nytt perspektiv om at musikkbransjen slettes ikke hadde noe problem. Aldri har så mange mennesker lyttet til musikk og aldri har det vært enklere for artister å nå sitt publikum. De tradisjonelle plateselskapene har hatt monopol på musikkdistribusjon. Denne monopolsituasjonen har nå endret seg og plateselskapene  har kjempet i mot utviklingen. Nå sitter de igjen med svarteper og en fortapt forretningsmodell. Les mer om Chris Anderson i Digi.

Mike Walsh

Mike Walsh dro frem mange spennende erfaringer fra Kina og østen. Han snakket litt om inntektsmodeller og viste blant annet et interessant eksempel på hvordan kjente personer kan tjene penger på at fans registrerer seg for å motta “sms-oppdateringer” fra kjendisene – og betale et par kroner per SMS de mottar! Det virker rart, men i Kina så genererte det visstnok mange penger.  Walsh forklarte at dette var som twitter, bare med en fantastisk inntektsmodell.

Kjell Nordstrøm

Kjell Nordstrøm holdt et genialt foredrag. Han var engasjerende og hadde mange gode poenger. For min egen del var det ikke mye nytt i det han sa, men måten han sa det på gjorde at jeg ble imponert.

Seth Godin

Seth Godin holdt også glimrende foredrag som Ordpressa har skrevet sammendrag av. Foredraget hadde vært bedre hvis Seth holdt det i Oslo. Lyden sviktet de første minuttene av foredraget. Noe av det viktigste:

Newspapers are toast.  (Warren Buffet er forøvrig enig med Seth Godin i dette. Kanskje på tide at aviser begynner å tenke nytt?)

Pirates didn´t kill the music industry. It died because they did not understand that the internet is radio.

Jury-deltakelse

Jeg var jurymedlem i kategorien for beste informasjonsnettsted. Vinneren ble Remas folkekokker, et konsept jeg tror kan bli bra med litt mer arbeid. Jeg var meget skuffet over bidragene. Mye flash og fint design, men lite substans.  De fleste i juryen delte min skuffelse.  De fleste bidragene kunne vært levert på CD-rom i 1995.  Siden et viktig kriterie var at løsningene skulle dra nytte av internetts unike egenskaper, var det ekstremt enkelt å utelukke mange av bidragene. Artig å se at Eirik Solheim(NRK) og jeg stemte nøyaktig det samme i nesten alle  juryrundene:)

Apotek 1 i kategorien beste søkestrategi

Apotek 1(og IXD) var bidragsyter i kategorien beste søkestrategi. Jeg hadde høye forventninger til å vinne og ble skuffet da vi bare fikk sølv:( Samtidig inspirerer det til å finne ut hva Sonans gjorde som var bedre enn Apotek 1 når det gjaldt beste søkestrategi.

Siden juryavstemningen er offentliggjort, så ser jeg at det var temmelig jevnt mellom Sonans og Apotek 1 og det er interessant at det var jentene i juryen som gjorde hovedutslaget:) Jeg tror jeg følger opp dette blogginnlegget med en grundig vurdering av Sonans sin søkestrategi slik at jeg finner ut hva som gjorde utslaget. En utfordring. Det kan bli interessant.

Hvis du mener det er usannsynlig at folk sitter i over 50 møter per måned, spør noen du kjenner i en større organisasjon.

Kuttismes 10 møtebud

1. Send ut agenda på forhånd slik at alle kommer forberedt
2. Skriv ned mål med møtet
3. Sørg for at alle vet hvorfor de deltar
4. Start på avtalt tidspunkt
5. Skru av mobiltelefoner/pc’er (med mindre du er gravid, har syke barn eller er midt i budgivning)
6. Stay on topic
7. (Synsing skal backes opp med fakta, erfaring, data, kreativitet, innovasjon….)
8. Slutt på avtalt tidspunkt
9. Send ut skriftlig møtesammendrag med aksjonspunkter etter møtet
10. Rydd etter dere

Vi var litt uenige om punkt 7, så jeg satt parantes rundt den. Det skal naturligvis være rom for personlige meninger uten å måtte backe alt opp med data, men i mange møter snakker folk uten at de egentlig vet noe om saken. Dette er den “synsingen” jeg vil til livs.

Heng opp møtebudene utfordring

Du kan laste ned en plakat som du kan henge opp i møterommet på din arbeidsplass. Ta et bilde av sjefen din ved siden av plakaten  og legg inn lenke til bildet i kommentarfeltet, så får du en hyggelig overraskelse i posten. Da vil flere følge møtebudene.  En plakat kan være en effektive (og humoristisk) måte å få frem et viktig budskap. Få sjefen til å signere møtebudene og heng dem opp!

Møtebudene kan lastes ned, redigeres, deles og stjeles her. Gjør hva du vil, men gjør noe!

Last ned Kuttismes 10 møtebud (PDF)

Ps. Hvis du noen gang deltar i et møte med noen i IXD, så skal møtebudene følges – hver gang! Vennligst påpek det hvis budene ikke blir fulgt.

I denne månedens utgave av Markedsføringsbladet Kampanje, kan du lese om WebMarketingMatrix. WebMarketingMatrix er et rammeverk for nettsatsninger. Det gir deg oversikt over hva du bør tenke på når du jobber med nettsatsninger.

En nettsatsning kan i deles i 3 hovedsteg:

1. Få flere besøk
2. Få flere kunder
3. Øke verdien av hver kunde

WebMarketingMatrix-artikkelen finner du her (litt dårlig scan):

Webmarketing-matrix Artikkel del 1 (pdf)
Webmarketing-matrix Artikkel del 2 (pdf)

Selve Matrix-en.

Fra valgkampen i USA lærte vi at e-post, video, lokal involvering, enkel kommunikasjon og call-to-action (takk til Jørgen Helland) spilte avgjørende roller. Det er derfor naturlig for meg å evaluere de nye sidene til Arbeiderpartiet opp mot faktorer som gjorde Obamas valgkampanje til en suksess.

O store Jens Stoltenberg

Med et stort bilde av Jens Stoltenberg på forsiden, så er det tydelig at Arbeiderpartiet inviterer til mer personfokus i den kommende valget(kanskje inspirert av Obama?). Min personlige mening er at det kan være klokt, da jeg har mer sans for Jens Stoltenberg enn mange av de andre norske politikerne. Jeg har spesielt sansen for politikere(og markedssjefer) som får ting gjort(og etter beste evne forsøker å dokumentere resultater!).

En forstørret søkeboks øverst til høyre signaliserer at Arbeiderpartiet også har fått øynene opp for viktigheten av en god søkefunksjon på nettstedet for gjøre det enklere å finne informasjon. Hvorvidt søkefunksjonaliteten og søkeresultatsiden fungerer optimalt er en annen historie……

Det er også tydelig at Arbeiderpartiet tildels har hoppet av “nyhets- og nettavisebølgen” og begynt å fokusere på å løse oppgaver for folk som kommer til nettstedet.

Menyen på forsiden er utradisjonelt plassert midt på siden. Forhåpentligvis er menyordvalgene i tråd med det målgruppene forventer! Jeg tror det kan funke.

Hvem skal bruke siden?

Når jeg evaluerer nettsteder forsøker jeg etter beste evne å sette meg inn i situasjonen til de som besøker nettstedet. Evnen til å vise empati for brukeren er noe av det vanskeligste med å lage et nytt nettsted. Uten kunnskap om hvem du lager nettstedet for og hva de ønsker å få gjort på nettsiden, lykkes du sjelden.

Jeg innhenter kunnskap ved å bruke “personas“, gjøre enkle brukertester, se på webanalysen og se på “best practices” på internett(ikke bare din bransje). Jeg er også en stor fan av Gerry McGoverns Gut-instinct-classification øvelse.

Ved å kun se på forsiden av nye Arbeiderpartiet.no,  så vil jeg tippe at Arbeiderpartiet ihvertfall har følgende målgrupper:

• Folk som er interessert i Jens Stoltenberg (pga. det store bildet av Jens)
• Medlemmer og andre som føler tilhørighet til Arbeiderpartiet (pga. “Aktiv” i menyen)
• Pressen og studenter som er på jakt etter fakta, logoer og personinfo (pga. “Presse” i menyen)
• Velgere som ønsker å lære mer om APs synspunkter(pga. “Politikken” og høyremenyen med “Arbeider til Alle” og “Helse og eldre”

Det har vært mye snakk om sosiale medier og utifra den nye siden til Arbeiderpartiet, så virker det som om AP er usikre på hvordan de skal inkorporere sosiale medier inn på selve nettstedet. Dette er helt naturlig, og det er lov å prøve seg frem. Lenker til blogg, twitter og nettsamfunn er plassert nederst på siden sammen med en del andre lenker.

Menyhelvete

Poenget med en meny på et nettsted er å raskt gi den besøkende en ide om hva som finnes her slik at de raskt oppnår sine mål.  I mange webprosjekter er det så mye fokus på hovedmenyer, undermenyer og organisering av egen informasjon at man helt glemmer hva brukeren ønsker å oppnå på nettstedet!

Dette menyhelvete kommer tydelig fram på undersidene på Arbeiderpartiet.no. Spørsmålet jeg stiller meg er: “Må man på død og liv ha undermenyer?”

Når jeg klikker på “Politikken“, så er jeg interessert i Arbeiderpartiets politikk. Dette er sannsynligvis en av de viktigste sidene på hele nettstedet. Hvorfor får jeg da følelsen av at denne siden er klassifisert som “en underside”, designet og blitt videresendt til en webredaktør med beskjed om å fylle den med innhold. Her tror jeg alle har mye å lære av Storebrand sine forsikringsundersider(jeg vet at noen er lei av dette eksempelet).

Eksisterende side

Her har du hovedmenyen med Aktiv, Aktuelt, osv. I tillegg har du en venstre meny og navigasjon til høyre. Dette skaper forvirring når det jeg egentlig leter etter er hva AP mener om temaene! Det store bildet øverst i midten er forstyrrende og gir lite mening.

Nytt forslag

Her har jeg gjort noen småjusteringer. Ikke heng deg opp i de bildene og mine designegenskaper – tenk deg at det skal være symboler som forsterker tekstene. Man bør også vurdere behovet for nyheter på denne siden.  Apedia er en spennende og innovativ tjeneste med informasjon om hva AP mener. Hvorfor ikke fokusere mer på Apedia?

Søkeresultatsiden

Søkeresultatsiden blir glemt i de fleste webprosjekter. Det er tydelig også på nye Arbeiderpartiet.no. Det er trist da søkeresultatsiden ofte er blant de mest besøkte sidene på mange nettsteder – spesielt de informasjonsintensive nettstedene. Siden Arbeiderpartiet har mye informasjon, skulle jeg ønske at søkeresultatsiden fulgte tipsene jeg skrev om i “Den lille søkemotortesten“.

Eksisterende søkeresultatside

Det er god praksis å gjenta brukerens søk på søkeresultatsiden slik at brukeren kan endre søket sitt uten å måtte trykke “back” knappen. Det er unødvendig stor fokus på ordene “søkeresultat” og “heading”. Kjør en runde med Kuttisme og du ender opp med et revidert søkeresultat.

Nytt forslag

Med noen små justeringer blir søkeresultatsiden mye bedre. Gi brukeren mulighet til å endre søket sitt, inkluder bilde av Jens Stoltenberg, kutt bort unødvendig informasjon og gjør linkene blå (hvis ikke noen har et godt argument for ikke å gjøre det)

Aktiv i AP underside

Nok en gang ser vi at en viktig underside er ignorert eller at ansvaret er overlevert til en stakkars informasjonsmedarbeider med beskjed om å fylle malen med relevant innhold. Målet med Aktiv i AP-siden er å inspirere folk til å involvere seg! En ren informasjonsside er kanksje ikke en god løsning på dette. Denne siden bør være fyllt med funksjonalitet som inviterer brukeren til å gjøre noe. Si din mening på Facebook bør i det minste være understreket og blått slik at det ser ut som man kan gjøre noe!(prøvde du å klikke på lenken over?)

Apedia – spennende men bortgjemt

Apedia er et innovativt forsøk på å presentere informasjon på samme måte som Wikipedia presenterer fakta.  Desverre er Apedia godt gjemt ned i et virvar av menyer på nye arbeiderpartiet.no. I tillegg er Apedias hovedfunksjonalitet skjøvet langt ut på høyresiden på en side som domineres av en venstre meny med informasjon som tar fokus bort fra Apedia. Ideen og gjennomføringen er god, men med noen små justeringer kan Apedia bli en standard som bør følges av andre partier.

Webstandarder i fokus?

De dyktige folkene på Nexus Consulting står ansvarlig for at de nye nettsidene til landets største parti følger webstandardene og fungerer i alle nettlesere inkl. Undrer på om de nye nettsidene fungerer i  Internet Explorer 6.0 (som brukes av 14% av alle AP besøkene)?

Kan noen som kan litt mer om dette enn meg gi noen kommentarer? Følger AP webstandardene?

AP har glemt å lage en skikkelig 404-feilmeldingside. Dette er spesielt viktig for nettsteder med mange lenker fra andre nettsteder. Når man lanserer et nytt nettsted, så forsvinner mange sider! Da er det viktig å følge rådene til Jennifer Lim Lund i Superoffice.

Robots.txt fil er på plass hos AP. Bra! Denne forteller søkemotorene hva som skal indekseres og hva som ikke skal indekseres. Det er også et tegn på at nettsiden bryr seg om søkemotorene, noe som antageligvis fører til økt synlighet i søkeresultatene.

Innmeldingsskjemaet

Å skaffe medlemmer via nettsiden bør være en prioritet for AP. Det reduserer kostnader og det gjør det enklere å engasjere seg.  Skjemaet som ligger ute i dag bærer preg av å være nedprioritert. Uttrykket “involvement breeds committment” bør vurderes i alle skjemaer. Det betyr ganske enkelt at terskelen for å handle må ned. Et skjema med mange felter skremmer bort brukere.

Arbeidet begynner når nettstedet er lansert

Mange tror at man er ferdig når man har lansert et nytt nettsted. Faktum er at det er nå det virkelige arbeidet begynner. Små forbedringer hele tiden er nøkkelen til suksess. Webanalyse, brukertester og innspill fra brukerne bør brukes som beslutningsgrunnlag for videre utvikling.

Konklusjon

Hovedinntrykket av nye Arbeiderpartiet.no er positivt. De er vågale og friske, men det finnes en rekke forbedringspunkter. Det er gjort noen elementære feil, bl.a. de som er beskrevet i dette innlegget, som bør være relativt enkle å rette opp. Jeg gleder meg til å følge resten av valgkampen og håper dette innlegget inspirerer noen andre til å vurdere de andre politiske partiene! Si din mening i kommentarfeltet!

Disclaimer

For ordens skyld:  IXD har bidratt med tilbakemelding på tidlige skisser utviklet av APT. Hovedbudskapet i vår tilbakemeldingen var “Kutt bort alt som tar fokus bort fra hovedmålet”. I tillegg bistår vi AP med Google Adwords-hjelp. APT har gjort designet og HTML/CSS.  Nexus har implementer HTML/CSS på en publiseringsløsning fra EZ. Denne analysen er ikke et betalt oppdrag.

1-2-3 vurdering av andre nettsteder?

Hvis du ønsker en tilsvarende analyse av ditt nettsted, blogg om denne vurderingen og fortell oss hvilket nettsted du vil at vi skal vurdere, så kan det hende vi tar turen innom ditt nettsted.

“Norwegian Broadcasting set up its own torrent tracker http://cli.gs/06ZdZT please digg and retweet!”

Jeg regner med at saken vil bli plukket opp av internasjonale medier ganske fort og kanskje ligger på forsiden av norske aviser i morgen. Saken har allerede fått mange stemmer på den meget populære tjenesten Digg.com . Derfor kommer det et lite lyninnlegg på Kuttisme om saken.

Hvorfor er dette en stor nyhet?

Jeg er ingen ekspert på rettigheter knyttet til digitalt innhold, men jeg ser likhetstrekk mellom det NRK gjør her, og det The PirateBay gjør. PirateBay har blitt kritisert fordi de har utviklet teknologi som gjør piratkopiering mye enklere. NRK bruker nå denne teknologien til å spre lovlig innhold.

Prinsipielt kan muligens dette sammenlignes med at legemiddel selskap benytter seg av et eksisterende “kriminelt nettverk”, f.eks. et distribusjonsnettverk for narkotika, til å spre lovlige legemidler. Hvis legemiddelselskapet vet at nettverket stort sett blir brukt til å spre narkotika, så vil noen hevde at det er etisk galt.

Hva er Bittorrent?

Bittorrent er en teknologi som effektiviserer distribusjon av digitalt innhold. Teknologien brukes bl.a. av The Piratebay, som for tiden blir saksøkt av musikkindustrien i Sverige. Les mer om Bittorrent på Wikipedia

NRK benytter seg av Bittorrent for å spre norske programmer. Dette vil gi Norge en boost som turistnasjon fordi denne saken vil få internasjonal oppmerksomhet og programmene som deles handler om norske byer og tettsteder. Genial markedsføring fra NRK! Hvorfor bruker Innovasjon Norge  millioner av kroner på markedsføring av Norge, når NRKs deling av innhold gjør at mange tusen mennesker får en smak av Norge ved å se norsk-produsert innhold om Norge? Gi heller penga til NRK!

Hvorfor gjør NRK dette?

Jeg tror det er to hovedgrunner til at NRK velger å benytte seg av Bittorrent. Hovedgrunnen er for å kunne  spre innhold på en meget kostnadseffektiv måte. De kan spre digital innhold uten å måtte kjøpe inn en hel haug med servere og båndbredde.

I tillegg er det også en viss markedsføringseffekt ved å være blandt de første statskanalenen i verden(tror jeg leste at Canada gjør det allerede?) som benytter seg av Bittorrent teknologi. Dette vil gi NRK og Norge god PR.

Jeg har lagt inn saken på Reddit.com for å ytterligere spre saken:) Noen vil kanskje kalle tittelen min litt tabloid:)

Jeg liker NRKbeta-doktrinen

Undrer om platebransjen vil følge i NRKs fotspot?

Det har gjort meg litt nysgjerrig på hvordan jeg kan bruke data innhentet fra sosiale nettverk til å ta smarte beslutninger.

The Linkedin-challenge

For moro skyld har jeg tatt helt offentlig informasjon fra Linkedin og sammenlignet IXD med våre gode venner i Netlife Research. I tillegg har jeg inkludert Colt PR og Sermo Consulting – 2 norske firmaer som har spesialisert seg på markedsføring i sosiale medier:

Spørsmål jeg stiller meg:

• Er folk bevisste på “contact settings” på Linkedin (dvs. karrieremuligheter)
• Er Sermo mer rutinerte enn Colt fordi de har flere kontakter?
• Bør Sermo og Colt være bekymret fordi 67% er åpne for karrieremuligheter, eller er det et tegn på at dyktige folk alltid har alternativer?
• Er et firma med mange kontakter/anbefalinger  mer tilgjengelig/attraktivt enn et firma med få kontakter?
• Hva betyr det at 43%/55% av de ansatte i IXD/Netlife er åpne for nye karrieremuligheter?
• Er datakvaliteten i Linkedin god nok i forhold til å gjøre vurderinger?
• Kan man rangere ansatte/firmaer basert på de samme prinsippene som Google rangerer nettsider? (profesjonelt altså – jeg ønsker ikke en diskusjon om verdien på menneskeverdi)

Hvorfor er Linkedin-Challenge relevant?

I 1998 publiserte Google grunnleggere Larry Page og Sergey Brin The Anatonomy of a Search Engine. Der presenterer de grunnsippene som har gjort Google til det ledende internettselskapet i verden.

Å dukke opp høyt i søkeresultatene har ekstremt høy verdi for mange firmaer. Det betyr at dine kunder finner deg! Rangeringen til Google baserer seg i hovedsak på 3 ting: tilgjengelighet, ordbruk og anbefalinger.

Hvis nettstedet ditt gjør det vanskelig for Google å finne frem, så minsker sjansen din for å dukke opp høyt(tilgjengelighet). I tillegg ser Google på innholdet på sidene dine(ordbruk). Det aller viktigste Google ser på er lenker(anbefalinger). En lenke til ditt nettsted fra et annet nettsted regnes som en anbefaling. Hvis ditt nettsted har mange inngående anbefalinger fra høyt respekterte nettsteder, så øker sjansen for at du blir enklere å finne når folk søker i Google.

I Linkedin-challenge forsøker jeg å overføre Google sine prinsipper om rangering av nettsider til å forsøke å vurdere Netlife Research og IXD opp mot hverandre. Ideen er at hvis du ikke er tilgjengelig på Linkedin, så er det vanskeligere for potensielle oppdragsgivere å finne deg. Hvis du har mange Linkedin-anbefalinger, så kan det tolkes som om du er mer relevant.

Du kan naturligvis fnyse av tallene og si at dataen jeg har innhentet er totalt irrelevant og ufullstendig(og at jeg er gal som tenker på slike ting), men hvis du har et litt mer åpent sinn, så kan det kanskje gi deg noen ideer om hvordan data innhentet fra sosiale nettverk kan brukes til å ta smarte beslutninger.

Hvordan scorer ditt firma på “The Linkedin Challenge”?

Lag en liste over ansatte, trekk ut antall ansatte og antall anbefalinger, samt contact settings i et Excel-ark.

Etter å lest artikkelen i Aftenposten sitter jeg med følelsen at journalisten ikke har lest kildematerialet godt nokog at tittelen er noe misvisende. Men for all del, det er viktig å være kritisk og Aftenposten-artikkelen er en påminnelse om at vi(jeg) ikke må sluke alt rått.

Det som kommer dårlig frem i Aftenposten-artikkelen er:

• Obamas innovasjon var ikke totalsummen han fikk inn fra små givere, men det at han fikk så mange (3 millioner mennesker) til å gi.
• 2,5 million av disse personene ga igjennomsnitt $62 hver
• Ingenting i rapporten tilbakeviser viktigheten av gjentagende giver og Obamas innovative bruk av internett, sosiale medier og pengeinnsamling på nett.
• Faktum er at Obama slo alle tidligere rekorder  når det gjelder pengeinnsamling på nett. Han samlet inn mer penger fra flere folk i 2008 enn alle kandidatene i 2004 tilsammen.

Det som er overraskende i rapporten er antallet av givere som ga mye penger. Min konklusjon er at Obama klarte å mobilisere ekstremt mange mennesker, men at det var en mindre gruppe som ga ekstremt mye.

Så svaret på spørsmålet om jeg tok feil er: Nei, jeg tok ikke feil av kampanjen.