Markedssjefen i Tusenfryd fornøyelsespark, Erik Røhne Andersen fortalte på Webdagene 2009 om hvordan de arbeidet med internettmarkedsføring.
Det kan kort oppsummeres til:
Prøv alt
Mål alt
Gjør mer av det som fungerer
Med den filosofien i bunn har de gjort seg følgende erfaringer:
Salgsfokuserte bannerannonser fungerer dårlig.
Tusenfryd prøvde seg på en “Kjøp billett nå” banner. Kost: 300 kroner per klikk. De kommer ikke til å gjøre så mye mer av dem.
Kreative bannerannonser fungerer bra til å utløse atferd.
Tusenfryd lagde en “skrik deg til Tusenfryd”-kampanje der fokuset var å samle epostadresser.
Kost: 6 kroner per epostadresse, noe som anses som svært lønnsomt.
Epost fungerer
Det å få tak i epostadresser har stor verdi. I følge sentrale krefter i Parques Reunidos som Tusenfryd er en del av er det å skaffe epostadresser til folk som ønsker å bli kommunisert til noe av det mest lønnsomme markedstiltaket.
PPC / Google Adwords driver trafikk billig
Tusenfryd økte trafikken med 10% denne sesongen, selv om de kuttet ned på markedsføringskostnadene. Dette fikk de til ved å kutte ned på bannerannonsering og bruke mer penger i Google Adwords.
Denne grafen viser Adwordstrafikk i år kontra i fjor.
På grafen over ser du at bounce rate på adwordsannonser har gått ned til 17% fra i fjor. Hver krone brukt gir 60% mer igjen enn i 2008! Dette skyldes først og fremst bedre nettsider.
Søkemotoroptimalisering skal satses på
Mange av søkeordene Tusenfryd lykkes med i Adwords er ord som de burde være synlig på organisk, og med et nytt CMS og nye nettsider er denne jobben lettere, men det er ennå langt igjen.
SEO kommer til å bli et hovedsatsingsområde for 2010.
Nye nettsider gir bedre effekt av markedsføringen
Tusenfryd lanserte nye nettsider før 2009-sesongen. Og det har gitt effekt i 75% flere sidevisninger – som ikke er noe mål i seg selv, men det sier noe om det er mer fristende å utforske nettsidene.
Vi har nevnt bouncerate på adwordsannonser. Når vi i tillegg vet at antall onlinebilletter solgt har gått opp med 40%… imponerende.
Målet for nettsiden er kort og godt “Selge billetter!” og Andersen påpeker at de ennå har en vei å gå før de er fornøyd.
PS: Websidene er laget av Edison i Skien. Dyktige folk.
Sosiale Medier kommer mer og mer
Tusenfryd har prøvd seg litt på sosiale medier i 2009 og med bra uttelling. De har 8000 fans på Facebook og de har 225 000 kr i håndfast salg fra aktivitetene der. Ikke enorme summer, og det koster tid og krefter å svare på spørsmål og delta i dialogen, men det er også veldig lærerikt å snakke med engasjerte “fans”.
Det mest spennende har kanskje vært å få opp en egen Youtube-kanal der Tusenfryd viser produktene sine og der videoene kan gjenbrukes i ulike medier – også på egne nettsider.
Og i sosiale medier så er det viktig å gi folk noe å snakke om:
Avisomtale gir lite klikk
Selv med mye medieomtale har ikke storavisene VG, Dagbladet og Aftenposten gitt mer enn i underkant av 2000 klikk inn på siden. Facebook har gitt 4000.
Det kan kanskje tyde på st det er mer fornuftig å bruke tid i sosiale medier enn i de tradisjonelle, men vi skal huske på at aviser tjener en helt annen funksjon enn et sosialt nettsted – og det er ikke alt som kan måles i klikk. (Ikke se deg blind på klikkdata!)
Helheten og kortsiktig planlegging er avgjørende
Det viktigste poenget til Tusenfryd var at det ikke er én ting som er frelsen, men det å kombinere og hele tiden teste seg frem til å bli bedre og bedre.
Ulike markedsføringsgrep har ulik effekt på ulike målgrupper. Ved å kombinere får en best totaleffekt.
Tusenfryd planlegger mye, men de planlegger på kort sikt. På web er det ikke noe poeng å planlegge 3 år inn i fremtiden. Da er planene for lengst blitt for gammeldagse, mener Andersen.
—
Tusenfryd avsluttet innlegget sitt med å dele ut gratisbiletter. Alltid populært!
Grunnen til at det kommer så få besøkende fra nettavisene skyldes nok at de ikke pleier å lenke til nettsidene til selskaper de omtaler. Har heller ikke lagt merke til noe særlig “selgende” omtale av TusenFryd i år i mediene.
1. En bør følge opp journalistene og sørge for at de linker
2. En skal være forsiktig med hva en legger i klikkdata.
Jeg syns jeg har sett mye tusenfrydomtaler, men jeg er jo litt fan og legger kanskje mer merke til det.
3
Åge
09:16, 17. september 2009
Journalistene har ikke GLEMT å linke til den bedrift de omtaler – de VIL IKKE. De får heller ikke lov av sin redaktør. Angsten for å bli utnyttet i reklameøyemed styrer dette.
Ellers takker jeg for nok et nyttig Blogginnlegg fra Kåre. Fikk desverre ikke deltatt på Webdagene.
Godt poeng Åge,
men jeg vet ikke om journalister har så bevisst forhold til det. Er de ikke oppdratt til å IKKE tenke på konsekvenser av hva de publiserer?
Uansett: flere praktikere – blant annet Sverre Sjøthun i BlackHatSEO – rapporterer at det hjelper å spørre!
5
Åge
10:29, 17. september 2009
Det er et flerhodet troll dette. Men på http://presse.no/ finner du i det minste både tekstreklameplakaten, redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten. Jeg har nok et intrykk av at hvilken plakat som vektlegges er høyst subjektivt situasjonsbetinget. Penga rår.
Jeg sitter med akkurat den samme oppfatning som Åge på dette.I RøhneSelmer hadde jeg en lang runde på temaet med Newswire – http://www.newswire.no, som lever av oppdragsbasert innholdsproduksjon til aviser. Redaksjoner/ journalister er ekstremt vare på dette. Så selv om linken skulle være aldri så relavant for leser/bruker, så velger de å ikke linke.
MEN det betyr bare at avisene burde utfordres på temaet!
Avisene benytter ofte faktaboks, som “Dette er saken”,etc. Det burde være mulig å etablere en form for linking, utenfor eller “ved siden” av artikkel, med info/link til omtalt firma, produkt, eksterne fakta, etc. Om alle nettaviser gjennomførte en slik “stadardisering”, så ville det bli oppfattet som relevant info og ikke reklamekobling.
6 kommentarer til "Praktisk markedføringsarbeid i Tusenfryd"
Grunnen til at det kommer så få besøkende fra nettavisene skyldes nok at de ikke pleier å lenke til nettsidene til selskaper de omtaler. Har heller ikke lagt merke til noe særlig “selgende” omtale av TusenFryd i år i mediene.
Godt poeng. Og det er to lærdommer der:
1. En bør følge opp journalistene og sørge for at de linker
2. En skal være forsiktig med hva en legger i klikkdata.
Jeg syns jeg har sett mye tusenfrydomtaler, men jeg er jo litt fan og legger kanskje mer merke til det.
Journalistene har ikke GLEMT å linke til den bedrift de omtaler – de VIL IKKE. De får heller ikke lov av sin redaktør. Angsten for å bli utnyttet i reklameøyemed styrer dette.
Ellers takker jeg for nok et nyttig Blogginnlegg fra Kåre. Fikk desverre ikke deltatt på Webdagene.
Godt poeng Åge,
men jeg vet ikke om journalister har så bevisst forhold til det. Er de ikke oppdratt til å IKKE tenke på konsekvenser av hva de publiserer?
Uansett: flere praktikere – blant annet Sverre Sjøthun i BlackHatSEO – rapporterer at det hjelper å spørre!
Det er et flerhodet troll dette. Men på http://presse.no/ finner du i det minste både tekstreklameplakaten, redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten. Jeg har nok et intrykk av at hvilken plakat som vektlegges er høyst subjektivt situasjonsbetinget. Penga rår.
Jeg sitter med akkurat den samme oppfatning som Åge på dette.I RøhneSelmer hadde jeg en lang runde på temaet med Newswire – http://www.newswire.no, som lever av oppdragsbasert innholdsproduksjon til aviser. Redaksjoner/ journalister er ekstremt vare på dette. Så selv om linken skulle være aldri så relavant for leser/bruker, så velger de å ikke linke.
MEN det betyr bare at avisene burde utfordres på temaet!
Avisene benytter ofte faktaboks, som “Dette er saken”,etc. Det burde være mulig å etablere en form for linking, utenfor eller “ved siden” av artikkel, med info/link til omtalt firma, produkt, eksterne fakta, etc. Om alle nettaviser gjennomførte en slik “stadardisering”, så ville det bli oppfattet som relevant info og ikke reklamekobling.