SarcMark – en umulig posisjoneringsjobb

Det er ikke ofte at jeg blir gretten av en nylansering. Tror ikke det har skjedd før. Nylanseringen jeg snakker om kalles SarcMark, og presenteres som et helt nytt og revolusjonerende skrifttegn: The official, easy-to-use punctuation mark to emphasize a sarcastic phrase, sentence or message.  Slik ser det ut:

Første gang jeg så det syntes jeg designet var bra og ideen god. Så god at jeg ville sjekke nærmere. Det første jeg gjorde var å kikke innom SarcMarks about us.  Der fant jeg disse tre salgsargumentene:

1.  People will, from time to time, be sarcastic.

2. They need a way to write and punctuate it.

3. For centuries, questions and exclamations have had their own punctuation marks.  It’s time that sarcasm is treated equally!

Da jeg leste dette var det to ting som skurret:

For det første: Hvorfor bygger de på begrepet sarkasme? Er ikke ironi bedre? For det andre: Finnes det ikke skrifttegn for sarkasme?

Google er min venn og det tok ikke mange søkene før jeg ble overbevist om at SarcMark slettes ikke kommer til å bli  The official, easy-to-use punctuation mark to emphasize a sarcastic phrase, sentence or message.

 

Tabbe 1: Feil navn – umulig å posisjonere

SarcMark har valgt et beskrivende og forklarende navn. I utgangspunktet er dette en smart navnestrategi.  Det er enkelt å forstå hva det går ut på i tillegg til at det er enkelt å huske. 

Den store feilen er at de satser på sarkasme i stedet for ironi. De har garantert sett at det allerede eksisterer mange forklaringstegn for ironi og vet ganske så sikkert at IronyMark ville vært et langt bedre navn. Men. IronyMark eksisterer allerede som begrep. Noe det har gjort lenge. Kjært barn har mange navn og det finnes også avarter som IronySpot, Snark og Zing. Dette handler kort og godt om å signalisere denne typen undertone/metabudskap – i tekst.

Selv om både sarkasme og ironi handler om å si noe og mene noe annet dreier sarkasme seg om å være uvennlig mens ironi handler om vennligsinnet tørrvittighet. Altså. SarcMark versus IronyMark = uvennlig versus vennlig.

 

Tabbe 2: Feilaktig historiefortelling

SarcMark bygger sin historiefortelling på at det aldri har eksistert forklaringstegn for sarkasme. Dette er faktisk feil og ved å bygge sin markedsføring på en feilaktig fortelling går de glipp av muligheten til å lykkes ved å basere seg på den sanne historien. Denne tabben understrekes også ved at de henter sitt design fra et tidlig prinsipp for metabetydning i skriftspråk. Her ser du det arabiske (venstre) og det armenske (høyre) spørsmålstegnet som begge er benyttet til dette. 

Alle tanker er som kjent tenkt før og jeg har naturligvis ingenting i mot kreativ nasking og nye koblinger. Jeg synes imidlertid at SarcMark i det minste burde ha fortalt historien om poeten Alcanter de Brahm (bildet). Han lanserte tross alt point d’ironie som et omvendt spørsmålstegn (bildet), allerede i slutten av 1800-tallet. I samme slengen kunne de ha nevnt Henry Denham som lanserte the rhetorical question mark allerede på 1500-tallet.

 

 

Tabbe 3: Betalingsvegg og dårlig teknisk løsning

SarcMarks forretningsmodell går ut på å selge merket for 2 dollar, i tillegg til å merchandise klær. Det de hittil har lykkes med er å få en hel del presseomtale. Dermed har de i beste fall lagt grunnlaget for å kunne melke en hype. Men de jobber i kraftig motbakke – også fordi de tekniske løsningene ikke fungerer tilfredsstillende. 

 

Forslag

Vi trenger ikke SarcMark. Vi har allerede massevis av alternative emoticons som ligger klar til bruk – på alle tastatur. Dersom vi vil nyansere mellom ironi og sarkasme synes jeg vi skal bruke blunkefjes for ironi og geipefjes (tongue-in-cheek) for sarkasme. Tounge-in-Cheek er et tegn som består av bindestrek og parantes slutt, der bindestreken illustrerer tungen, ikke nesen. Blunkefjes kjenner vi alle. For å samkjøre disse tegnene synes jeg vi skal bruke blunkefjes, uten bindestrek, for å beskrive ironi. Da står vi igjen med disse nyanserte skrifttegnene:

 

Hva mener du?

 

Tror du SarcMark kan lykkes med å bli det offisielle tegnet for sarkasme?

Har vi i det hele tatt bruk for å merke ironi og sarkasme?