Alf Tore Meling
Rådgiver og prosjektleder, www.alftoremeling.no
Gir råd og bistår med etablering, utvikling og drift av nettsider, sosiale medier, blogger, nyhetsbrev...
Følg meg på Twitter
Jeg har en 14 år gammel sønn. Jeg har dårlig samvittighet. Endelig kan jeg gjøre noe med denne. Uten at det koster skjorta. Fantastisk. Løsningen heter Spotify.
Nesegrus beundring og absolutt fan
La det være sagt. Jeg er en absolutt fan av Spotify og bruker tjenesten daglig. Morgen, middag og kveld. Dette er en fantastisk tjeneste og jeg betaler naturligvis 99 kroner i måneden slik at jeg kan spille musikk, både offline og online. Mitt absolutt beste kjøp. Ever. Det er verdt hver eneste krone.
Hva så med den dårlige samvittigheten?
Jo. Jeg er nok en litt borderline nerdete pappa. En pappa som helt klart ser fordelene ved at ungene lærer seg “ny teknologi”. Tidlig. Jeg har lært min sønn mye og nå lærer vi av hverandre. Stort sett hver dag. Han kan mye og kommer til å ha store fordeler av dette – gjennom hele sitt liv.
En ting jeg lærte ham – nokså tidlig – var å laste musikk. Ved hjelp av peer-to-peer-teknologi. LimeWire var verktøyet jeg introduserte ham for. Film fikk han ikke lov til å laste. Dette kom etter hvert. The Pirate Bay fant han enkelt fram til selv. Naturligvis.
Jeg angrer ikke på at jeg lærte ham disse tingene. Dette er fantastisk teknologi som han fikk kjennskap til og han har i tillegg utviklet omfattende interesse for og kunnskap om musikk. Men. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg – rent faktisk – har introdusert ham for stjeling.
Reelle muligheter for holdningsbygging – en totrinnsmodell
Hva så? Jo. Nå er det helt andre tider og med streaming-teknologien trenger vi rett og slett ikke stjele musikk. Vi trenger ikke eie heller. Hjemme hos oss bruker vi Spotify. Min sønn og jeg er storforbrukere og vi har hvert vårt premium abonnement. Vi leier musikk.
Trinn en:
Med denne muligheten mener jeg at vi foreldre har fått et reelt verktøy vi bør og må bruke for å bygge holdning mot tyveri av musikk – hos våre håpefulle. 99 kroner er ingen pris i denne sammenhengen.
Trinn to:
Når det gjelder film må vi, og bransjen, innse at de reelle mulighetene for å bygge tilsvarende holdning mangler tilsvarende verktøy. Voodler er på gang og jeg krysser fingre for at dette blir filmens Spotify. I så fall mener jeg at vi foreldre bør stå først i abonnement-køen. Bransjens soleklare ansvar er å motivere køen.
Hva mener du? Er det riktig – for oss foreldre – å tenke i to trinn? Først musikk. Deretter film. Mitt argument er at vi må være realistiske og at filmbransjen har et stort ansvar for å bidra til utviklingen av filmens Spotify, en tjeneste vi foreldre kan bruke for å gjennomføre trinn to av denne viktige holdningsbyggingen.
Måtte 2010 bli det store abonnementsåret.
///
Illustrasjon: http://www.vecteezy.com/
12 kommentarer til "Lei av å stjele, vil ikke eie – ønsker å leie!"
Trinn 3: Kjøp platespiller. Da får du virkelig igjen gleden med det fysiske produktet.
LimeWire? Jaja, da lærte han iallfall litt hvordan ting var i gamledager med Napster og den slags, men jeg hadde holdt meg langt unna det programmet.
Når TV og film kan bli sånn som Spotify – da snakker vi!
@Georg: Helt enig. LimeWire bør være off limit, men poenget er at mange laster musikk – både her og der, med ditt og datt. Uansett om det brukes Peer-too-peer eller BitTorrent. Foreldre jeg snakker med er ofte kun engstelige for virus på pc-en. Mitt poeng er at stjeling av musikk ikke lenger er nødvendig. Nå når vi har Spotify. One down :-) Film to go!
Det er ikke bare film som gjenstår.
Nå begynner lesebrett, som Amazons Kindle, å gjøre sine inntog. Det har, kanskje ikke uventet, ført til mer piratkopiering av bøker.
Blir da det neste etter Voddler Spotify for bøker? Det første som slår meg, er at noe slikt vil konkurrere med de offentlige bibliotekene.
Bibliotekene låner jo allerede ut bøker, musikk, spill. Hvordan klarer de overgangen til digital plattform? Er det greit at bibliotekene forsvinner og eierne av åndsverkene får full kontroll over dem?
Man kan se konturene av strengere og strengere moderering og sensur av nettet. Se bare på søkemotorene i Kina. Det kan man også oppleve ved å prøve å se enkelte videoklipp på Youtube, hvor innholdet bare er tilgjengelig i et avgrenset område. Det samme er visstnok en av baugene til Voddler. Eller boka 1984, som ble solgt på Kindle og senere trukket tilbake uten at de som hadde kjøpt den kunne gjøre noe. Opphavspersonene vil ikke at innholdet deres skal være tilgjengelig overalt.
Med en løsning hvor rettighetshaverne har full kontroll kan vi oppleve at musikk, video og bøker vi trodde vi hadde kjøpt full tilgang til plutselig forsvinner. Ønsker vi det? Hva om du har kjøpt et par musikkalbum, noen filmer og et par bøker du skal kose deg med på utenlandsferien din, kommer fram og oppdager at siden du nå befinner deg i et annet land ikke har tilgang til materialet? Om du hadde kjøpt fysiske objekter, hadde det vært mye enklere å få produktene med seg. Hva om det kommer et regimeskifte – en ny statsmakt – som ikke liker og bannlyser favorittmusikken, -filmene, -bøkene dine? Ett klikk, og de er borte fra de digitale arkivene dine uten at du kan gjøre noe. De fysiske produktene kan du i alle fall grave ned i hagen og vente med å høre til det kommer bedre tider.
Gode poenger, er selv stor fan av Spotify, og ser optimistisk på utviklingen av slik teknologi. Men jeg trodde ærlig talt at å bruke ordet “stjele” i en slik sammenheng var gått ut på dato. Ja, det er umoralsk, og det er i grenseland mtp lovlighet, men det blir slått fast gang på gang at fildeling != stjeling.
For omfattende kilder om påstandene mine, ta en titt innom Techdirt.com. Mike Masnick kan mer om temaet enn de fleste andre som ytrer seg i det offentlige rom.
:Kåre Det spennende med piratvirksomhet – og nå Spotify – kan vel være at den fører folk i retning av gleden ved det fysiske produkt. Er ikke vinylmarkedet på gang? Tweetet denne artikkelen for neon uker siden: | Pirater kjøper for 77% mer enn ikke-pirater. http://ow.ly/GT44 | Hypotese eller virkelighet?
:Håvard Takk for glimrende innspill. Har hverken tenkt på piratkopiering av bøker – eller din spennende tanke om at rettighetshaverne kan komme til å stjele fra oss?
:Kristoffer Takk innspill og for kildene! Selv synes jeg det er vanskelig å skille mellom “umoralsk” og “stjeling”. Selv om fildeling – rent juridisk – er lovlig eller ei. Det rare er at mange tenåringsforeldre ikke engang tar stilling. De er kun redd for at pc-en utsettes for virus.
@Alf Tore, nok en gang et godt og viktig poeng. Personlig er jeg bare litt frustrert over at ord som pirat… og stjeling har satt seg, det er på en måte en kollektiv innrømmelse av at usann propaganda fra tunggrodde organisasjoner til en viss grad har virket :-)
Jeg tror noe av grunnen til at foreldre er mer redd for virus enn å bryte loven, er fordi det å konsumere informasjon er den mest naturlige tingen i verden, og folk benytter seg av den kanalen som er enklest. Rettighetsholdere (plateselskaper etc) har vært alt for trege med å ta handling her. Om en tjeneste som spotify ble startet av plateselskaper samtidig som MP3 ble populært, hadde nok ting vært veldig annerledes i bransjen.
Det at privateide firmaer skal kriminalisere folk fordi de prøvesmaker på hvilken film som er best å kjøpe til ungene slik at de kan underholdes på langtur i Volvoen, er en veldig farlig utvikling syns jeg. Aldri før har så mye penger vært i omløp i musikkbransjen, og 2009 var nok et rekordår for filmselskapene. Det er kun de som selger plastikkutgaver av informasjonen som gråter over at verden er så urettferdig.
@Kristoffer. Umulig å være uenig i din tankerekke. Som jeg liker. De store er rett og slett så redde for “kannibalisme” at de har åpnet døren for de små. Og det er jo alldeles glimrende. Men “prøvesmaking” for å kjøpe er vel noe helt annet enn å laste + brenne + ta med i bilen. Jeg moraliserer ikke. Huff, nei. Sitter jo selv i glasshus!
Jepp, eksempelet jeg ga om prøvesmaking er ikke universelt. Jeg tror ikke rettighetshavere innser at dette ikke er noe “zero sum game”. Et forholdsmessig mindre kakestykke av en mye større kake er fortsatt mer penger i kassa til plateselskapene, og fordelen med fri tilgang på informasjon for menneskeheten er enorm. Under min korte karriere som “pirat”, mangedoblet forbruket seg på musikk, og min vinylsamling gikk fra å bli tosifret til firesifret. Dette er vel heller ikke helt normalt, men nok et bevis på at økt nedlastning ikke betyr færre inntekter for plateselskapene.
Som Kåre beviser med sitt utsagn, det er mange (meg inkludert) som foretrekker ekte vare. Det vil ikke forandres selv om all informasjon hadde vært tilgjengelig gratis.
angående at fildelere også kjøper. Vær forsiktig med statistikkbruken!
En kan ikke påstå årsakssammenheng – at de kjøper fordi de er fildelere. En kan like gjerne påstå at musikk er så moralsk forkvaklende at de som kjøper (og hører på) blir umoralske og stjeler musikk…
Statistikk er farlig!
Det statistikken viser er antagelig at de som er mest musikkintressert bruker mye ressurser – både kroner og teknologi – for å finne musikken.
Tror du forvekslet stjeling med kopiering. Ellers god lesning.