Delta. Fordi det er viktig – og nyttig!
Hensikten med denne bloggposten er å motivere offentlige beslutningstagere i Kommune-Norge, til å delta i sosiale medier. Her tenker jeg på lokalpolitikere og ledere i kommuneadministrasjonen. Grunn1: Deltagelse er viktig for deltakerdemokratiet. Grunn2: Deltagelse er nyttig for besluttningstageren.
Den fryktede gapestokken
Jeg møter stadig beslutningstagere som sier at de ALDRI kommer til å delta i sosiale medier. Grunnen jeg hører er, spissformulert; “alle de usæriøse folkene som ødelegger saklige argumenter med sine usaklige kommentarer”.
Det er dette jeg ser som frykten for å bli kledd naken og latterliggjort – frykten for å bli plassert i den sosiale gapestokken.
Her er 7 innledende råd
For de som ser sosiale medier som en “for stor risiko” anbefaler jeg å revurdere dette. Her følger noen råd du kan kikke på, vurdere, kommentere og gjøre om til dine egne.
-

-
Råd 1: Se sosiale medier – som nyttige virkemiddel
Som beslutningstager trenger du råd for å kunne fatte riktige beslutning. Sosiale medier gir deg mulighet til å høre innbyggernes mening. Dette handler i bunn og grunn om en ny mulighet til å tenke nytt. Stikkord for dette er delingskultur, betasamfunn og deltakerdemokrati. Sjekk ut dette.
Råd 2: Ha en plan – sett deg mål
Spør deg selv: Hvem skal du representere? Hva er ditt overordnede budskap? Hva vil du formidle? Hva er ditt bidrag? Hva kan du tilføre? Hva vil du oppnå? Hvordan skal du oppnå dette? Når skal du oppnå det?
Råd 3: Vis respekt – ta ansvar
Innbyggerne er dine oppdragsgivere. Dette handler i bunn og grunn om holdninger og reelt ønske om å lytte. Min erfaring er at “sinte” kommentarer kan være et symptom på dårlig saksbehandling og uklare saksdokumenter. Stikkord her er god og tidlig informasjon til berørte parter, demokratiportal og høringer.
Råd 4: Bruk hodet – og alle andre hjelpemidler
Fordelen med sosiale medier er at du sitter med alle hjelpemidler tilgjengelig når du skal kommentere. Bruk dem. Faktafeil er unødvendig. Stikkord her er interne regler for bruk av sosiale medier, søkemotorer, rettskrivningsverktøy, etcetera.
Råd 5: Bruk åpne spørsmål – lytt før du skriver
Vis interesse. Vær nysgjerrig og spørrende. Her gjelder prinsippet “to ører og en munn”. Øv deg på å bruke åpne spørsmål i stedet for påstander og lukkede ja-nei spørsmål.
Råd 6: Timing er viktig – delta der det skjer
Delta der det skjer. Når det skjer. Sosiale medier handler absolutt ikke om å ha en blogg med kommentarfeltet slått av. Sosiale medier handler om å være tilstede. Om å oppsøke påvirkeres, interesseorganisasjoners og lokalpressens diskusjoner. Følg opp når det kommer nye kommentarer. Bruk RSS-funksjonen slik at du får beskjed når det kommer nye kommentarer.
Råd 7: Øvelse gjør mester – start i dag
Dette handler om læring. Et greit sted å starte er i kommentarfeltene til lokalpressens artikler. Begynn med å observere og lytte. Forstå hva som egentlig sies og hva som egentlig skjer. Ta ett skritt om gangen.
Lykke til!
//
Rådene jeg beskriver i denne bloggposten inngår i et større prosjekt jeg holder på med. Dette betyr at rådene er i prosess. I delingkulturens navn setter jeg stor pris på kommentarer, innspill og råd :)
Vennlig hilsen
@alftore
10 kommentarer til "Sosiale medier og frykten for gapestokken"
Fin post Alf Tore.
Jeg har hørt en del snakke om risikoen med usaklige kommentarer o.l, og vi har jo også opplevd dette på fora andre enn våre egne. Og slik kommer det alltid til å være på internettet, disse “trollene” som de gjerne kan kalles har vært tilstede siden start. Et av de kanksje viktigste punktene mot disse er jo å ikke gå inn i en diskusjon, bare kom med fakta slik at dette er framlagt for alle. Om et “troll” retter sin aggresjon mot deg og du setter igang en diskusjon kommer det bare til å bli mer og mer usaklig, i flere tilfeller vil også “trollene” etterhvert bli merket som usaklige av andre medlemmer av foraene.
Ellers er noe av det jeg hører mest når jeg snakker med kommuner om sosiale medier ressurser. “Hvordan skal vi få til alt dette her?”. Vår kommune er heldige med å ha en gjeng som er meget interesserte i dette med sosiale medier og nett, samt er over gjennomsnittet datakyndige. Jeg tror dog på å knytte seg til personer rundt omkring i organisasjonen som har lyst og engasjement til å drive med noe slikt kan fungere, man trenger ikke en stor kommunikasjons-stab, selvom det selvfølgelig er lettere.
Det hadde vært interessert i å høre andres råd om akkurat dette temaet med ressurser?
Takkar, Kjell-Roger :) Råd om ressursbruk må inn på listen. Noe slikt: Fordel oppgavene mellom personer med lyst, engasjement og spesialkunnskap…
[...] This post was mentioned on Twitter by Alf Tore Meling, Astrid Carlsen, Cecilie Tveter, Lillian Fjeld, Eric Haidara and others. Eric Haidara said: Leser om 7 råd for bruk av sosiale medier for kommune på kuttisme http://bit.ly/aMnlUo @alftore. Tydelig og nyttig [...]
Siden jeg selv jobber med kommunikasjon i en offentlig etat er jeg svært glad for poster som dette. Noen må til slutt få opp øynene for at dette er et nyttig verktøy
Bra post Alf Tore! Jeg syns du får frem mange av de viktigste rådene i forhold til det å ta i bruk sosiale medier i kommunikasjonen med innbyggerne. Om noen av rådene som viktigere enn andre skal ikke jeg si, men tør man ikke begynne vil man aldri få erfaringene som kreves heller…
Jeg tror mange problematiser det å delta på sosiale medier mer enn nødvendig. Vår (Kongsvinger’s) erfaring er at på våre egen flater (blogger og Facebook) så oppfører folk seg, stort sett. Det vil si at vi i administrasjonen bruker lite tid på diskusjoner hvor folk slenger dritt. Det er vel kanskje fordi vi inviterer til dialog – og de som velger og delta som oftest forholder seg høflig seg til ”vertskapet”.
Det som jeg imidlertid opplever som en større utfordringer er deltagelse på debatter i lokalpressen (for vår del http://www.glomdalen.no som benytter Origo.no). Der kan jeg forstå at man vegrer seg for å gå inn å delta, da debatten ofte er preget av spissformuleringer og hard skyts (mange troll). Som kommuneadministrasjon har vi flere ganger vurdert om det er riktig / lurt og kaste oss inn i spesifikke debatter. Som oftest har vi latt være, og de ganger vi har gjort det så har det vært for å rette opp faktafeil / poengtere fakta. Resultatet av en faktabasert deltakelse har også resultert i at vi fått beskjed om at vi ikke “skjønner bæra” – eller verre karakteristikker. Noen ganger burde sikkert kommunepolitikerne vært mer på banen i disse debattene – for blandt annet å fortelle om hvorfor et vedtak er gjort eller ikke. Men de fleste av disse glimrer også med sitt fravær, og jeg skjønner hvorfor de kvier seg…
Dette er en utfordring – fordi dette burde vært en sentral lokal-politisk utviklingsarena. Men pr nå opplever jeg at dette er en arena som “styres” av FÅ deltakere med sterke / spissformulete / problematiserte meninger… Og så kan man si at det bør de få lov til. Og ja, det må de. Men dette bidrar ikke til at man får en bedre debatt.
Her tror jeg både avisa og de / vi som ikke deltar har en utfordring; hvordan skape en arena for konstruktiv debatt?
Får spørsmål.
Her er svaret:
Alle er naturligvis hjertelig velkommen til å delta i denne diskusjonen. Ser jeg avgrenser til Kommune-Norge, men temaet har jo mye bredere relevans enn som så.
Kjør debatt :)
Tror tenkingen bak er grei for de fleste, mange har problemer med det praktiske og tekniske, (f.eks. valg av plattformer, integrering med feeds, rutiner, kryss-feeding osv.).
Skulle jeg legge til noe, så må det bli at man bør ha et tema, men det er du forsåvidt inne på i råd 2. Jeg tror debatten ofte sklir ut i nettaviser, fordi temaet er for generelt.
For eksempel tror jeg dialogen blir mer konstruktiv om «læringsutbytte i barnehagen» enn «kommunedelplan for oppvekst». Da tiltrekker man seg lettere kompetente og oppriktig engasjerte mennesker.
…og så sliter jeg med nummer 5 :)
Enig med Gunnar Andreassen. Det kommunene sliter mest med er knowhow og retningen.
Mye er personavhengig og mange kommunale feeds gjenspeiler kun en etat og ikke hele kommunen. Det mangler en ide om en helstøpt profil, hvordan ‘kommunen’ skal se ut.
Litt selvmotsigende.. men i arbeidet med Sosiale Medier skjer endringene så fort, at det nytter ikke å vente til alt er på plass! Veien blir til mens du går og nye tjenester dukker opp, daglig. Hviss man ikke prøver seg fram kommer man ingen vei, Utsira, Kongsvinger,Trondheim, Bærum m fl.har gått veien i flere år.
Deltakelse er viktig, Bli den beste tilbyder på ditt domene (kommunale tjenester og omdømme) før noen andre skriver din historie. Husk at Sosiale Medier er blitt til ved at den enkelte bruker (borger) selv definerer hva som er viktig og interessant for han/hun.
Knowhow får man ved å følge de rette folka,(finn likesinnede venner) eller ved å bygge opp interne og eksterne nettverk. Kommunene på Haugalandet har opprettet lukkede FB grupper og vi åpner opp gjesterom intene chattekanaler på Yammer, hvor vi deler tips helt ned til styring av feeds. Jeg tror at det ligger mye upløyd mark i det regionale Sosiale Mediaarbeidet.
Takk for innspill! Gøy å ha dere med.
Audun: Hehe. Tror nok de aller fleste sliter med punkt 5 :)
Er det noen som kjenner lokalpolitikere som vil dele sine tanker og erfaringer?