Er det å være offline den nye trenden?

I 1999 kom Jakob Nielsen med forutsigelsen at i fremtiden ville “det å være offline være et tegn på særegenskap”. («Designing Web Usability», chapter 8 «Predictions»).

Det eksakte utsagnet er slik:

“Because of the abundance of portable devices with wireless modems, people will be online at all times and be reached anywhere. Privacy becomes precious. Users will pay extra for screening services that allow them to respite from the world. Being out of touch will be seen as a status symbol”.

I 2010 virker denne forutsigelsen som en modig kommentar når sosialt nettverk er normen, og det er så godt som ingen grenser for hva som blir lagt ut. Det handler om å dele, være synlig og bli sett og det handler om å være tilgjengelig for alle, alltid og til alle døgnets tider.

La oss ta for oss Nielsen’s forutsiglese og se:

• Hva som har blitt realitet: Et poeng.
• Hva som ikke har blitt det: Null poeng.
• Totalt: Fire poeng.

…”be online at all times and be reached anywhere”

Mens jeg skriver dette blogginnlegget, bruker jeg telefonen min som Wi-Fi Hotspot for laptopen min for å være på nett. Det er uanstreng og lett. Jeg er 31 år gammel og har lært meg å bruke nettet, jeg er en del av generasjon X. På trikken ser jeg hver eneste dag unge mennesker som laster opp bilder på Facebook med sine telefoner. De representerer  generasjon Y og for dem er dette helt naturlig. I begge tilfeller bruker vi telefonen til andre oppgaver enn den primært var tenkt å skulle løse. Nå kommer generasjon Z, de er “født på nettet” og vil alltid være koblet på. En amersikansk undersøkelse understøtter at denne trenden allerede har startet. Telefoner som Iphone og Android vil bli den primære kilden for data traffik i USA i 2014, det betyr at man kan bruke nettet overalt. Ikke bare hjemme hvor du har tilgang til en pc og et nettverk..

• Resultat: Jakob hadde det rett. Et poeng
  

…”Privacy becomes precious”

I 2000 var det knyttet store utfordringer til kjøp på nett og registrering av persondata. Anonymisert chattemulighet var en fantastisk mulighet. Vi hadde fortsatt kontoll over vårt eget digitale liv. Vi tilbrakte rett og slett ikke nok tid på nett til å føle at det var en trussel for hverken privatlivet eller personvernet.

Nå for tiden er det stor fokus på personvern og instillinger. Facebooks personvern politikk og Google buzz start er gode eksempler på hva man blir påtvunget som bruker. Men selv med trusselen mot personvernet får vi som brukerer likevel ikke nok av sosiale nettverk der hensikten er å dele vårt privatliv (22% av alle online brukere eller 1 hvert 4,5. minutt er inne på sosiale nettverk eller blogger).

Forløpig er det ikke et sterkt behov for å ta tilbake privatlivet, majoriteten av brukere er fortsatt villige til å gi det bort for et “poke” eller en påminnelse om en bursdag.

Men noen få ser på dette med skremmende uro.

• Resultat: Jakob hadde ikke helt rett, et halvt poeng

…”Users will pay extra for screening services”

Jakob Nielsen fortuså at vi ville betale for tjenester som gjorde det mulig for oss å stenge verden ute. Etter et raskt søk på Google, kan jeg ikke se at det er tilfelle ennå. Noen tjenester tilbys, men de tilbyr verktøy for å kontrollere hva vi får, ikke egentlig det vi gir.

En artikkel fra BBC viser at Jakob Nielsen nesten hadde rett.

Dette finnes, men det er gratis. Nå kan vi ta digitalt selvmord ved hjelp av tjenester som Web2.0 suicide eller Slettmeg.no.
Disse nettsteder er ikke veldig kjente, kanskje fordi de ikke sprer seg via sosiale nettverk?

• Resultat: Jakob får bare et halvt poeng siden disse tjenestene forløpig er relativt ukjente…..og gratis.

…”Being out of touch will be seen as a status symbol”

“Hei, når skal du skaffe deg Iphone? Du er den eneste jeg kjenner som fortsatt har old school mobil…”

Slik startet en samtale mellom noen av mine kollegaer og det forsterket min antagelse. Å være offline er ikke det nye. Å være offline er å være rar. Viktigheten av å være tilkoblet veier tyngre enn verdien av å verne om vårt privatliv på nett. Man kan jo spørre seg hvorfor  “en halv milliard mennesker har nå delt personlig informasjon med (facebook).” mens Web2.0 suicide machine har 4,344 brukere så langt.

Å være offline er et tegn på særegenhet, men det er ikke å være en “cool kid”.

• Resultat: Jakob har forløpig ikke rett, men han får et halvt poeng siden mye tyder på at dette fort kan endres.

Til Slutt

Jakob fikk 2.5 av 4 mulige poeng, det betyr at han fremdeles kan holde på sin “web guru” status.

For meg er det store spørsmålet: Vil vi egentlig logge av?

Jeg tror ikke det, men jeg synes at det er behov for en bedre kontroll over hva og hvordan vi deler informasjon på nettet.

Hvis dere ønsker å være “offline”, Bli medlem av min facebook gruppe her.

Kom gjerne med innspill og tanker.