Over 10 års erfaring med webrelaterte prosjekt, hvor brukervennlighet har vært sentralt. Fokus på bruker, prosesser og forbedring av nettsteder generelt.
Forleden dag satt jeg på trikken, du vet, på et av disse firemannssetene hvor man ikke kan unngå å overhøre enhver samtale – eller å bli en del av dem. Foran meg satt det to eldre herrer; det vil si sett fra et teknologisk perspektiv: i virkeligheten var de vel rundt 60 og i sin beste alder. Men nok om det. Inn kom det en vesentlig yngre mann som satte seg ved siden av meg, og dro frem iPad’en.
Samtalen
De to herrene, la oss for enkelhetens skyld kalle dem Statler og Waldorf ble umiddelbart oppmerksomme på denne dingsen som unggutten satt med. ”Har du skaffet deg en av disse iPad’ene enda?” sa Statler til Waldorf. ”Neeei,” svarte Waldorf og dro litt på det ”du skjønner, jeg er ikke så god på disse teknologiske greiene!” – noe Statler sa seg helt enig i.
Jeg var fristet til å gripe inn i samtalen, men nøyde meg med å fundere på egen hånd. For et snaut år siden skrev jeg et innlegg her på kuttisme om iPad og hva vi egentlig skulle med den. Noe av det jeg konkluderte med etter de innspillene jeg fikk den gangen, var at iPad sannsynligvis ville være veldig til nytte for de segmentene som ikke var på nett enda, nemlig barn og eldre. For iPad handler ikke om teknologi, men om brukeropplevelser og tilgjengeliggjøring.
Teknologi vs brukeropplevelse
Apple har gjort det for enkelt til at man kan avfeie iPad (og andre produkter) som en ”teknologisk greie”. Det finnes kun én knapp på forsiden av en iPad. Selv en ape ville prøvd å trykke på den. Vips! Du er i gang.
Bruksanvisningen er en er så kort at selv aktive motstandere av bruksanvisninger ikke kan unngå å lese hele før de innser at de har lest en bruksanvisning. Produktet i seg selv er ikke en teknologisk greie – i så fall burde man kaste ut både TV og radio, hvis man ikke klarer å bruke en iPad. Her handler det nok mer om viljen til å utforske nye ting.
Ansvar
Men; vi som utvikler tjenester til denne typen produkter (vi må jo ikke glemme Galaxy Tabs etc) har et todelt ansvar. Først og fremst å sette brukeren i sentrum av utviklingen – hvis ikke kan selv den enkleste ting i verden gjøres kompleks. Dernest har vi en plikt å opplyse publikum om mulighetene. Uten brukere, er jo selv den mest intuitive applikasjon helt meningsløs, ikke sant?
Informasjonsbehov
Barn og unge fanger opp og lærer seg ny ”teknologi” veldig raskt. 5-åringen min hjemme er en racer på iPad’en og den har reddet mang en langtur i bil. Selv 2-åringen har lært seg å bruke YouTube og leter frem den ene Tom & Jerry filmen etter den andre. (Hun blir riktignok litt overivrig på trykkingen til tider og flere enn én gang har jeg stoppet henne fra å sende linker til tegnefilmer til hele adresseboken min. Så for å være føre var, så ber jeg allerede nå om unnskyldning hvis dere får en filmanbefaling fra undertegnede. Det er dog godt ment!) :) Poenget er dog at yngre brukere uansett vil plukke opp de nye brukeropplevelsene og jeg mistenker at selskaper generelt har høyt nok fokus på denne gruppen.
Men har jeg rett i at det grå gullet, de eldre, ”glemmes”? På samme måte som at døve glemmes? Jeg tror det finnes et stort marked i eldre brukere, og dessverre er ikke alle like frempå som Birger på 94. Jeg vet at mange selskaper har begynt å satse på babyboomer generasjonen, og jeg har inntrykk av at bransjen på utviklingssiden følger opp. Men gjøres det nok på informasjonssiden?
Internett skal være for alle. Her kan iPad hjelpe aktørene til å nå målet. Ikke bare for å oppfylle nødvendige krav, men for å faktisk skape gode brukeropplevelser for alle.
Innspill? Har noen gode eksempler på apps eller tjenester som er utviklet spesielt med eldre i fokus?
9 kommentarer til "iPad – ett år senere: Teknologi vs brukeropplevelse"
Jeg får ikke en gang min 62 år gamle mor til å bruke mobil, internett eller noe som helst annet enn den gode gamle hustelefonen og tv (som ikke bør være større enn 26″ og absolutt ikke trenger å være flatt). Rett og slett med begrunnelse i at det ikke er interessant.
På en måte misunner jeg henne litt som slipper å ta innover seg fra alle kanaler, noe mange av oss andre begynner å merke litt med tiden :)
@Mia: Jeg kjenner igjen den der :)
Enig i at det må være fint å “slippe” å ta innover seg fra alle kanaler – så lenge det er frivillig. Eksempelvis bruker nyhetene stadig oftere å legge inn “teasers” for saker på nett (“og det kan du lese om på våre nettsider”), noe jeg vet _min_ mor irriterer seg veldig over fordi hun blir ekskludert. Hadde hun da hatt en iPad liggende på bordet ved siden hadde saken vært løst. Det samme gjelder betaling av regninger m.m. Men “det er ikke interessant” – kanskje fordi hun opplever at ny teknologi er forbeholdt de unge?
Jeg tror også valgfrihet er viktig.
I teorien burde iPad være lettere å gripe an enn mye annet for eldre, men det er som du sier at jeg tror det virker litt for “fremtidsrettet”, og ikke noe for eldre…
Jeg er ekstremt datainteressert, fortsatt relativt ung, webutvikler og nyhetsjunkie, men har absolutt ingen planer om å anskaffe iPad. Tygg litt på den.
Min mor er 63 år, og for et knapt år siden kjøpte jeg en iPad til henne i håp om at hun skulle kaste seg over den digitale verden. Ett år senere bruker hun den kun som et alternativ til å legge kabal med ekte kort. Den ligger der, og er langt mindre interessant enn TV-en.
Trenger verden iPad? Nei! :)
@Bak Nyhetene: stor forståelse for det – tror ikke du har behov for en iPad siden du har så mange andre kanaler, så hvorfor skaffe en iPad? Gi den heller til de som IKKE er spesielt datainteressert…
@Anders: Men _hvordan_ kan vi vise de eldre nytteverdien? Er det ikke litt dumt å bare avfeie en så stor del av befolkningen (eller markedet)? Det finnes et stort potensiale der.
[...] i fanget og en blyant bak øret. Jeg kom til å tenke på dette da jeg kom over en blogg på Kuttisme.no der jeg fant dette [...]