Omniblogging blir bransjens nye buzz… Vær du sikker!

, 18. januar 2010

At brukergenerert innhold er kommet for å bli – er vel ingen bombe. Spørsmålet er vel heller i hvilken grad brukergenerert innhold er kommet for å ta over.

Dette innlegget er et forsøk på å beskrive en tankerekke jeg har jobbet med en stund. Det jeg har holdt på med er å søke etter og kikke på mengder av mer eller mindre smarte tjenester. Alle med sine sterke og svake sider. For så å mikse de beste elementene i retning av noe jeg mener kan bli virkelig spennende.

Tankerekken handler om hvordan vi kan gjøre nettet enda mer tilgjengelig – for langt flere. Omni betyr noe i retning av “for alle – overalt – alltid”. Derav begrepet omniblogging. Dette kan både videreutvikles kommersielt og brukes ideelt. Min motivasjon, da jeg startet, var kommersiell. Men – som du vil se – ender den opp i det jeg ser på som skissen av noe langt større.

ferdig_blender_symb_omniblogg_495

Nok om utgangspunktet. Over til tankerekken:

Drivere versus brukere

I det store og hele er alt innhold på webben brukergenerert. Alt innhold som genereres publiseres på en eller annen måte med en eller annen form for publiseringsløsning. Stadig flere publiserer via egne websider, blogger, wikis og sosiale medier. Alle kategorier har sine utallige varianter og underkategorier. Kulest er microblogging, via Twitter (og Facebook).L iker også tjenester som “din-avis-opplegg”, som eksempelvis Edda Interaktiv har utviklet for sine Edda-aviser. Her er et eksempel på en brukergenerert avis: http://mitt.oblad.no/ Alt dette er glimrende. Men fortsatt ikke tilgjengelige – nok. Stadig for avansert for de fleste og stort sett alltid godt gjemt bak skremmende registrerings- og betalingsvegger.

Tilgjengelighet. Tilgjengelighet. Tilgjengelighet

Viktig blir dette straks vi ser hvem som ikke leverer innhold og hvorfor disse ikke leverer innhold. Samtidig som vi spør oss; ønsker vi at disse menneskene skal levere innhold? Og. Hvordan kan vi i så fall gjøre det mulig for disse å levere innhold? Det er ved hjelp av disse spørsmålene noen av vår tids oppfinnere oppnår resultater, formue og suksess. Det er ved hjelp av disse spørsmålene vanlige nettsteder kan åpne for fremgang, videreutvikling, nye muligheter og store tidsbesparelser. You name it… Just do it… Her ligger det mange muligheter.

Fra Content Management Systems (CMS) til Omni Content Management Systems (O-CMS)

Min erfaring med publiseringsverktøy er at de er for generelle. De er tilpasset generelle behov for publisering av artikler og består stort sett av følgende tre hovedområder:

innholdsområde
multimediaarkiv
administrasjonsområde

For deg som ikke har erfaring med administrasjonsområdet kan jeg fortelle at dette er tungvinte og tidkrevende greier som det er vanskelig å planlegge seg forbi.

Jeg har lett og lett og har hittil hatt store problemer med å finne noe – som tilfredsstiller mitt ønske om krav til enkelhet og tilgjengelighet.

Det jeg søker etter er et publiseringsverktøy som er tilgjengelig for alle, overalt og alltid. La oss gi det arbeidsnavnet O-CMS.

Omnipublisering – en svært enkel start

I verv som FAU-leder, ved Ski Ungdomsskole, trengte jeg en enkel informasjonsside. Dette handler om dugnad, vi har ikke budsjett og jeg er så absolutt ingen tagger. Basert på dette har jeg satt opp en enkel side ved hjelp av photoshop, basic html – kombinert med en twitterkonto og en twitter-widget. Summa summarum og Twitter fungerer som vårt publiseringsverktøy.

Dermed kan jeg lett invitere med-dugnads-arbeidere til å levere innhold. Tilgang til twitterkontoen + 5 minutt brief = brukergenerert innhold. Brukere – uten den minste peiling, som ikke har leverte webinnhold tidligere – kan herved levere. How cool is that?

Du finner opplegget her: www.subs.no

En enkel videreutvikling

140 tegn blir for lite og for å ta dette et skritt videre har jeg lett og lett etter løsninger som muliggjør enkel publisering av ubegrenset tekstmengde, inkludert heading, bilder, video, linker, etc.

Den som leter finner og jeg har funnet flere . Opplagt ufullstendige, men med potensiale. Den minst dårlige er XLTweet En tjeneste som er genial i sin enkelhet. Her er ingen forvirrende og kompliserende valgmuligheter. Ingen skremmende registrerings- og betalingsvegger. Tre ganger tre – hurra, for XLTweet og utviklerne hos 365labs.

Det flotteste med XLTweet er brukergrensesnittet og tilgjengeligheten. Her skriver du ditt innlegg, taster inn ditt Twitter brukernavn og passord, og klikker send. Straks har du tweetet en melding om innlegget, med link til din egen landingsside der innlegget nå ligger. Dett var dett. Så enkelt fungerer det.
ferdig_xltweet_omniblogg_495
Det har ingen hensikt at jeg skal bruke mer tid på å forklare dette konseptet. Prøv selv. Du vil sannsynligvis like det og garantert oppdage svakheter. Du finner det her: http://xltweet.com/

Om vi går tilbake til mitt enkle dugnadscase ser vi at denne tjeneste betyr at jeg nå, ved å spandere ytterligere 5 minutt på opplæring, kan invitere mine med-dugnadsarbeidere til å publisere innlegg -direkte til vår informasjonsside.

Trinnvis videreutvikling. Det er nå det blir spennende

Med enkle grep kan disse prinsippene videreutvikles. Det er fullt mulig å lage reelle omniblogger der alle kan skrive og publisere sine innlegg – ved hjelp av det vi nå kaller O-CMS – inn et fellesskap. Jeg ser mange relevante brukergrupper for slike system. Går ikke videre inn på disse. Det er kun fantasien som setter grenser. Selv vil jeg ta i bruk dette prinsippet i et pågående prosjekt der, blant andre, flere ressurspersoner pluss brukere fra 12 skoler skal levere enkelt og rett fram innhold til et nettsted. Nok om det.

Den aller viktigste målgruppen – for reell omniblogging

Mens jeg jobbet med dette innlegget dukket det opp tanker om en målgruppe som det virkelig er verd å utvikle omni-løsninger for. Jeg snakker naturligvis om alle som lever i undertrykkende og umenneskelige forhold.

Vi har allerede sett effekten av budskap formidlet via microblogging. Gjentatte ganger. Svært effektivt. Alt som trengs for å få ut meldinger er en mobil, nettilgang og en twitterkonto .

Med omniblogging føres disse mulighetene hakket videre. 140-tegns begrensningene fjernes og med enkle mobil- og webapplikasjon vil det – ved noen få tastetrykk – bli mulig å blogge lengre tekster og bilder inn i et system som produserer unik landingsside samtidig som link til denne siden publiseres og distribueres via Twitter.

Med utgangspunkt i denne tankerekken vil det være enkelt å sette opp krise-nettsteder. Nevner i fleng: Ett for Irak, ett for Gaza, ett for Haiti, ett for Iran, ett for Afganistan…etcetera. Det er dessverre nok av kriser å ta fatt i. Disse krise-nettstedene kan så samles i en hensiktsmessig og dedikert struktur som effektivt vil spre informasjon til alle som har mulighet til å hjelpe. Slike nettsteder vil etter mitt syn kvalifisere som ekte omniblogger.

// Jeg er sikker på at “omni” kommer. Med full fart. Både kommersielt og ideelt. Det eneste jeg er usikker på er hvem som lanserer først. Blir det noen av oss. Mon tro? Skal vi dra i gang en dugnad..?

Innlegget ble skrevet 18. januar 2010, 11:10 under

Ukategorisert

Du kan følge med på tilbakemeldingene til dette innlegget gjennom RSS 2.0-feeden. Legg igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.

11 Kommentarer til "Omniblogging blir bransjens nye buzz… Vær du sikker!"

1

Iskwew

18. januar 2010, 12:12

Kjapp kommentar (skal lese og tenke mer senere):

En viktig utfordring i internettmylderet av innhold er å klare å finne det du er ute etter. Det vil kreves av en slik omniløsning at det er lynraskt og enkelt å finne.

Genialt, selvsagt å bruke allerede eksisterende CMS som twitter til å publisere. På en måte kan man vel si at hashtags’ene til twitter er en type omniblogg?

Men ja, det blir for kort. Trenger bedre løsninger for å publisere litt mer avansert. XL-tweet skal dermed sjekkes ut.

En ting – bruk av tredejeparts CMS gjør at du ikke har noen som helst mulighet til å moderere. Det er jo ofte ikke ønskelig på nett, det er jo et anarkistisk samfunn. Men det går ofte ut over relevansen. Tror det er behov fo løsninger som gjør KVALITET og ikke bare kvantitet på innhold tilgjengelig. “Ingen” leser nettavisdebatter, siden “alle” vet at forholdet mellom kvalitet og kvantitet er 1:100 – minst.

Hvordan kan slike omnivertøy sikre det?
2

Alf Tore Meling

18. januar 2010, 12:32

Slik ser dette blogginnlegget ut når det publiseres via XLTweet: http://xltweet.com/show/?id=53555B5952

Slik ser tweeten som ble postet fra min Twitterkonto da jeg publiserte innlegget på XLTweet: http://twitter.com/alftore/status/7900807446

I dette tilfellet kopierte jeg innholdet fra kuttisme.no og pastet det inn i publiseringsverktøyet på http://xltweet.com/

Registrerte meg med min twitterkonto og klikket send.

Alt dette tok meg kortere tid enn å skrive denne kommentaren.
3

Jørgen Dalen

18. januar 2010, 14:02

Støtter deg fullt ut i at mange eksisterende CMS-er er for tungvinte å bruke – mange bedrifter bør stille seg spørsmålet om de virkelig trenger workflow ol. som er med på å komplisere publiseringen.

Jeg tror stikkordet er “lavterskel”: lavterskel kommunikasjon og lavterskel samarbeid – fjern hindre som gjør at mennesker holder tilbake og blir mindre produktive.

Her er et innlegg om lavterskel samarbeid:

http://www.kjokkenfesten.no/2009/12/16/trender-2010-7-brukervennlige-samhandlingsverkt%c3%b8y/
4

@fdqps

18. januar 2010, 19:57

Bra post. Men känner att du kanske missat http://posterous.com/.
Den tar allt och det enda du behöver göra är att skicka ett email.
5

Alf Tore Meling

19. januar 2010, 09:04

@alle3 Takk for kommentarene

@skwew Helt enig med deg i at tjenester må presenteres så tydelig og raskt at de umiddelbart fanger interesse. Er egentlig ikke så redd for “kvalitet versus kvantitet og modereringsproblemstillingen”. Utfordrende, men synes det grenser litt mot spørsmål om grader av sensur. Lurer på om Facebook og Twitter hadde blitt det de er idag dersom dette fokuset hadde fått prio? Hva tenker du?

@Jørgen Liker begrepet “lavterskel”! Ser det som søskenbarnet til kuttismetankegangen. Takk for artikkel. Jeg er 37signals fan og har god erfaring med Basecamp ved prosjektledelse.

@fdqps Glimrende at du trekker inn Posterous, en tjeneste fra 2008 som pressen kalte for verdens enkleste publiseringsverktøy. Selv mener jeg at publisering via e-post grenser mot en genial idé, men ser såpass store svakheter ved måten de presenterer seg på at jeg ikke ga dem hovedrolle i innlegget. Nå er jeg streng, men grunnen er at de, ved hjelp av sitt brukergrensesnitt og sin manglende pedagogikk, gjør alt de kan for å gjemme disse flotte tjenestene og dermed, sagt med Iskwew , ikke er lynraske nok til å selge seg inn til de som klikker innom. Dette gjør dem dessverre – sagt med Jørgens formulering – ikke tilstrekkelig �?lavterskel�?.

Når dette er sagt må jeg få gjenta at jeg svært (!) imponert av løsningene Posterous tilbyr:

Slik ser dette blogginnlegget ut når det publiseres ved å sende det med epost til min e-postadresse hos Posterous:

http://alftore.posterous.com/omniblogging-blir-bransjens-nye-buzz-vr-du-si-0

Dette er tweeten som ble postet på min Twitterkonto da jeg publiserte innlegget med Posterous:

http://twitter.com/alftore/status/7900807446

Tok noe mer tid enn å benytte XLTweet, men de scorer naturligvis svært høyt på at publiseringen skjer via valgfri e-postklient.
6

Håvard Bartnes

19. januar 2010, 10:18

Som lavterskeltilbud for å kunne gi mannen (eller dama) i gata en mulighet til å heve stemmen, tror jeg de mulighetene du kikker på er fornuftig enkle.

For større bedrifter, tidsskrifter, aviser og lignende, mener jeg at det ikke er en akseptabel løsning. Innholdet – hvor blir det lagret etter at det er publisert? Hva skjer med innholdet om tilbyderen av tjenesten legger ned eller går konkurs? Hva om tilbyderen plutselig bestemmer seg for å finansiere driften med reklame som du ikke har kontroll over? Hva om du bestemmer deg for å gå over til en annen løsning, hvordan skal du få med deg det gamle innholdet?

Mange av disse spørsmålene blir besvart ved å bruke et eget CMS på en egen server hvor man har kontroll på hva som går inn og kommer ut.

Men jeg skal være veldig enig i at store CMS ofte er tunge, lite brukervennlige og intuitive. Hvor jeg jobber kan det virke som om enkelte har aversjon mot å lære seg CMS’et.

NRK Beta tok opp problemstillingen for en stund siden (http://nrkbeta.no/2009/10/28/revolusjonen-ligger-i-brukeropplevelsen/). Spesielt de to siste avsnittene i den artikkelen mener jeg mediebransjen bør ta til seg.
7

Alf Tore Meling

19. januar 2010, 10:42

@Håvard Takk for spennende vinkling ift eierskap og lagring.

Er dette løsbart?

Krysspublisering til egen site/base faller jo ut ift til omni-tankegang, da det ikke tilfredsstiller kravet til enkelhet. Poenget er jo at egen site/ blogg skal kunne overflødiggjøres for de som ikke ønsker/har kompetanse til å ha en slik.

Eierskapsdiskusjonen dukket forresten opp i kommentarene til mitt forrige innlegg – Lei av å stjele, vil ikke eie ønsker å leie! – http://www.kuttisme.no/2010/01/15/lei-av-a-stjele-vil-ikke-eie-%C3%B8nsker-a-leie/

Reklamevinklingen har jeg ikke tenkt på før. Jaggu mye reklame jeg ikke ønsker knyttet på ting jeg publiserer!

//

Linken du postet til nrkbeta-artikkelen funker ikke pga parantesene tas med. Har fjernet dem her:

http://nrkbeta.no/2009/10/28/revolusjonen-ligger-i-brukeropplevelsen/
8

Iskwew

19. januar 2010, 12:10

Alf Tore:

På twitter (er ikke på Fjesboka – er en dinosaur som hater brukervilkårene der) sensurerer vi jo selv. Ved de vi velger å følge. Ved lister som opprettes.

Problemet fra mitt ståsted er at mitt eget valg av lister gjør at jeg ikke får all den input jeg ønsker. Samtidig vet jeg at nettavis-konseptet gjør at jeg rett og slett ikke orker å lete, treffsikkerheten er for liten.

Men jeg bruker tjestester som f.eks. Sonitus.org – fordi noen har gjort en kvalitetssikring av innholdet.

Vi trenger først og fremst verktøy til å sile all den informasjonen som ligger på internett. Skrev om det en gang:

http://iskwew.com/blogg/2008/10/14/nanoinformasjonsmengd-er-ikke-for-pyser/
9

Alf Tore Meling

6. februar 2010, 10:02

Fant akkurat et toppers blogginnlegg av @johneivind som tenker parallelt og overlappende med dette innlegget:

http://ow.ly/14wy2
10

John Eivind

10. februar 2010, 13:43

Endelig fikk jeg også tid til å lese gjennom artikkelen og tankene dine Alf Tore. Vi tenker mye likt. Det hadde vært morsomt å se (snakke?) litt nærmere på hva vi faktisk kan gjøre for å levere dette kommersielle produktet du/vi skisserer…
11

Alf Tore Meling

10. februar 2010, 14:11

La oss gjøre det Flere som vil være med?