Oslo (NTB): Bare hver fjerde norske kommune har tatt i bruk sosiale medier for å informere sine innbyggere.

Mens mer enn 2,5 millioner nordmenn er på Facebook, har bare 23 prosent av norske kommuner tatt i bruk sosiale medier for å kommunisere med innbyggerne, skriver Nationen.

Tallene kommer fram i en undersøkelse utført av Norstat for IT-selskapet ErgoGroup og viser at 17 prosent av norske kommuner har en offisiell Facebookside, 15 prosent er på Twitter og 13 prosent har en blogg.

http://www.digi.no/848545/kommune-norge-skyr-sosiale-medier

Angående forvaltning av felles verdier. Her er det mange. Naturligvis de du nevner.

Som kommunikatør tenker jeg også på kommunenavn og kommunevåpen som merkenavn og logo. Her ligger det en stor potensiell verdi.

Dagens reelle verdi varierer nok helt sikkert fra kommune til kommune og jeg antar at Utsira er en av kommunene som vil oppnå høyest score – i en eventuell måling.

Jeg brenner for gode lokalsamfunn – også på nett – og mener at sosiale medier er en viktig arena for å bygge kommuners profil. Her kan eksempelvis verdien – samhold – ta form.

Facebook er en god start på dette.

//

Thomas: Takk for innspill og link!

Alf Tore Meling skriver at kommunene “forvalter våre felles verdier”. Jeg er litt usikker på hva han legger i begrepet, men jeg regner med at jeg kan ta med ting som rettferdighet, rettsikkerhet og likebehandling. Noe av det grunnleggende i et byråkratisk system i følge Weber.

I Norge er det bygget opp et lov- og regelverk som skal sikre innbyggerne dette. Så i det øyeblikket de sosiale mediene blir en del av “saksbehandlingen” oppstår det noen utfordringer som kommunen ikke er klare til å håndtere enda. Fordi det passer ikke inn i måten man er vant til å jobbe.

Knut Erik Lippert
ordfører

Takk for viktig innspill. Jeg henvender meg kort og godt til alle, inkludert de jeg tenker på som – stopperne. Dersom disse sitter i den øverste kommuneadministrasjonen blir det vanskelig å få lagt forholdene til rette for delingskultur og bruk av sosiale medier.

Når det er sagt. Jeg tror også at det kan sitte stoppere andre steder i systemet.

Mener som deg at dette kan handle om maktbalanse. I boken – Mot den virtuelle kommunen, s 43 – er det en bra tabell som viser argumenter og motargumenter fra IKT-entusiaster versus IKT-skeptikere.

Her er noen raske eksempler:

En entusiast kan argumentere for å bryte tradisjonelle maktrelasjoner mens en skeptiker vil kunne mene at dette er å legge opp til makt uten ansvar.

En entusiast kan mene at sosiale medier åpner for flere deltagere, mens en skeptiker kan mene at tradisjonell og allerede eksisterende struktur styrkes.

En entusiast vil se positivt på at det blir enklere for enkeltindivider og organisasjoner å sette dagsorden. En skeptiker kan svare med at man mister langsiktigheten.

Etc.

Synspunkter?

Det var før jeg ble gjort oppmerksom på dette innlegget.

Alt Tore – du skriver:
�Forslag: Legg forholdene til rette og spill ball med idealistene.�

Hvem er det egentlig du henvender deg til i kommunene?
Du har fler grupper som skal overbevises her, og de befinner seg på ulike nivå i den kommunale organisasjon. Så vidt jeg ser det så har vi tre-fire grupper som skal spille på lag her for å få dette til å fungere:
De folkevalgte,
den øverste kommuneadministrasjon,
servicemedarbeiderne – dvs. de som jobber i IT-avdelingen (slik er det forsatt hos mange vet du – Internett hører under IT) og sÃ¥ de som jobber med informasjon og borgerservice.
Dette er faktisk fire grupper som skal være samstemte.
Utfordringen i mindre kommuner, tror jeg, er at idealistene ikke orker å ta slike prosjekt på seg fordi de vet at dette vil kreve for mye av dem. De ønsker ikke å brenne ut her. En kommune kan ha nok så dyktige servicemedarbeidere i frontlinjen, som skjønner at sosiale medier bør kunne håndteres i alle kommunale ledd, men hvis kommuneøkonomien eller organisasjonskulturen ikke tillater dem å bruke tiden sin på å utdanne de folkevalgte og den øverste kommuneadministrasjon så er det ikke lett.

Dette krever i utgangspunktet at man har en organisasjon som er innstilt på forandring og nytenkning. Og akkurat det er noe som skremmer vettet av mange kommuneansatte fordi det vil endre maktbalansen i mange kommuneadministrasjoner. Og de som ikke ønsker denne maktforskyvning kjemper imot med nebb og klør.

Så da spørs det. Hvem er det i kommunen som skal legge til rette for dette, når de ansatte som kan mest på dette område ikke engang er klar over om den øverste administrasjon har en strategi for dette. De som kan noe om dette, vet også at dette tar tid og når de ikke har tid å ta fra, hva kan de da gjøre?

Jeg ble i dag oppfordret til Ã¥ gÃ¥ utenom servicekontoret hvis jeg skulle selge inn et lokalt minikurs i sosiale medier til kommunen. Begrunnelsen var at det ville være mer overbevisende hvis forslaget om at kommunen burde bli bedre til hÃ¥ndtering av sosiale medier kom fra en ekstern aktør – og ikke fra dem â€?nede pÃ¥ servicekontoretâ€?.

Litt av et tankekors, spør du meg.

Tusen takk for lenken, Marianne. Spennende!

Er det andre kommuner som vil kommentere?