SarcMark – en umulig posisjoneringsjobb

av Alf Tore Meling

1. februar 2010
Publisert i Innovasjon, Strategi

Det er ikke ofte at jeg blir gretten av en nylansering. Tror ikke det har skjedd før. Nylanseringen jeg snakker om kalles SarcMark, og presenteres som et helt nytt og revolusjonerende skrifttegn: The official, easy-to-use punctuation mark to emphasize a sarcastic phrase, sentence or message.  Slik ser det ut:

illu_sarcmark

Første gang jeg så det syntes jeg designet var bra og ideen god. Så god at jeg ville sjekke nærmere. Det første jeg gjorde var å kikke innom SarcMarks about us.  Der fant jeg disse tre salgsargumentene:

1.  People will, from time to time, be sarcastic.

2. They need a way to write and punctuate it.

3. For centuries, questions and exclamations have had their own punctuation marks.  It’s time that sarcasm is treated equally!

Da jeg leste dette var det to ting som skurret:

For det første: Hvorfor bygger de på begrepet sarkasme? Er ikke ironi bedre? For det andre: Finnes det ikke skrifttegn for sarkasme?

Google er min venn og det tok ikke mange søkene før jeg ble overbevist om at SarcMark slettes ikke kommer til å bli  The official, easy-to-use punctuation mark to emphasize a sarcastic phrase, sentence or message.

 

Tabbe 1: Feil navn – umulig å posisjonere

SarcMark har valgt et beskrivende og forklarende navn. I utgangspunktet er dette en smart navnestrategi.  Det er enkelt å forstå hva det går ut på i tillegg til at det er enkelt å huske. 

Den store feilen er at de satser på sarkasme i stedet for ironi. De har garantert sett at det allerede eksisterer mange forklaringstegn for ironi og vet ganske så sikkert at IronyMark ville vært et langt bedre navn. Men. IronyMark eksisterer allerede som begrep. Noe det har gjort lenge. Kjært barn har mange navn og det finnes også avarter som IronySpot, Snark og Zing. Dette handler kort og godt om å signalisere denne typen undertone/metabudskap – i tekst.

Selv om både sarkasme og ironi handler om å si noe og mene noe annet dreier sarkasme seg om å være uvennlig mens ironi handler om vennligsinnet tørrvittighet. Altså. SarcMark versus IronyMark = uvennlig versus vennlig.

 

Tabbe 2: Feilaktig historiefortelling

SarcMark bygger sin historiefortelling på at det aldri har eksistert forklaringstegn for sarkasme. Dette er faktisk feil og ved å bygge sin markedsføring på en feilaktig fortelling går de glipp av muligheten til å lykkes ved å basere seg på den sanne historien. Denne tabben understrekes også ved at de henter sitt design fra et tidlig prinsipp for metabetydning i skriftspråk. Her ser du det arabiske (venstre) og det armenske (høyre) spørsmålstegnet som begge er benyttet til dette. 

illu_arab_armensk

Alle tanker er som kjent tenkt før og jeg har naturligvis ingenting i mot kreativ nasking og nye koblinger. Jeg synes imidlertid at SarcMark i det minste burde ha fortalt historien om poeten Alcanter de Brahm (bildet). Han lanserte tross alt point d’ironie som et omvendt spørsmålstegn (bildet), allerede i slutten av 1800-tallet. I samme slengen kunne de ha nevnt Henry Denham som lanserte the rhetorical question mark allerede på 1500-tallet.

 Alcanter de Brahm copy

 

Tabbe 3: Betalingsvegg og dårlig teknisk løsning

SarcMarks forretningsmodell går ut på å selge merket for 2 dollar, i tillegg til å merchandise klær. Det de hittil har lykkes med er å få en hel del presseomtale. Dermed har de i beste fall lagt grunnlaget for å kunne melke en hype. Men de jobber i kraftig motbakke – også fordi de tekniske løsningene ikke fungerer tilfredsstillende. 

 

Forslag

Vi trenger ikke SarcMark. Vi har allerede massevis av alternative emoticons som ligger klar til bruk – på alle tastatur. Dersom vi vil nyansere mellom ironi og sarkasme synes jeg vi skal bruke blunkefjes for ironi og geipefjes (tongue-in-cheek) for sarkasme. Tounge-in-Cheek er et tegn som består av bindestrek og parantes slutt, der bindestreken illustrerer tungen, ikke nesen. Blunkefjes kjenner vi alle. For å samkjøre disse tegnene synes jeg vi skal bruke blunkefjes, uten bindestrek, for å beskrive ironi. Da står vi igjen med disse nyanserte skrifttegnene:

forslag_blunk_geip

 

Hva mener du?

 

Tror du SarcMark kan lykkes med å bli det offisielle tegnet for sarkasme?

Har vi i det hele tatt bruk for å merke ironi og sarkasme?

15 kommentarer til "SarcMark – en umulig posisjoneringsjobb"

  1. 1
    12:16, 1. februar 2010

    God fremstilling men mest opptatt av spørsmålet ditt. Har vi i det hele tatt bruk for det? Det kan bli for mange tegn, for få som virkelig oppfatter budskapet og de brukes forskjellig. Viktig at de fleste oppfatter meningen likt ellers blir kraften litt borte. At det kludres med historiefortellingen er langt mer å klandre – aldri så kreativt produkt

  2. 2
    12:25, 1. februar 2010

    Synes det er faktisk sært å forvente at folk skal installere noe for å kunne ta i bruk dette tegnet. Som du nevner, holder det i massevis med kombinasjoner av vanlige ASCII-tegn.

    Så, nei, jeg har særdeles liten tro på at dette slår an. Kun de som er flinke til ironi eller sarkasme trenger et tegn for å poengtere det… ;)

  3. 3
    13:16, 1. februar 2010

    Kort kommentar ifm ironi vs. sarkasme;

    Jeg tror amerikanere har en ganske annen oppfatning av ironi enn vi har her i Norge/Europa, noe sangen til Alanis Morissette belyser ganske bra:

    An old man turned ninety-eight
    He won the lottery and died the next day
    It’s a black fly in your Chardonnay
    It’s a death row pardon two minutes too late
    Isn’t it ironic … don’t you think

    Nei, jeg syns ikke at dette er ironisk, men det gjør tydeligvis amerikanere.

    Av de forum/blogger etc jeg frekventerer, blir ordet sarcasm brukt i samtlige formuleringer jeg ville karakterisert som ironi, vennligsinnet eller ei.

    Er forøvrig helt enig i at dette tegnet er rimelig unødvendig, og at sarkasme/ironi bør formuleres på den måten at folk skjønner det uten å måtte ty til spesielle tegn.

  4. 4
    13:17, 1. februar 2010

    Heisann, Tom og Georg!

    Hadde et innlegg her på Kuttisme, med tittelen “Fuck you very much!” Må innrømme at jeg var usikker på om jeg skulle publisere denne tittelen. Men det gikk jo bra: http://www.kuttisme.no/2009/12/18/fuck-you-very-much/

    @George: Liker den siste setningen din :)

  5. 5
    13:24, 1. februar 2010

    @Kristoffer Har også fått innspill på at amerikanere har et annet forhold til sarkasme, sammenlignet med oss her i nord. Finnes til-og-med eget Sarcasm Society: http://www.sarcasmsociety.com/irony/howtorecognizeirony

  6. 6
    13:41, 1. februar 2010

    Nettsiden deres er jo også ganske flott da; sarcmark.com forvandler seg som en larve til sommerfuglen av en URL http://02d9656.netsoljsp.com/SarcMark/modules/user/commonfiles/loadhome.do.

    Eh? Eh? See what I did there? ;)

  7. 7
    13:56, 1. februar 2010

    Vi vet jo at det folk oppfatter i en samtale er fordelt på ca 60% kroppsspråk, 30% toneleie og 10% ord.

    Det vil si at når vi kommuniserer i sosiale medier så spiller vi på et veldig lite register. Folk som ikke kjenner oss godt nok vil misforstå og unødige konflikter vil oppstå. (LESSON: Viktige beskjeder skal aldri gis kun per e-post, men face to face for å kunne gripe fatt i tvil og misoppfattelser)

    Derfor tror jeg behovet for emoticons og diverse “-marks” blir større og større ogjeg tor vi vil se noen nye knapper på tastaturene etterhvert… Vi trenger å tilføre tekstene vi skriver mer mening!

  8. 8
    14:08, 1. februar 2010

    Når det gjelder historiefortellingen så er historien full av eksempler på at ting har vært oppfunnet lenge før det har tatt av, og at det er den som har fått det til å “ta av” som blir regnet som den første.

    Dette er posisjoneringsteori. Colombus regnes fremdeles som oppdageren av Amerika, selv om en nordmann kom dit først.

    Det holder ikke å komme opp med ideen først, en må spre den til andre!

  9. 9
    15:06, 1. februar 2010

    @Kåre Jo. Men verden er blitt noe mer transparant etter Columbus og Google ;) Trolig lurt å ta hensyn til dette når en skal posisjonere noe. I hvertfall når noe skal lanseres som en revolusjonerende nyvinning. For meg tok det to-tre g-søk for å snu begeistring til sutring til ren slakt.

  10. 10
    15:22, 1. februar 2010

    Språket er i utvikling og derfor kommer stadig nye utfordringer oss i møte. Nylagde ord, engelsk import, fornying av eldre ord osv. Klart det samtidig kommer noen nye tegn også. Vi har for lengst akseptert smiley i ulike varianter, og selv om de ikke formelt har inngått i alfabetet ennå, så har de for lengst fått plass på tastaturet.

    Men, dette er ren og skjær business. Her har noen kreative sjeler søkt seg frem til et nisjeprodukt som – om de har/hadde fått gjennomslag, ville kunnet dynke dollar i skallen på dem som snøfnugg en frisk vinterdag.
    Kanskje vi skulle kaste oss pÃ¥ idédugnaden og sett pÃ¥ hvilke andre tegn vi â€?manglerâ€?.
    Trist som faen-tegnet. Humørsyk-tegnet. Pre-menstruell-tegnet. Migrene-tegnet. Kors på halsen-tegnet. Stresset-tegnet…

    Noen som husker geniet som fikk millioner av amerikanere til å kjøpe en stein som alternativt kjæledyr? Ingen allergier, lett å holde ren, lovlig å ha i leiligheten, mv. Året etter suksessintroduksjonen kom han tilbake og solgte luftelenke de kunne feste på steinen når de ville lufte den i nærmeste park. Verden er snål og lar seg lett bedra.

    De som først kaster seg over slike nye tegn, er de som ikke er flinke nok til å formulere seg skriftlig. Hvor ender vi dersom vi ukritisk skal ta til oss tegn i stedet for ord. Viftende til hverandre med signalflagg? Ibsen, Garborg og Lie, klarte seg bra med det alfabetet de hadde.
    Noen nye ord og tegn vil vi nok få. Dette er ikke ett av dem.

  11. 11
    15:29, 1. februar 2010

    @Åge :-)

  12. 12
    15:35, 1. februar 2010

    60% kroppsspråk, 30% toneleie og 10% ord.?
    Den kjøper jeg ikke helt ukritisk Kåre.

    Det er forskjell på om de som snakker med hverandre kjenner hverandre fra før, eller om de er fremmede for hverandre. En annen ting er at det vi snakker om her er tegn som skal benyttes inn i en tekst. Skriftoverlevering foregår ikke face-to-face.

    Om en skal tolke deg bokstavelig så vil det si at vi må legge inn 90% substituttegn for kroppspråk og toneleie dersom vi skal kunne oppnå en 100% overlevering av innholdet.

    Mitt råd vil fremdeles være at vi først trener oss i å skrive godt og tydelig.

  13. 13
    16:11, 1. februar 2010

    “Singing and dancing can look like screaming and fighting depending on from how afar you are watching.”

    Det jeg snakker om er selvsagt i muntlig fremstillelse og en kan ikke ta dette direkte inn i skriftspråket.

    Men for min egen del så forteller i alle fall stemmeleiet til kona meg mer om hva jeg virkelig bør lytte til enn selve ordene …

    Skrift foregår en til en og en til mange i sosiale medier hele tiden. Derfor er det behov for RTFM, FTW, LOL, <3, ;-) og selvsagt et tydeligere og mer nyansert språk

  14. 14
    16:28, 1. februar 2010

    En av tingene som overasket meg da jeg skrev dette innlegget var historien bak emoticons.

    Her er et eksempel som sto på trykk i Puck Magazine i 1881:

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:Emoticons_Puck_1881.png

  15. 15
    16:30, 1. februar 2010

    Åge: Du kan lese om forskningen bak tallene (som egentlig er 55 – 38 – 7 her: http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Mehrabian

    Slike ting er kjempeinteressant!

Legg igjen et svar

Din e-post vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Kutt-isme – Læren om å kutte ut alt som tar fokus bort fra hovedmålet.

Kuttisme.no er en fagblogg om søkemotor- markedsføring, e-postmarkedsføring, brukervennlighet, konverteringsrate, webutvikling og webanalyse.

Kuttisme nyhetsbrev

Abboner på vårt nyhetsbrev, som sendes ut maks en gang i uken. Vi lover å ikke gi din epostadresse videre til andre.

Lett blanding