Slanty Design: Gjør det vanskelig for brukere

11. november var det World Usability Day. Et initiativ som har til mål “å gjøre livet enklere” ved bruk av brukervennlighet for maskiner, tjenester, varer, osv…

Som interaksjondesigner er jeg enig med idéen, og synes at det har en veldig stor verdi for projektene jeg jobber med. Som person gleder jeg meg til å få en lettere og mer givende hverdag. I en perfekt verden ville tjenesters/bedrifters mål samsvare med brukernes mål. Men dessverre i den virkelige verden samsvarer ikke disse målene så ofte. En “skole av tanker” bruker utrykket “Slanty design”, som kan sees som motsatsen til brukeropplevelse. Men hva er slanty design?

En liten definisjon

Brukeropplevelse “er et begrep som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system”. (Les Cecilies innlegg om Brukeropplevelse).

På den andre siden har vi “slanty design” som vil si å redusere brukervennlighet med hensikt. Det er en brukerfokusert designprosess som tar bort valg til å styre brukerenes mønster til å klare et hovedmål.

Slanty design inkluderer to store elementer:

• Å definere uønsket brukeratferd (eller preventive mål). Mål som du vil at brukerne IKKE skal kunne nå.
• Å gjøre tiltak for å gjøre det vanskelig for brukeren å oppnå disse målene.

Det mest kjente eksempelet av slanty design kommer fra “US Library of Congress in Washington, DC” som har lesebord som hindrer besøkende fra å sette drikke på bordet og fjerner dermed risikoen for søl.

Dette gjør det mindre koselig for besøkende, men biblioteket oppnår målet om å bevare dokumenter og bøker i mange år fremover.

Hovedmål: Lage den beste leseplassen.

Uønsket brukeratferd: Drikke eller spise over bøker.

Det er mange eksempler på arkitektur og objekter som kommer fra slanty design tanker. Men jeg er mest opptatt av den digitale verden, derfor skal jeg prøve å vise slanty design på nett.

Digital Slanty design?

Amazon.com

Hovedmål: Selge mer

Uønsket brukeratferd: Brukerne skal ikke avbryte bestillingsprosessen

Tiltak: Ta bort “avbryt”eller “handle mer” knappen

Amazon er verdens største nettbutikk og jeg mistenker at en grunn til deres suksess kommer fra slanty design.

Når man starter bestillingsprosessen, må man fullføre den. Brukergrensesnittet innenfor prosessen gjør det umulig å avbryte bestillingen. Man må bruke nettleserens “tilbakeknapp” for å gå til tilbake til butikken igjen.

På den måten øker Amazon muligheten til å få et salg til. Jeg kan endre min adresse, legge til så mange eksemplarer som mulig, betale med alle betalingsmetoder jeg kan drømme om… – men jeg kan ikke gå ut av prosessen. Alt er lett å gjøre bortsett fra å IKKE kjøpe.

Facebook.com

Hovedmål: Øke antall potensielle brukere og reklameinntektene

Uønsket brukeratferd: Brukerne skal ikke velge bort fra nyhetsoppdateringer systemet.

Tiltak: Gjøre det vanskelig å melde seg av nyhetsoppdateringer

Som 499 999 999 andre mennesker, bruker du kanskje Facebook. Da har du sikkert opplevd vanskeligheten ved å kontrollere nyhetsoppdateringene dine eller personvernsinnstillingene. 
Ved bruk av slanty design, tenker jeg at Facebook vil at brukerne ikke skal filtrere bort informasjonen som kommer fra andre brukere, og enda viktigere, fra reklame. Jo flere mennesker som ser oppdateringer fra f.eks en applikasjon, jo flere mennesker blir potensielle brukere av denne applikasjonen, og dermed øker dens verdi.

Twitter.com

Hovedmål: Å være det “real-time information network”

Uønsket brukeratferd: Twitter skal ikke brukes som en plattform for blogging

Tiltak: Gjør det umulig til å skrive mer en 140 karakter

Det som startet som en begrensning for brukere, blir til slutt en standard opplevelse for rask kommunikasjon. Når twitter ble lansert, lurte mange mennesker på nyttigheten av en tjeneste som tillot kun en rask tekstmelding. Jeg lurte selv på hvordan og hvorfor Twitter kunne være nyttig for meg. Jeg hadde MSN for chat, facebook for nyhetsoppdateringer, blogg for lengre informasjon.

Men twitter er noe annet, det er et ” real-time information network”. Det betyr at man ikke tar seg tid til å forklare noe på twitter, man bruker tjenesten til å “spre ordet”. Derfor er det som ser ut som en begrensning, egentlig en måte til å fokusere brukerne med hovedmål. Og som Jeremy Bowen har kommentert, med 140 karakter, kan man sende ut informasjonen om hva som helst.

Billettservice.no

Hovedmål: Holde på kundeopplysninger av kommersielle grunner og gjøre det lettere å fullføre flere salg.

Uønsket brukeratferd: Brukerne skal ikke ta bort adressene sine

Tiltak: Gjøre det nesten umulig å slette konto

Billetservice gjør det umulig å kjøpe billetter uten konto. Jeg må ha en konto for å kjøpe billetter på nett. Når jeg har opprettet min konto, er den nesten umulig å slette.

Jeg brukte mer enn 10 minuter for å finne ut hvordan man gjør. Dette er mye lenger enn jeg normalt ville orket hvis jeg ikke hadde skrevet dette innlegget. Hvis du ønsker å slette din brukerkonto fra systemet, må du sende en e-post til Billettservice.

Det er ikke Slanty design per definisjon – det er bare dårlig brukeropplevelse som kommer på bekostning av kommersielle mål. Hvorfor kan man ikke slette kontoen sin enkelt? Fordi Billettservice kan bruke din bestillingshistorikk for å sende ut “personlig informasjon”.

To sider av samme sak

I dette innlegget har jeg forsøkt å vise at Slanty Design på nett kan gå begge veier. Bruk av slanty design metoder kan medføre bedre brukervennlighet. Den nye store hypen i sosiale medier komme fra et nettsted Path som har en motsatt filosofi av f.eks Facebook – har kan brukerne ha maksimalt 50 venner. De setter en grense inn i et USP (Unique Selling Point) som starter hypen.

Min mening er at Slanty design og Brukeropplevelse er to sider av samme sak. Når man vil hjelpe en bruker å gjøre noe, setter de også grensen om hva man ikke kan gjøre.

Dessverre går ofte slanty design over til malicious design eller Dark Pattern, som prøver å lure en bruker til å gjøre noe. Dette blir tema til et annet blogginnlegg. Men inntil da kan jeg  anbefale dere å se på dette utrolige foredraget fra Harry Brignull “UX Brighton Presentation on Dark Pattern”.

Slanty design går ut på å prioritere vekk valg for å fullføre et hovedmål. Dette kan gå på bekostning av behovene til den enkelte bruker, “for the greater good”.

Slanty design har skapt utrolig mange diskusjoner på kontoret. Jeg håper det også vil skje på din arbeidsplass.

Har du erfaring med Slanty design der utfallet er blitt noe annet enn forventet i positiv eller negativ forstand?