Som en IKKE-designer blir jeg alltid fasinert når jeg ser websider med designelementer som virkelig gir – ikke bare WOW-faktor – men som også gjør at jeg får tillit til innholdet. Hvordan får de det til? Hvordan kom de opp med den karakteren eller den “feelen” som gjør at nettsiden er en fryd å hvile øynene på?
Denne bloggposten skal dreie seg for det meste om å vise eksempler på websider med gode illustrasjoner og god “feel”, men først vil jeg ta opp et problem:
De fleste websider er sjelløse og anonyme

Illustrasjon av Sean d'Souza
Veldig mange nettsider er ansiktsløse “maskiner” som kun handler om å stille opp ord på en mest mulig effektiv måte.
Det jeg tror mange glemmer er at utseende og kroppspråk er viktig for at folk skal gi ordene en sjanse. I løpet av en brøkdel av et sekund danner folk seg et inntrykk av nettsiden, og en god illustrasjon/logo/grafisk uttrykk er til stor hjelp.
En årsak til at dette forsvinner hos mange ligger nok i at webprosjekter ofte setter av lite ressurser til det kreative, og at en ofte henger seg så opp i å være “profesjonell” at en kutter bort alt som dreier seg om å få i gang følelsene.
BIG MISTAKE!
Å bygge tillit/merkevare uten å engasjere følelser er umulig!
Men nok om mine tanker og meninger – La oss se på noen websider som (jeg synes) lykkes og tenke over om og hvordan noe slikt kunne fungert på våre egne nettsider.
Gode nettside-karakterer
Jeg har først og fremst sett på karakterer, og figurer som enkelte websider bruker for å gi et inntrykk av hvem de er og hvordan de jobber.
Fatguy
“Everybody loves a chubby dude”. Jeg har alltid likt denne fyren.

Iphonespesialistene i Fatguy er slett ikke er så feite som de gir seg ut for – men de klarer med den feite fyren å formidle at de er kule folk som lager fete app-er. Kudos!
PS: Har lenge drømt om å få laget en eller annen sakselignende figur til Kuttisme, så hvis noen har lyst …
Silverback
Clearleft i Brighton står bak Silverback som er et verktøy for “Guerilla Usability Testing.”

“Guerilla” og “Gorilla” er kanskje et litt søkt ordspill, men det grafiske uttrykket fungerer selv om en ikke forstår koblingen umiddelbart. Merkevaren Silverback er uansett lett å se koblingen til.
Squared Eye
Møt Levi (kort for Leviathan) – en hval som IKKE er utviklet av designbyrået Squared Eye.

Designbyrået Squared Eye outsourcet arbeidet med å utvikle sin egen merkevare til et annet byrå – Able. Hvorfor? Her er gründeren Matthew Smith sin begrunnelse:
“I’ve learned that, in my personal life, external counsel is the most effective way to get to know myself, so why would business be any different?”
Resultatet er at Squared eye har fått et nettsted som gir leseren lyst til å utforske mer og mer – og en kombinasjon av språkbruk og illustrasjoner som underbygger hovedbudskapet om at de har “a MONSTROUS APPETITE for tiny details”
Frontend Design Conference, Florida
Disse gutta har en fantastisk måte å vise frem foredragsholderne sine på:

De har rett og slett laget en tegneseriefigur av alle foredragsholderne der figuren også illustrerer særegenheter eller interesseområdene til den enkelte.
La oss se nærmere på en av dem. Superdesigneren Jina Bolton ser egentlig slik ut:

Men siden Jina er så glad i sushi og roboter at hun kaller hjemmesiden sin Sushi & Robots har de valgt å fremstille henne slik:

Illustrasjonene fungerer som en motivator til å sjekke hver eneste foredragsholder for å finne ut hvorfor de er karikert som de er. Genialt.
Travelmenu
Jeg syns det kan være interessant og lærerikt å også se eksempler der bruken av karakterer mislykkes. Her er nettsiden til reisebyrået Travelmenu:

Hvorfor mener jeg Travelmenu mislykkes?
Jo, de har altså fått laget en jordklode-kokk og en gaffel med kokkelue. Fine figurer – hvis dette hadde vært en nettside der du kunne booke matopplevelser eller “kulinariske reiser”. Men Travelmenu er bare et vanlig bookingsystem. “Menu” delen av navnet handler om at du plukker hoteller og opplevelser fra en meny, og ikke om noe som helst matrelatert.
Figurene skaper altså et inntrykk av at innholdet vil være matrelatert, og selv om de bidrar til et positivt førsteinntrykk så blir opplevelsen skuffende når en får servert resultatet av søket. Kanskje kunne det fungert om det var kombinert med tekst ala “Cook your own travels with ingredients from our huge menu of hotels and activities.”? … Nja…
Hvorfor skal DU bry deg om karakterer og illustrasjoner?
Det er vanskelig å finne virksomheter – bortsett fra designbyråer – med nettsider som har en gjennomført bruk av karakterer og illustrasjoner. Og når ting stort sett eksisterer kun i bransjen som lager tingen pleier det å blinke litt i varsellampee mine: Jeg tenker: “Dette er pent og stilig, men det har vel egentlig ingen forretningsverdi?”
Jeg tror det har det. Og jeg tror tegnere og grafikere vil få veldig mye mer å gjøre i fremtiden:
Har du sett hvordan touchscreens dukker opp over alt?
Hvordan ikoner og grafikk blir mer og mer en del av måten vi navigerer på?
Min påstand er at vi blir nødt til også å legge mer ressurser i å skape et visuelt univers for virksomheten/merkevarene våre. Og jeg tror gode “karakterer” vil være en del av den jobben. Bare husk på at det visuelle må henge sammen med innholdet.
Hva tror du?
9 kommentarer til "Bruk av illustrasjoner og karakterer for å gi websiden sjel"
[...] RT @SteinSather: http://www.kuttisme.no/ Posted: 04.08.10 by SteinSather in Uncategorized 0 RT @SteinSather: http://www.kuttisme.no/2010/08/03/bruk-av-illustrasjoner-og-karakterer-for-a-gi-websiden-sjel/ [...]
[...] This post was mentioned on Twitter by miaholte, Stein Edv. Sæther. Stein Edv. Sæther said: http://www.kuttisme.no/2010/08/03/bruk-av-illustrasjoner-og-karakterer-for-a-gi-websiden-sjel/ [...]
Slik har vi i Siteman gjort det: http://www.siteman.no/ansatte/cms/273
Men jeg er enig med du – dette kommer det til å bli mer av i fremtiden, så gode illustratører vil nok gå gode tider i møte :-)
Gøy å se at Fatguy-figuren blir trukket frem nå. Jeg har alltid vært veldig glad i ham. Tror Jonas Feiring og jeg var tidlig ute og på rett spor, da vi tegnet og startet Fatguy for ti år siden :-)
Enig! Sjel er viktig i design. Men personligheter er noe som tar lengre tid å skape, og som dessuten er veldig smaksbasert. I praksis handler det om å skille seg ut, og da er dette bare en av virkemidlene. Det bunner ut i at noen steder passer det, og andre steder ikke.
På http://www.surdeig.no gjorde jeg en figur, men tror det hadde vært vanskelig å fått noe slik gjennom på jobben..
Illustrasjon kan bli en integrert del av selve webdesignet – eller det kan være figurer, ikoner eller redaksjonelt innhold som «kommer på toppen etterpå». Når webdesignere lister opp verktøyene de bruker, overrasker det meg at Illustrator som regel glimrer med sitt fravær. For mange er kanskje illustratøren en annen person som sitter et annet sted?
Ville mange nettsider fått mer sjel om flere webdesignere tok i bruk et tegneprogram i blant og ikke kun brukte Photoshop til skissearbeidet?
Og ikke minst står en custom illustrasjon i sterk (positiv) kontrast til en verden overbefolket av stockphotos/icons som forsøksvis skal bringe sjel og farve til torgs. Men som oftest får det motsatte resultat.
Jeg mener ikoner og symboler er både fint å se på og bra for markedsføring/branding når man først treffer.
Som en integrert del av profilen er dette absolutt noe å strekke seg etter. Nike, kanskje et av verdens mest kjente eksempler, de slipper å skrive navnet sitt, alle vet hvem “swooshen” representerer. Det er jo også et eple det er tatt en bit av, som mange assosierer med andre ting enn frukt.
Det tar selvfølgelig tid å bygge opp merkevaren og til at man kan utelate bedriftsnavnet og kun la et symbol stå alene og representere. Personlig liker jeg logoer som har elementer av kjernevirksomheten i seg, dette tror jeg gjør at de får et nivå til å spille på.
Eksempelvis Stillongs fra Devold, http://www.devold.com/stillongs. Det finnes sikkert flere gode eksempler der ute.
Enig med deg Kåre, jeg tror dette har en verdi.
Angående gorillaen til Guerilla, så tror jeg den symboliserer en silverback/sølvrygg, som er en gorilla. Hvert fall i følge Tarzan 2, tegnefilmen ungene mine pleier å se på :-) (iflg Wikipedia også)
Bra innlegg!