Christian Spidsberg
Webansvarlig, Plan Norge
Arbeidet med webkommunikasjon siden 2000 innen brukervennlighet, webanalyse, tilgjenglighet, seo, cms, nettskriving og prosjektledelse. Kurs- og foredragsholder.
Følg meg på Twitter
Er det fortsatt slik at nyhetene fortsatt er prioritert på offentlige nettsider? Svaret er ja. Jeg kritiserer difi.no og gir litt kred til medietilsynet.no.
I en undersøkelse jeg har gjennomført av forsidene på nettstedene til direktorater og tilsyn har 73% nyheter sentralt plassert, 23% har nyheter, men usentralt og bare 4% er helt uten nyheter.
Metode
Jeg undersøkte alle direktorater og tilsyn som er listet opp på norge.no.
Jeg har kun tatt hensyn til plasseringen av nyheter på forsiden, og ikke andre elementer som i like stor grad kan bidra til å ta fokus vekk fra prioriterte oppgaver.
Jeg delte forsidene inn i tre kategorier basert på grad av nyhetsfokus:
- ingen nyheter
- nyheter, men usentralt
- nyheter, sentralt
Resultat
Følgende kakediagram viser fordelingen innenfor de ulike kategoriene.
Det er fortsatt altså en overveldende andel av offentlige nettsteder som har nyheter sentralt på forsiden.
Jeg har ikke tatt hensyn til om nettstedene nylig er redesignet eller ikke. Akkurat det ville vært en interessant oppfølger, for å se om nye nettsider er mer brukerfokuserte.
Hvorfor du ikke skal prioritere nyheter på nettstedet?
Jeg vil anta at de fleste nettstedene som er med i denne undersøkelsen, har et bruksmønster som ikke er veldig forskjellig fra denne:
De aller fleste besøker altså nettstedet bare én gang innenfor en lang tidsperiode. Da er det ikke for å se om noe nytt har skjedd, men få svar på et spørsmål eller utføre en konkret oppgave.
Nyhetene sine sentrale plassering bruker opp viktig plass på nettsidene. Plass som i stedet burde vært brukt på de viktigste brukeroppgavene.
Nyheter er også noe veldig få leser. Med tanke på at færreste bruker nettstedet ofte, så skal det godt gjøres å treffe med en nyhet som mange er interessert i.
Arbeidet med nyhetene tar også ressurser fra det å skape de gode og gjenfinnbare varige tekster.
Hvorfor dette nyhetsjaget?
- Nettstedet er bygget opp med et nyhetsformat. Det gjør at innhold automatisk får et nyhetsfokus.
- Når det er nytt innhold, blir dette skrevet som en nyhet fremfor å ta utgangspunkt i at saken skal finnes i lang tid, gjenfinnes og løse en oppgave.
- Nyhetsbildet er det viktigste i kommunikasjonsavdelingene. Morgenmøtene avsluttes ofte med “Har vi noe nytt som vi skal legge nett?”
- Webredaktøren er ikke tøff nok. Webredaktørens viktigste oppgave er å si nei, og deretter drive intern opplæring i hvordan sidene brukes.
- Desentralisert publisering. Alle avdelinger har mulighet til å publisere, og med manglende kompetanse kommer nyhetene opp fordi man må jo vise at det “skjer noe”.
- Kunnskapen er for lav i etatene og fortsatt tror man at det er mål i seg selv å vise et “levende nettsted”.
- Intern politikk gir feil prioriteringer. Den som roper høyest og maser mest kommer på førstesiden, eller gud forby, den som går via kommunikasjonssjefen for å få saken sin på.
- Manglende innholdsstrategi. Man vet ikke hvorfor noe publiseres, hvordan innholdet brukes og hva målet til nettstidene er.
Bør nyheter helt bort?
Nei, selvfølgelig ikke. Men det må en bevissthet til rundt når en sak bør utformes som en nyhet og gi nyhetene en mindre sentral plassering på sidene.
Glem ei heller å avpublisere nyhetene etter en stund eller eventuelt legg de i et arkiv langt bort fra alt – viktig – annet innhold.
Hvem er best?
Har altså ikke så mange andre nettsteder å velge blant, men velger ut medietilsynet.no. Siden har nyheter, men ikke som den mest sentrale elementet.
Forsiden er delt opp i tema som er bra nok, men kanskje litt mange og litt ustrukterte. Bra med selvbetjening og støtteordninger rett under. Nyhetene er med, ikke usynlige, men i hvert fall ikke rett i fleisen på deg.
Hvem er dårligst?
Her er det mange å velge blant, men jeg velger meg ut direktoratet for forvaltning og ikt. Hvorfor? Fordi jeg forventer mer at et direktorat som skal være en pådriver for utvikling og fornying av offentlig sektor.
Intet mindre en ni nyheter har DIFI funnet plass til på forsiden.
Skal vi tro prioriteringen, er majoriteten av de besøkende akkurat nå mest interessert i undersøkelsen om at “kvinnelige mellomledere er mest stresset”. Sikkert interessant det, men man skal treffe veldig spesifikt med de besøkende hvis mange kommer for dette.
Litt nedover på nyhetsopplistingen finner vi en fin blanding av nye rapporter, aktuelle konferanser og en fersk veileder. Typiske nyhetsblundere alle sammen.
Nederst har vi en klassisk tabbe. En ny veileder skal altså bedre offentlige innkjøp. Det er helt sikkert noe mange vil være interessert i, men som oftest når behovet oppstår. Ikke akkurat denne uka, denne dagen, dette minuttet jeg besøker siden.
Så, igjen, slutt med nyhetsjaget på nettstedet ditt. Plassering av nyheter er det du har PR-faget til. Lær deg det i stedet.
PS: Jeg er ansvarlig for et nettsted som lider under samme nyhetsfokus som det jeg kritiserer her, men det blir forhåpentligvis endringer i det når vi har lansert nye sider
i august/september.
PSS: Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alle punktene over, blant annet som webredaktør i Helsedirektoratet i tre år.
Pssst: Hva mener du?
14 kommentarer til "Nyhetene fortsatt viktigst på direktoratenes nettsteder"
Veldig bra, Christian!
Dette kan ikke sies ofte nok, og jeg er spent på hvor lang tid det tar til vi klarer å oppnå et omvendt kakediagram. Og om det noen gang vil skje.
Bra innlegg.
Porsgrunn kommune er i gang med nytt design på forsiden.
Besøksstatistikk, spørreundersøkelse og noen få prioriterte områder legger grunnlag for innhold. Vi er i siste del av wireframing og skal lansere i slutten av august.
Fokus blir tjenester og lite nyheter, fordi tallene viser at nyheter ikke leses.
Vi gjekk frå den eine til den andre leiren i 2009. Slik såg det ut før: http://web.archive.org/web/20071006145235/http://www.bufetat.no/
%-delen av besøkjande som les nyheiter er like høg (eller låg) som før: 3 av 100 les ein eller fleire nyheiter. Så dei som er interesserte i nyheiter finn framleis fram, utan at det går ut over behova til det store, store fleirtalet.
Tusen takk for en flott artikkel der du viser hvordan det egentlig går med prioriteringer på offentlige nettsteder.
Du skriver at nettredaktør ikke er tøff nok, og at nettredaktørens ”viktigste oppgave er å si nei, og deretter drive intern opplæring i hvordan sidene brukes”. Men vi kan ikke ta for gitt at alle nettredaktører i offentlig sektor får den faglige oppdateringen som trenges, at de f.eks. med jevne mellomrom gjennomfører brukertesting og analyserer statistikk.
For at nettredaktører skal tørre å utfordre ledelsen og resten av organisasjonen, som ofte, det du også påpeker, har annet fokus og prioriteringer og som ikke har nok kunnskap om dette feltet, trenger de mye mer enn å være tøffe. Jeg har to forslag som kan bidra til å redusere nyhetssyken.
For det første må nettredaktørenes kompetanseheving settes i et system. Jeg jobber med helsepersonell. I denne sektoren er det stort fokus på fagutvikling og kompetanseheving på nasjonalt, fylkes- og kommunalt nivå. Men finnes det noen større program for kompetansehevingstiltak for nettredaktører innen offentlig sektor?
Joda. Vi har fagdager, webdager, webforumer, frokostmøter, og de fleste arrangeres av private aktører. Som regel arrangeres de i storbyer og koster mye. Hvor ofte får nettredaktører i offentlig sektor, særlig kommuner, tilbud og mulighet til å dra på slike arrangementer? Det er fortsatt mange arbeidssteder som tenker at nettarbeidet ikke er ”core business”, så hvorfor prioritere det?
DIFI har laget kvalitetskriterier for offentlige nettsteder og gjennomfører årlige målinger av tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Noe som er et flott tiltak. Flere nettsteder har blitt forbedret etter å ha fått lav score. Hvorfor har vi da fortsatt mange offentlige nettsteder med feil fokus? DIFI tilbyr nyttige kurs og program, men det er imidlertid lite fokus på nettredaktørenes kompetanse.
Hva med en to dagers workshop for nettredaktører: ”Praktisk nettarbeid med fokus på kvalitet”? Eller en årlig konferanse for nettredaktører i offentlig sektor med faglig påfyll? Temaene kunne vært implementering av innholdsstrategi, nye trender innen nettutvikling og utenlandske case fra offentlig sektor m.m.?
Hvis initiativet kommer fra det offentlige, f.eks gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT (eller KS for kommuner) tror jeg at mange flere blir interessert og får lov til å delta. Det kommer også til å gi riktige signaler til de organisasjonene som ikke setter stort nok fokus på nettarbeid.
For det andre, savner jeg større åpenhet og deling av våre arbeidsmetoder blant nettredaktører i offentlig sektor. Det er mange dyktige og engasjerte nettredaktører i offentlig sektor som har lyktes med å få gjennomslag for ideene sine. Jeg savner flere konkrete eksempler, gjerne oppskrifter, på vellykket nettarbeid i offentlig sektor. Dette ville vært til stor nytte og inspirasjon.
Toppers, Christian.
Her er relevant case om innholdsfokus fra Porsgrunn kommune >> http://ialloffentlighet.blogspot.com/2011/04/slik-dokumenterer-porsgrunn-feil.html
Tror også mye av problemet er at webredaktør-rollen tildeles journalister og andre som er trenet i å lage nyheter. Vi trenger antagelig færre webredaktører og flere webMASTERE.
@Kåre
Yes – snakket om dette i dag faktisk med @eirikhafver. Webredaktører (informasjonssjefer) har i stor grad vært rekruttert fra journalistyrket. Men tror ikke vi trenger flere webmastere. De har tradisjonelt vært for tekniske orienterte.
@vilda
Takk for lang og flott kommentar. Og ja – kompetanseheving er avgjørende. Hansken er kastet til DIFI om å bidra til årlig kompetanseheving. Norge.no bør også legge inn brukerorientering som en del av sine kvalitetskrav.
@Audun
Nettopp!! Dere skjønte det:)
@Thomas
Veldig interessant. Det vil jeg gjerne høre mer om. Fremgangsmåte og resultater. Du inviteres herved til UDI:)
@viidar
Det er ikke godt å si. Tror det vil ta lang tid dessverre.
nja, jeg jeg tror fornuftige teknikere med forståelse for webanalyse vil kunne styre skribentene bedre enn en tradisjonell redaktør. men pendelen kan selvsagt svinge for langt.
Takk for påmminnelsen – du har et godt poeng i at nyheter ofte dominerer nettsteder for mye. Det er mange artikler/nyheter på Difi.no, og de tar mye plass – vi har som mange andre et forbedringspotensiale her.
Difi.no trekkes fram som ”worst case”-eksempel, og vi vil gjerne kommentere dette. Poenget er ikke å forsvare hvorfor Difis forside ser ut som den gjør, men heller å nyansere påstanden om at nyheter på et direktorats nettsted er bortkastet plassbruk. Hva så du etter da du besøkte nettstedet, som du ikke fant? Hvilken brukeroppgave skulle du utføre, og sto nyhetene i veien for at du fant det du trengte? Innspill om dette er mer nyttig for at vi skal kunne forbedre oss, enn bare å påpeke at nyhetene tar for stor plass.
”Litt nedover på nyhetsopplistingen finner vi en fin blanding av nye rapporter, aktuelle konferanser og en fersk veileder. Typiske nyhetsblundere alle sammen” lyder dommer over Difi.no. Kunne du utdype hva som er nyhetsblunderen her, sett i forhold til Difis oppgaver og våre målgrupper? Du bedømmer nettstedene ut fra plassdisponering på forsiden, men er det virkelig sånn at alle direktoratene som lister opp artikler på forsiden automatisk har nyhetsfokus i sitt arbeid med nettstedet?
Det som får plass på vår forside er ikke nyheter for nyhetens skyld, men aktuelle ting som skjer innenfor våre fagområder. Nye rapporter og veiledere vi skriver blir ofte omtalt i media. For at det skal være enklest mulig for folk å finne en rapport de har lest om i Aftenposten ved frokostbordet, legger vi den på forsiden vår så den er lett tilgjengelig for brukerne akkurat når temaet er mest aktuelt. Samme ”nyhet” ligger under det temaet rapporten omhandler, og der alle Difis rapporter ligger samlet kronologisk, der den kan gjenfinnes lenge etter at den har forsvunnet fra forsiden. Det er altså ikke å “finne på en nyhet” som ligger bak, men å gjøre det innholdet mange leter etter i et aktuelt tidsrom mest mulig tilgjengelig. Det innholdet brukerne konstant etterspør, for vår del eksempelvis MinID og statens standardavtaler, har vi forsøkt å gi en tydelig og godt synlig plassering på forsiden uavhengig av nyhetene.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettstedet vårt, og tar gjerne imot innspill om hva folk er på jakt etter når de går til Difi.no, og om dere finner det eller ikke. Fortell oss gjerne din brukerhistorie! Send en e-post til redaksjonen@difi.no
Avslutningsvis – kan Difi arrangere kurs i å lage bedre nettsider spør Vilda. Innspillet er notert og vil bli vurdert.
Siri Moe Megaard, Nettredaktør i Difi
Takk for eit veldig bra blogginnlegg, Christian! Som du veit såg nettsidene til HELFO, ytre etat under Helsedirektoratet, dagens lys i oktober 2009. Allereie før eg blei tilsett som redaktør var utforminga av dei fire hovudområdene på Helfo.no i stor grad bestemt av flinke folk som starta arbeidet før meg. Vi har fire store klikkbare “vindauge” øvst på alle områdeframsidene der ein kjem seg rett i dei mest populære tenestene våre. Men, ja, vi har også utlisting for nyheiter. Og desse treng vi faktisk ganske ofte. Som når det oppstår eit teknisk problem med bestilling av Europeisk helsetrygdkort, som du får hos HELFO.
Men vi har flytta stadig meir av fokuset over på god røkting av faste temasider, og mindre fokus på nyheiter. I dette arbeidet tar dedikerte sideansvarlege og fagfolk i etaten vår stort ansvar. Sidene blir jamnleg oppdatert som følge av faste møter ved servicesenteret vårt, som handterer opp mot 3.500 samtaler frå privatpersoner og ein del fagfolk kvar dag. I dette møtet med “folk flest” får vi med ein gang beskjed om nettsidene våre ikkje held mål.
Med auka fokus på dei faste sidene og dei mest populære teneste våre, har ein faktisk større sjanse til å lukkast med å oppfylle dine råd også når ein bruker SharePoint som publiseringsplattform, slik som oss. SP er ikkje så fleksibel som publiseringsløysing som for eksempel Escenic, som du veit. Men det er fullt mulig å lage gode nettsider med denne løysinga dersom ein ikkje er så opptatt av å vise omverda kor flinke ein er med stadige “nyheiter”.
Du er med dette invitert til å dissikere nettsidene våre – når som helst:)
@Siri Hei Siri. Takk for at du tar diskusjonen og argumenterer for hvorfor dere gjør som dere gjør.
Jeg så ikke etter en spesiell sak da jeg besøkte nettstedet. Jeg vurderte rett og slett – som jeg håper jeg gir inntrykk av i innlegget – hvordan jeg mener forsider bør utformes basert på min erfaring og kunnskap om nettsteder. Kort sagt vil det si fokus på brukeroppgaver og fravær av nyheter (helt eller delvis). Nyheter må også forstås som en kronologisk oppramsing av saker om alt som er nytt eller skjer akkurat nå.
Jeg kjenner ikke deres oppgaver og målgrupper. Jeg antar at en stor del av de besøkende er interessert i publikasjoner, konferanser og kontakt oss.
Når dere trekker fram én rapport, én konferanse, én veileder i en kronologisk opplisting på forsiden vil jeg tro at det gjøres fordi noe er interessant eller nytt akkurat nå og dere antar at en stor del av brukerne kommer for dette. Da baserer dere utvalget på et aktualitetsprinsipp. Det aktuelle får mest plass.
Veilederen har tittelen “Ny veileder skal bedre offentlige innkjøp”. Den går til en undermeny som er “for pressen”. Deretter må jeg som vanlig bruker ha måtte klikke meg inn på CSR-kompasset. Hva hvis jeg ikke er inne akkurat den uka som den ligger på forsiden, men i stedet går vi menypunktet “Anskaffelser”? Der finner jeg den ikke – eller jo – den ligger også der i en kronologisk opplisting.
Så dere har altså brukt tid på å lage en sak til pressen som dere også plasserer under menyen som jeg vil tro er mest for ansatte i det offentlige som arbeider med anskaffelser. Teksten har fire sitater fra direktøren i DIFI. Det kaller jeg organisasjonsfokus fremfor brukerfokus. Da forteller det meg at dere har i dette tilfellet har prioritert å lage en artikkel med målgruppe presse fremfor “å røkte” de gode tekstene for ansatte i offentlig sektor som kanskje trenger denne veilederen en spesifikk dag.
Når går nevnte veileder fra å være aktuell til å være uaktuell? Jeg tipper at brukeren oppfatter den som veldig aktuell hvis vedkommende trenger den september.
Hvis jeg søker etter “veileder offentlige innkjøp” som kommer dere på førstesiden i Google. Men da med tittelen “ny veileder…..”. Det er en nyhetsblunder for meg og dere burde i stedet fjernet “ny” helt i fra første publiseringsdato og jobbet med en tekst som tåler tidens tann.
Kan du dele med oss hvor mange lesere som det er av noen av disse nyhetene som ligger på forsiden? Er det mange lesere av nyhetene i forhold til andre saker på nettstedet? Hvor stor er økningen i trafikk hvis en rapport omtales i Aftenposten eller andre medier?
Interessant at du skriver at dere legger “det innholdet mange leter etter i et aktuelt tidsrom mest mulig tilgjengelig”. Hvordan gjør dere disse vurderingene?
I innlegget mitt viser jeg til saken om stressede kvinnelige mellomledere. La oss si da at den var kommentert i avisene. Men nesten tre uker etter ligger den der fortsatt. Hvor mange besøk mottar den nå? Kunne den plassen blitt brukt til å gi alle brukere bedre tilganger til kjerneinnholdet?
Hei Christian. Takk for at du har tatt deg tid til å vurdere Difi.no nøyere. Du kommer med gode og nyttige innspill som minner meg på at det ikke bare er viktig å disponere forsiden godt, men også få fram tjenester og brukeroppgaver innenfor hovedtemaene lenger ned i strukturen. Eksempelvis veilederen CSR-kompasset (et stammespråk jeg som jobber i Difi knapt forstår, og tro meg – navnet slapp ikke ut uten diskusjon!) burde nok synliggjøres bedre i hovedinnholdet Difi.no/anskaffelser, heller enn å la pressemeldingen bli liggende som den er nederst på siden.
Du spør om besøkstall, med kvinnelige mellomledere som eksempel. Tallene er ikke nødvendigvis så høye, men jeg deler gjerne noen ulike saker.
”Kvinnelige mellomledere mest stresset” er datert 13. mai, men ble ikke lagt på forsiden før fredag 20. mai. Den hadde ingen omtale i andre medier. Artikkelen har 30 sidevisninger mandag 23. mai, 35 tirsdag, og deretter ca 10 per dag resten av uken. 26. mai ble saken flyttet nedover på siden, og en annen artikkel fikk hovedplassen med bilde. Forrige uke vekslet det mellom 5 og 10 sidevisninger per dag. Artikkelen er også hovedsak innenfor temasidene om lederutvikling, så alt besøket kommer ikke direkte fra forsiden. Du har altså helt rett – det gir liten effekt å la nyheter bli liggende lenge på forsiden.
Til sammenligning hadde vi en del ekstern medieomtale (bl.a. Aftenposten papirutgaven) på ”Innbyggerundersøkelsen: De ansatte er viktigst for tilfredsheten med det offentlige.” Denne artikkelen fikk 333 sidevisninger på 1 dag, 520 unike sidevisninger på en uke. Innholdet rundt innbyggerundersøkelsen har siden nyttår hatt ca 100 sidevisninger i snitt per uke. (Pressemeldingen er ikke lenger en del av innholdespresentasjonen. Vårt mest besøkte fagområde på nettsidene, Statens standardavtaler, har rundt 800 sidevisninger per uke.
Hvordan vurderer vi hva som er aktuelt til enhver tid? Her er vi nok like drevet av våre egne aktiviteter som andre vil jeg tro, slik at konferanser og arrangementer legges på forsiden når invitasjoner sendes ut, og gjerne også den dagen et stort arrangement foregår for de som eventuelt sjekker Difi.no for å finne rett sted for konferansen, og ikke minst for de som følger nettoverføringene som vi har svært gode seertall på. Når vi sender ut pressemeldinger legges de alltid på forsiden, så de er lett tilgjengelige om det skulle komme noe omtale. I teorien burde vi få fram mer ”vanlig” innhold i de periodene et spesielt tema er ”i vinden”, men i praksis bruker vi nok mer ressurser på å gjøre presseutspill på disse temaene enn å fremheve dem på forsiden utover pressemeldingen. Noe å ta med seg inn i redaksjonen til diskusjon framover!
Konklusjonen for vår del er vel at vi har behov for å presentere aktuelle temaer/nyheter, og de blir lest, men at det ikke er nødvendig å gi nyhetene så stor plass som de har i dag slik du påpeker. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettsidene våre, og tar innspillene med oss videre. Om det ikke løses over natten, er i hvert fall tankeprosessen satt i gang etter denne nyttige gjennomgangen.
Hei Siri.
Takk for godt svar og innspill. Jeg avslutter diskusjonen her, men om knappe fire uker blir vi statlige kolleger da jeg overtar som webredaktør i UDI. Så jeg tar gjerne diskusjonen videre ved en annen anledning.
Se også http://www.webetaten.no som jeg har tatt initiativ til å opprette.
[...] I UDI analyserte vi alle norske sider med unntak av nyhetene. (De som har lest hva jeg har skrevet tidligere om nyheter vet hva jeg mener om de, så analyse av disse er [...]