Jeg ble twitter-påvirket av tilgjengelighetens Dirty Harry…

av Alf Tore Meling

9. juni 2010

Tanken  med denne bloggposten er tredelt:

  1. Vise hvordan deling i twitterstrømmen kan påvirke fokus og endre holdning
  2. Sette  fokus på web-tilgjengelighet for ulike grupper funksjonshemmede
  3. Motivere diskusjon, informasjonsdeling og konstruktiv framdrift

Streng stabukk klarte å twitter-påvirke meg

Twitterstrømmen er full av forskjellige mennesker. Et fåtall skiller seg ut ved en særpreget tone som ikke alltid fremstår like positiv.  Én person har ligget i dette grenselandet og jeg må nok innrømme at jeg til tider har vært millimetre fra å blokke ham. Inntill jeg begynte å lytte til det han sa. Da ble budskapet hans interessant. Navnet hans er Fredrik Eide Nilsen/ @fenilsen. Han er rett og slett en streng stabukk som kontinuerlig twitrer og blogger om tilgjengelighet på web. Hans særegne stil og form gjør ham  - i mine øyne – til en tilgjengelighetens Dirty Harry. Omdiskutert. Likt av noen. Mindre likt av andre.

Web-tilgjengelighet for funksjonshemmede

Da jeg kikket nærmere på dette fant jeg ut at grupper med følgende utfordringer har problemer med tilgjengelighet til nettsteder:

  • Visuelle utfordringer
  • Hørselsbaserte utfordringer
  • Motoriske utfordringer
  • Kognetive utfordringer

Her er noen eksempler på hva som kan gjøre det enklere for disse gruppene:

  • Funksjonshemmede kan trenge tastatursnarveier (motorisk)
  • Svaksynte kan trenge variert skriftstørrelse (visuell)
  • Dyslektikere kan trenge opplesning av tekst (kognitiv)
  • Fargeblinde kan trenge tydelige kontraster (visuell)
  • Hørselshemmede kan trenge teksting av film (hørselsbasert)

>> Hos webaim.org kan du lese mer om dette

>> Her er W3C rettningslinjer: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG)

I forbindelse med denne bloggposten har jeg kikket etter norske nettsteder som dekker behovet for alle disse gruppene. Det beste nettstedet jeg har funnet er blindeforbundet.no. De har en egen tilgjengelighetserklæring. På denne siden kan du lese mer om dette.

En annen side som skiller seg ut er den lettleste nettavisen klartale.no. Her har de en (tilsynelatende) god funksjon for tekstopplesning. Dette inkluderer at html-taggingen er tilpasset for dette. Her tilbys det funksjon for personlige tilgjengelighetsinnstillinger som huskes når brukeren kommer tilbake.

Har du eksempler på norske nettsteder som er dyktige på disse områdene?
Flott om du bruker kommentarfeltet og forteller om disse!

Hva så – hva nå?

Web-tilgjengelighet er et område som er lovfestet og/ eller lovfestes med virkning fra neste år. Herom strides enkelte. Jeg er ingen ekspert på jussen og ser det heller ikke som mitt fokus. Tror heller ikke det er hensiktsmessig å bruke mye tid på dette – akkurat nå.

Mitt fokus er at offentlige nettsteder og nettbaserte kampanjer bør tilrettelegges for gruppene som sliter med visuelle -, hørselbaserte -, motoriske – og kognitive utfordringer. Dette handler om deltakerdemokrati og burde være en selvfølge som så mye annet viktig i landet vårt.

Selv er jeg ikke så opptatt av hva kommersielle nettsteder gjør og vil nok hevde at markedsførere må få velge sine egne målgrupper og virkemidler for å nå disse.

Vinklet pragmatisk  tror jeg det kan være smart å være pioner på dette området. Både for kunde og byrå.

//

Hva mener du?

Har du innspill?

Flott om du bruker kommentarfeltet og deler med oss andre:

7 kommentarer til "Jeg ble twitter-påvirket av tilgjengelighetens Dirty Harry…"

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Fredrik Eide Nilsen and Alf Tore Meling, Grete Tjonneland. Grete Tjonneland said: RT @alftore: Har publisert #kuttisme bloggposten: "Jeg ble twitter-påvirket av tilgjengelighetens Dirty Harry" >> http://ow.ly/1W2uS [...]

  2. 2
    09:16, 10. juni 2010

    Har hatt gleden av å diskutere med tilgjengelighetens Dirty Harry selv. Han gjør en viktig, viktig jobb. Han er min helt, min inspirasjon og glede i livet. Vi kan ikke rote oss bort formater og medier som ikke får til dette. UX og UU burde kunne kombineres. Som @fenilsen sier: Det trenger ikke engang å koste.

    Men akkurat nå sitter jeg å lager modeller som skal sikre effektiv læring for leger. Og en enkel jpg er alt jeg trenger for å få til en effektiv kommunikasjon. Men jeg får ikke lov til å ha tekst i bilder. Min fail. Og dette irriterer meg litt. (i dag)

    Anne Aaby aka Kvinnekongen aka DJNorge.

  3. 3
    09:40, 10. juni 2010

    Hei, Anne. Takk for kommentar og innspill!

    Hvilke norske nettsteder er egentlig skikkelig gode på tilgjengelighet? Jeg har jaggu ikke funnet mange.

    Noen som vet om flere enn blindeforbundet?

    Er det forresten noen kommuner som er skikkelig gode på dette?

  4. 4
    André Kristianslund
    07:24, 11. juni 2010

    Difi gjør en en årlig vurdering av over 700 offentlige nettsteder (http://www.norge.no/kvalitet), hvor tilgjengelighet er én av tre kategorier nettstedene dømmes etter. Sørum Kommune har vært i toppsjiktet flere år på rad, og vant i 2009 Tilgjengelighetsprisen for sine nettsider.

    Foruten Blindeforbundet jobber også MediaLT, Deltasenteret og IT Funk med tilgjengelighet på web. Selv om offentlige instanser nå er pålagt å adressere problematikken er det veldig bra at det settes fokus på temaet!

  5. 5
    08:24, 11. juni 2010

    Takk, André!

    Flott om flere kan tipse om norske sider som er gode på tilgjengelighet.

  6. 6
    Dag Simonsen
    09:02, 11. juni 2010

    I 2009 scoret Sørum, Tromsø og Steinkjer kommune 100% på tilgjengelighet ved Difi sin vurdering av offentlige nettsider. Porsgrunn kommune scoret 97% på brukertilpassing ved samme vurdering.

    Det begynner etterhvert å bli endel gode kommunesider. Difi sin årlig vurdering holder kommunene på tå hev, det tror jeg er viktig. Jobbes vel med revidering av kriteriene for 2010, kanskje vil tilpassning til sosiale medier komme med?

  7. 7
    11:22, 11. juni 2010

    Først og fremst: Stor og ydmyk takk til Alf Tore og Anne for fine ord. Det varmer og inspirerer! Det er fullt forståelig at formen ikke tiltaler alle, og jeg setter pris på at budskapet når fram, tross alt. :)

    Tilgjengelighet og universell utforming handler til syvende og sist om oss alle. Alle er på en eller annen måte “funksjonshemmet” i en eller annen fase av livet. For noen er det forbigående, for andre er det utfordringer som møtes hver eneste time av dagen.

    Det blir derfor et paradoks når så mange snakker om at det er kostbart å gjøre web (og andre områder) tilgjengelig for alle. Det er jo det stikk motsatte som er tilfelle: Det er kostbart å /ikke/ gjøre det tilgjengelig.

    Tenk på enkle ting som at en blind kan lese all informasjonen fra NAV. At en bevegelseshemmet kan fylle inn skjemaet til kommunen på nettet. At en døv elev kan følge en tekstet instruksjonsvideo fra skolen. At alle brukere kan nå fram til din informasjon på din nettside.

    Det vil spare enorme beløp, samtidig som det ivaretar grunnleggende rettigheter alle har, til informasjon og kommunikasjon.

    Det må jobbes på mange områder her: Det offentlige må gå foran. DIFI gjør et utmerket arbeid og hever standardene for offentlige nettsider. De som bestiller må være grunnleggende bevisste om hva de skal kreve av sine leverandører. Det må ligge i bunnen for et hvert nytt prosjekt. Leverandører må gjøre et arbeid for å lære opp alle ansatte i hvilke standarder som gjelder og hva som skal til.

    Og ikke minst: Vi behøver engasjerte folk som presser på alle steder hvor det er gjort for dårlig jobb, og som fremhever de som gjør en god jobb. Dessverre er det litt for få av de siste foreløpig.

    En enkel spådom: De som kan garantere tilgjengelige løsninger om et år vil kunne tjene så mye de bare vil. De som ikke kan garantere det kan finne på noe annet å gjøre.

Legg igjen et svar

Din e-post vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Kutt-isme – Læren om å kutte ut alt som tar fokus bort fra hovedmålet.

Kuttisme.no er en fagblogg om søkemotor- markedsføring, e-postmarkedsføring, brukervennlighet, konverteringsrate, webutvikling og webanalyse.

Kuttisme nyhetsbrev

Abboner på vårt nyhetsbrev, som sendes ut maks en gang i uken. Vi lover å ikke gi din epostadresse videre til andre.

Lett blanding