Det er all grunn til å spørre seg hvorfor jeg twitrer. Er det for å tilfredsstille mine grunnleggende fysiologiske behov? Gjør det meg tryggere? Gir det meg en følelse av tilhørighet? Styrker det selvtilliten min? Er det del av min selvrealisering? Tja… Hvordan ville gamle gode Dr. Maslow forklart min motivasjon? Og. Hvilken betydning har det for Twitter som markedsføringskanal?

Maslow
De fleste kjenner Maslow som mannen bak behovspyramiden. Artikkelen der han lanserer denne teorien kom i 1943; A Theory of Human Motivation. Hierarkimodellen er en av de første modellene brukt for å forklare forbrukeradferd. Nok om det. Dette kan vi.
Twitrer jeg for å tilfredsstille mine helt grunnleggende fysiologiske og psykologiske behov? Neppe.
Dette handler om absolutte basisbehov som luft, mat, drikke, varme, søvn, sex, stabilitet, sikkerhet og fred.
Her er jeg, i det store og hele, heldigvis dekket inn. Følgelig tviler jeg på at disse basisbehovene motiverer mine tweets.
Men. Dette gjelder naturligvis ikke alle. De som lever (eller har familie og venner) i diktatur og krigssoner preges av helt annen motivasjon. I den grad de har tilgang vil de naturligvis twitre motivert av behov som stabilitet og sikkerhet. Gaza, Tibet og Iran er tydelige eksempler på dette.
Twitrer jeg for å tilfredsstille mine sosiale- og egobehov? Helt sikkert.
For å forstå min motivasjon må vi nok klatre til de tre øverste trinnene i pyramiden der det handler om behov for gruppetilhørighet, vennskap, selvfølelse, oppmerksomhet og selvrealisering.
Jeg publiserte min aller første tweet, 8. april 2009. Her er den:
“Nå om dagen er det Google som teller. Leser meg opp på Google Adwords og Analytics + ting som henger sammen med dette.”
Denne tweeten posisjonerer meg, bevisst eller ubevisst. Den beskriver mitt hovedfokus og hvilken gruppe mennesker jeg ønsket å forholde meg til. Altså. Det handler om behov for gruppetilhørighet, oppmerksomhet og selvrealisering. Her er noen eksempler på tweets som signaliserer behov for oppmerksomhet i gruppen:
“Er ferdig med illustrasjonen til neste blogginnlegg. Nå mangler bare teksten :)”
“Har akkurat publisert innlegg om effekt av twitter: “Fra Stephen Fry til Shazam – på åtte timer” http://ow.ly/CH6p“\”
I dag, 227 dager etter min første tweet har jeg 222 følgesvenner. Selv følger jeg 231. Jeg har publisert 509 tweets – i all hovedsak relatert til Twitter, Facebook, Google, prosjektledelse og markedskommunikasjon. I det siste ser jeg at min andel av personlige tweets øker. Her er noen eksempler:
“Kul låt :) The Rainmakers – Another Guitar: http://ow.ly/CZ6n (spotify)”
“Gratulerer @keyteq med Gaselle 1. plass i Bergen og 4. plass i Hordaland. http://bit.ly/TVoxh“
So what?
Der dette begynner å bli faglig interessant er når det etableres gruppetilhørighet. Tilhørighet som fører til en form for tillit og lojalitet. Som igjen påvirker beslutninger. Selv har jeg kjøpt flere nettprodukter basert på indirekte anbefalinger fra følgesvenner. Typisk her er musikk, iPhone-apper, grafikk, fonter og programvare. Videre har jeg meldt meg på kurs og seminar, arrangert av mine følgesvenner.
Basert på denne formen for gruppetilhørighet kan vi regne med at den påvirker våre valg av prosjektleverandører. Bevisst eller ubevisst.
Det rare med Twitter er imidlertid at skjulte agendaer og forsøk på grader av manipulering raskt blir synlige på Twitter. Følgelig mener jeg at bevisst markedsføring via tweets er en balansegang som må funderes i reelle, vennskapelige og gode råd.
Hva mener du?
4 kommentarer til "Maslow + Twitter = Sant?"
jeg tror nok en kan markedsføre så mye en vil hvor som helst, så lenge tilbudet en kommer med er av verdi til dem som hører på, og en er tydelig på hvem som er avsender.
Ser for meg at f.eks. @IKEAbilligkroken kan twitre MF som bare juling uten at folk tar seg nær av det.
Så det trenger ikke nødvendigvis være så vennskapelig, men for å unngå å bli manipulert hjelper det å forstå agendaen til de ulike twitterprofilene.
Fra @TENK_AS tvitrer vi uhemmet også med markedsføringsformål. Mange av de som følger oss er interessert i hva som foregår i bedriften – andre er absolutt ikke det, og da følger de oss heller ikke på Twitter.
Erfaringsmessig har imidlertid personlige twitterkontoer større troverdighet enn bedriftskontoer – så lenge mottakeren ikke oppfatter tvitringen som markedsføring. Fra @TENK_AS tvitrer vi altså med markedsføringsformål. Fra @otinnen holdes den rene markedsføringen borte.
Denne var jaggu bra:
Why Social Media Purists Won’t Last
http://www.socialmediatoday.com/SMC/145052
Hei Alf,
Takk for en klokt innlegg. Jeg er 100% enig med det du skriver.
Jeg merker at det er endel ivrige twittrere og facebookere som har et stor behov for å skrive om hva de driver hvert 20 sekund.
Man må ha et gigantisk behov for gruppetilhørighet, vennskap, selvfølelse, oppmerksomhet og selvrealisering når man poster slike ting….”Jeg skal trener i dag,nå går jeg og trener, ble ferdig med trening, nå skal jeg ta en dusj, tatt en dusj, snart skal jeg tørke meg, fikk endelig å tørke meg…
Jeg kan selvfølgelig “unfollow” dem, og det har gjort med en del folk.
Jeg håper at vi alle klarer snart å beharske sosiale medier bedre slik at man sorterer litt mer hva man deler med hverandre.
Too much of a good thing is not always good unless you are Alan Jackson…
Too much of a good thing, is a good thing
Feelings like this cant be wrong
Too much of a good thing, is a good thing
We got a good thing going on