Apples App Store har 350 000 applikasjoner; Android Market har 250 000; og tar du en titt på folks telefoner kan det se ut som at de har installert alt sammen. Jeg vil foreslå en løsning for å rydde opp på startskjermen (uten å slette Talking Larry,) ved at telefonen lærer ditt bruksmønster.
Clayton Miller publiserte tidligere i uken en artikkel på Interuserface, om da iPhone ble lansert i 2007: “Before iPhone users had a dozen home screens full of everything from Twitter and Angry Birds to Deluxe Kitchen Timer HD Universal and Angry Birds St. Patrick’s Day Edition, the iPhone was a marvel of simplicity. Twelve icons, meticulously arranged into a harmonious, balanced grid, covered the core of any user’s needs while out away from a desktop, while four at the bottom forged a novel bridge between the concepts of mobile phone, internet phone, and portable media player. Anything else you might want was out there beyond the Safari icon, but everything you needed–it was all right there, unchanging, unambiguous: A smart-enough phone.”
Miller, som er mest kjent for sitt 10/GUI-konsept, beskriver en telefon som har det du trenger; ikke noe mer. Problemet er at det du trenger varierer.
Kan telefonen reflektere dine vaner?
Glem for et øyeblikk mappesorteringen på iPhone og multi-view-løsningen fra Android. Tenk deg at din telefon har én home screen — med informasjon som kan tas inn med ett blikk. Denne har et widget-område, en meny med fire ikoner, og docken som du kjenner den. Ingenting annet.
Forestill deg at denne widgeten og de fire ikonene tilpasser seg ditt bruksmønster. Telefonen er oppmerksom på tid og sted, og noterer seg hvilke applikasjoner du bruker til hvilken tid; og ikke minst, hvilke du ikke bruker. Telefonen kan også ta hensyn til kombinasjoner av applikasjoner (åpner du ofte Trafikanten etter å ha sjekket kino-programmet?)
Over tid vil telefonen lære dine vaner, og reflektere dette på startskjermen.
Når du slår av vekkerklokka om morgenen, fjernes klokke-applikasjonen.
Dagens værmelding inntar widget-området, og nyhetene du foretrekker er tilgjengelig fra ikonmenyen.
I det du går ut døra, bumpes Trafikanten og karttjenesten inn i ikonmenyen. Inn kommer også Spotify eller mp3-applikasjonen. Samtidig fjernes Youtube, TV-guiden, Matprat og andre ting du ikke bruker når du er i farta. Vær-widgeten gjemmes, og gir rom for dagens kalender.
Når du kommer på jobb, fjernes Trafikanten og mp3-spilleren, og dine jobb-relaterte applikasjoner får prioritering. Basecamp og Highrise kommer inn i ikonmenyen; e-post og kalender får fokus i widget-området. I 15-tiden kommer Trafikanten tilbake.
Når du er hjemme, inntar Twitter widget-området. Home screen fylles med underholdning, nyheter og applikasjonene du oftest bruker hjemme. Matprat og Fragger inntar ikonmenyen.
I 23-tiden om kvelden kommer klokke-applikasjonen tilbake.
Hvordan du bruker telefonen er situasjonsbetinget
Din personlige datamaskin, som telefonen nå er i ferd med å bli, er ikke stasjonær, og dens bruksområde er avhengig av kontekst. Å sortere tjenester, spill og applikasjoner i mapper og menyer, er en ineffektiv løsning på kaoset.
Hvis vi kan forenkle grensesnittet ved å gjemme det du vanligvis ikke bruker på det tidspunktet og/eller det stedet, kan vi lage en smartere brukeropplevelse — som bare blir bedre over tid!
Hvilke fordeler og ulemper ser du i en slik løsning? Du finner @asgeirhoem på Twitter.
2 kommentarer til "Smartere smarttelefoner"
Kjempeinteressant artikkel! Dette høres absolutt ut som noe vi vil komme til å se mer av. Ser for meg at en slik tilnerming kan få enorme konsekvenser i f.eks. handels- sammenheng. Kanskje du på hjem- skjermen får opp ulike tilbud, spesialtilbud etc. når du går inn på matbutikken om du ønsker det. Eller f.eks at kjøleskaps- applikasjonen dukker opp og sier at “Nå må du ikke glemme å handle melk, siden du først er her”. Går du inn på kinoen, vil det jo også være stilig om det automatisk kommer opp en app som viser deg alt som går, og lar deg betale uten å stå i kø.
Trådløst internett begynner definitivt å gå kjapt nok. Om ikke lenge, er man kanskje også like vant til å være synlig på Google Maps som man er vant til å ha telefon. Kommer man i situasjonen der apps tilpasser seg din lokasjon/tid/bruksmønster etc, vil jeg også tro man kan komme til å få en dramatisk endring i hvordan “app stores” fungerer med tid og stunder. Vil f.eks. automatisk nedlasting av apps komme som et valg etterhvert? Og hvordan vil dette eventuelt fungere mtp. ting som spam og personvern?
Jeg er veldig skeptisk til bruk av lokasjonsdata i markedsføring, og lurer på om en slik løsning kan fungere helt lokalt og lukket. Her tjener dataen tross alt bare deg selv.
I kino-eksemplet ditt: kanskje en ‘unobtrusive’ notis på telefonen kan være en lur idé. Det kan forenkle billettprosessen for brukeren. Likevel, alt som skal skje automatisk, basert på lokasjonsdata, for å selge deg noe, er ikke en retning jeg er begeistret for :-)