det kan bli et språkproblem etterhvert, men i min kanskje naivistiske tro på mennesket så blir det da større behov for gode bøker og andre “steder” der vi kan oppleve god tekst.

…uansett er veldig interessant å stille spørsmålstegn ved hvordan språket oppfører seg på veven og også om hvordan det igjen påvirker språket i den mer håndgripelige verden. For å bli sett best/mest mulig må man vel forholde seg til et vokabular som er rimelig innskrenket da man vil unngå at folk ikke bruker ordene, eller verre; ikke kjenner ordene. Om det er snakk om fakta er vel det vanskelig å ikke bruke de aktuelle ordene som folk faktisk vil søke på/snakke med, men…

Så er spørsmålet om veven og søkemotorene er med på å bevege språket i samme retning som et av minesteriene fra 1984 (de holdt hvertfall på med å redigere ordboken så vidt jeg husker – de var hvertfall godt i gang med å kaste ord til kråkene) og en av arbeiderne sa noe i retning av at: Noe annet enn “bra” trengs ikke; utmerket, fantastisk – blir begge overflødig. Om man vil oppnå det motsatte holder det lenge med en ‘u’ foran. Vil du ta i litt ekstra i den positive retning plusser man rett og slett på med et ‘pluss’ eller to foran ordet, og vips blir det plussplussbra som er bedre enn både bra og plussbra…

Det blir kanskje et poeng å kontrollere språket for å vinne terreng i en større sammenheng hva gjelder den store Meningsdannelsen og hvordan kommunikasjonen mellom mennesker foregår og hva de språklige rammene er. Kort sagt var vel poenget (eller kanskje rettere sagt spørsmålet) mitt at google-optimalisering/veven påvirke språket gjennom å strippe det for nyanser og mangfold..?

Eller er det motsatt: Det florerer av blogger og andre verktøy (samt kloke folk som dere her på kuttisme, kremt) som hjelper folk med å uttrykke seg og som trolig beriker språket (utover nyvinninger som ‘å google’ og annet fjas:) og vips: Siger også for nynorsken?

Men det gir jo ingen god pekepinn på hva folk forstår, bare på hva de foretrekker når de søker.

Men det er greit å bruke når en holder på å diskutere hvilke ord en skal bruke i overskrifter og titteltags. (Da bør en hensynta søkemotoren)

Eller pleier jeg å gjøre et søk i google og se hvor mange artikler jeg får opp på de ulike ordene. gir en pekepinn på hva som er vanlig å bruke, men så er det dette med om vi ønsker å være vanlige..

Og det er der humor og godt språk kommer inn. Men det må brukes med måte. Det dreier seg – som du sier – om sunn fornuft!

(Dessverre sier statistikken at nesten halvparten av befolkningen er under middels fornuftig..)

Det er dessverre ytterst sjelden at slike suverene salgsargumenter opptrer i det virkelige liv. Som oftest koster bensinen det samme som alle andre steder, og du har ikke engang den beste tilgjengeligheten. Det er her ting tar litt lengre tid og krever litt andre språkverktøy enn rene fakta. Det vi nå trenger er en enkel idé som kan få spre seg. I de fleste tilfeller er det mer tekstkrevende å få formidlet en enkel idé enn et enkelt budskap. (Ser du forskjellen..?)

Selvsagt er jeg enig med deg i at sidene skal optimaliseres i forhold til søk. Mitt anliggende er at vi må ikke bli fanatisk kuttisme- religiøse i forhold til tekst/innhold.
Og siden vi er inne på det religiøse området, De ti bud overbringes deg første gang i 9,5 av 10 tilfeller av en konsulent (les: prest) som forklarer hva dette er, hvem som skrev det og hva det betyr. Det blir noe helt annet.
Tilbake til utgangspunktet; Georg Orwells skriveregler har forbausende mange likheter med det som i dag predikes som godt skrivevett når det gjelder nettskriving. Det har du helt rett i. Men dersom vi kler det nakent; er det noe annet enn rent sunt bondevett? – Skriv så folk forstår det.

Men kommer an på hva man vil oppnå.

De ti bud = 80 ord
Uavhengighetserklæringen = 1309 ord
Ditt nettsted = ???

Enkle budskap sprer seg raskere. Det går an å skrive enkelt og fengende!

Når det er sagt så syns jeg ikke vi skal gi helt slipp på skrivegleden og humoren, men det er tross alt brukerne vi skriver for og de elsker fakta.

Så gi dem faktaene – slik at de finner deg i søkemotoren, men server dem gjerne med litt krydder og litt saus.

Det er sausen du blir tjukk av, sa brura. Og det gjelder vel like mye i ektesenge som på nett?

Reklame tar i bruk helt andre virkemidler og taler langt oftere til hjerte og magen enn til hjernen. Den skal fange interesse og skape handling. Det kan du noen ganger få til ved få og høyst nøkterne ord og uttrykk, men som oftest tar det lengre tid og flere hjerte og smerte øvelser i skriftlig form.
13. mars hadde Bjørn Bergslien ett godt og aktuelt innlegg om viktigheten av godt språk – her på bloggen. I min kommentar sa jeg noe jeg gjerne gjentar nå;

- Er det en kjettersk tanke å hevde at det muligens kan forsvinne noe i vår frenetiske streben etter å Google-optimalisere enhver tekst?

Sagt på en annen måte; skreller vi hud og hår av hver eneste tekst vi skriver, vasker den i BioTex og bleker den i solen, sitter vi kun igjen med fakta. Kuttet ned til et minimum gjør det at brukeren/leseren blir fort ferdig. Og det er etter mitt syn et like lite viktig poeng her som i ektesengen.