Siste nytt om universell utforming – for nett

Tre spørsmål om universell utforming

Er du forvirret av reglende for universell utforming for nettløsninger? Det var jeg. For å få et klarere bilde kontaktet jeg Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og stilte dem følgende tre spørsmål:

1. Hva krever loven?
2. Når må kravene være implementert?
3. Hva blir konsekvensene dersom det ikke er implementert?

Hensikten med denne bloggposten er å dele det jeg fant.

-

-

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

1. januar 2009 trådte Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne – med korttittel Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – i kraft.

Formålet med denne loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

I §9 defineres universell utforming som:

…utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

I §11 – Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) – forteller at:

Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Hva krever loven av nettløsninger?

Det er Difi som er ansvarlig for utvikling av forskrifter og håndheving av §11. Når det gjelder definisjonen av universell utforming av IKT i kommende forskrift, forteller de at IKT i denne omgang avgrenses til kun å omfatte nettsteder og selvbetjeningsløsninger (automater á la minibank, parkeringsautomater, betalingsterminaler osv.).

Difi forteller videre at konkrete krav (minimumskrav) til nettsider rettet mot allmennheten, både offentlige og private blir  WCAG 2.0 på nivå AA (dobbel-A):

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0 covers a wide range of recommendations for making Web content more accessible. Following these guidelines will make content accessible to a wider range of people with disabilities, including blindness and low vision, deafness and hearing loss, learning disabilities, cognitive limitations, limited movement, speech disabilities, photosensitivity and combinations of these. Following these guidelines will also often make your Web content more usable to users in general.

Når må kravene være implementert

Etter planen skulle forskriften med tilhørende standarder være ferdig 1. juli 2010 og loven tre i kraft fra 1. juli 2011. Dette arbeidet er forsinket og loven vil dermed ikke tre i kraft før tidligst 12 måneder etter at forskrift med tilhørende standarder er ferdig. Denne 12 måneders regelen gjelder for nye nettsteder som utvikles etter at forskriften er tredd i kraft. Eksisterende nettsteder har hele 10 år på seg.

I loven står det:

Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021.

Hva blir konsekvensene dersom det ikke er implementert?

Når det gjelder håndheving står det følgende i lovens §16:

Kongen utpeker hvilket organ som skal føre tilsyn med at kravene i § 11 overholdes. Organet kan gi pålegg om retting mot en virksomhet som ikke oppfyller kravene gitt i eller i medhold av § 11 annet ledd, og kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet.

Dette tilsynsorganet er lagt til Difi, og er under opprettelse. Difi kan ikke si så mye mer om dette arbeidet, men ut ifra hva som står i loven, så skal det være mulig å gi tvangsmulkt til dem som ikke etterkommer kravene. Størrelsen på tvangsmulkt og flere detaljer rundt dette er ikke utarbeidet.

//

Tusen takk til Difi, ved Rådgiver Mehran Raja.

Benytter også anledningen til å ønske alle som leser mine bloggposter en riktig

God jul!

Hilsen

Alf Tore Meling

http://twitter.com/alftore

http://bit.ly/mine-bloggposter

-