Ikke alle e-post klienter takler æøå så jeg ville jobba under rorleggerspesialisten.no doubt!

Ha fokus på brukeren og brukerens oppgaver (og ikke de tekniske løsningene).

Hvis jeg vil ha pølse, så bør jeg finne dette på “pølse” ikke på “polse” eller “poelse” eller på “tarm-stappet-med-farse”.

Når det gjelder URL’er generelt sett, så tror jeg dette er et utdøende fenomen (sett bra brukerens side). Søk og bokmerker vil nok erstatte dette på sikt. Hvor mange er det vel som forholder seg til telefonnummer i dag? De aller fleste bruker “Knut”, “Kari” eller “Hjem”.

(Hører forresten stadig flere brukere som ikke vet forskjellen på en url og et google-søk. “Da bare skriver du inn [nettsted] i adressefeltet, også finner du oss øverst i den lista som kommer fram…”)

Jeg skrev om det samme emnet i november (http://www.blogandtell.net/2009/11/04/internett-pa-norsk/) men med en litt annen vinkling; Jeg synes permanente URLer skal være med små, US-ASCII-bokstaver, dette er definitivt det mest lettleste.
Etter mange år med tysk-østerriksk oversetting av norske skihoppernavn (Roar Ljoekelsoey er et godt eksempel), har vi blitt vant med å oversette a til å, o til ø osv. Det er mye viktigere at det går an å prøve med norske tegn og så bli 301-redirectet til siden med “riktig” URL. Det vil si at nrk.no/østland sender brukerne til nrk.no/ostland. Hvis du skriver nrk.no/østland i dag så får du 404. Og det synes jeg er for dumt. Dessuten høres det tåpelig ut når de sier “gå til nrk.no skråstrek ostland” på radioen.

Når det gjelder verdien av å beholde norsk som eget språk, så er jeg litt splittet. Det er deilig å ha et eget språk som bare vi 5 millioner nordmenn forstår, men tenk hvor mye bedre verden hadde vært om alle snakket samme språk! Don’t you think?

Sjekket gjennom mine egne blogginnlegg, her på Kuttisme. Har skrevet 15. Av disse har 8 æ, ø, å med i tittelen/urlen. Neste gang passer jeg på at URL-en er uten.

Kåre: 25. januar blogget du de fem-mest-leste på Kuttisme. Ser at ingen av disse har æ-ø-å i tittelen. Hvordan ser egentlig den reelle listen ut? :)

http://www.kuttisme.no/2010/01/25/de-5-mest-leste-kuttisme-innleggene-h%C3%B8sten-2009/

Problemet er imidlertid forbigående, i en overgangsfase mellom gamle nettlesere som har implementert RFC-2396 (fra 1998) og nyere nettlesere som har implementert RFC-3986 eller 3987 (fra 2005).

At dette fremdeles er et problem ligger etter min mening på CMS-utviklernes skuldre og bør ikke føre til at forfattere slutter å bruke norske tegn i URL-er. Løsningen på problemet som blir skissert i denne artikkelen er enkelt og greit at det blir gjort en HTTP 301 til ‘%C3%’-versjonen av URL-en, slik at både gamle og nye nettlesere kan slå den opp uten å måtte oversette noen tegn.

Så kan CMS-et, når tiden er moden for det, videresende i motsatt retning, slik at norske tegn fremstår i all sin herlighet i URL-ene, noe nordmenn selvsagt bør være forkjempere for.

ÆØÅ er jo endel av det norske språket. Skal vi bruke norsk, og ikke la det bli utvannet til engelsk – så er det viktig at vi er konsekvente på å bruke det hele tiden.

Det er vanlig å spå at ca. 90% av alle verdens språk vil dø ut om 100år. Dette er jo noe man kan være så mye imot man vil, men det vil uansett skje.

Det som er viktig er at istedenfor at norsk gror inn i engelsk, så skiller vi språkene helt, ved å enten bruke norsk, eller å ikke bruke det. Bruker vi det ikke, er det helt greit, synes jeg.

Men når vi skriver norsk, så skal det være norsk. Ikke Kvasi-norsklig-engelsk. Man laner ikke penger i lånekassen, man låner.

La norsk være norsk – bevar språket ved å bruke ÆØÅ. Eller velg å ha nettsiden på et annet språk.