Kåre Garnes
Rådgiver og ide-skaper, IXD
Kåre har 10 års erfaring fra konseptutvikling og copywriting, Brenner mest for å forenkle og forbedre nettsteder.
Følg meg på Twitter
George Orwell døde i 1950, lenge før 1984 og lenge før internett. Men hans skrivetips er likevel verdt å bite seg merke i.
I essayet “Politics and the English Language” fra 1946 skriver Orwell følgende:
Modern English, especially written English, is full of bad habits which spread by imitation and which can be avoided if one is willing to take the necessary trouble. If one gets rid of these habits one can think more clearly …
Dårlig, upresist språk er et problem for mange nettsteder. Heldigvis gir forfatteren av Animal Farm oss noen hjelperegler.
George Orwell’s skriveregler
- Never use a metaphor, simile, or other figure of speech which you are used to seeing in print.
- Never use a long word where a short one will do.
- If it is possible to cut a word out, always cut it out.
- Never use the passive where you can use the active.
- Never use a foreign phrase, a scientific word, or a jargon word if you can think of an everyday English equivalent.
- Break any of these rules sooner than say anything outright barbarous.
Jeg lar dem stå på orginalspråket av frykt for å grise til meningen. Anbefaler også å lese essayet i sin helhet.
Liker spesielt punkt 3. Hva med deg?
17 kommentarer til "6 skriveregler fra George Orwell"
Takk for gode tips, passet godt
Avisene har også noen relevante skriveregler. Tror de har rappet punkt 5 fra George Orwell. Jeg husker spesielt at man skal gå ut ifra at leseren vet ingenting om det temaet man skriver om.
Karl Phillip har tidligere nevnt at det er lov å bruke humor, noe jeg er helt enig i.
På rohneselmer.no har vi valgt å være litt personlige i våre tekster, da vi er en bilforhandler og ikke importør. Vi kan anbefale. Vi kan ha meninger. Det å komme inn på sidene skal ikke være for forskjellig fra å komme inn i butikken.
Never use a foreign phrase, a scientific word, or a jargon word if you can think of an everyday English equivalent.
Gjelder dette også kommunikasjon i form av firmanavn/merkenavn? Når IXD ble stiftet, burde det blitt et annet navn? Gi oss litt selvkritikk, om mulig, ikke bare promoteringer av hvor mye dere kan og vet.
@Eirik Det er absolutt ikke meningen at dette skal være en kanal for selvskryt og jeg håper virkelig ikke jeg/vi oppfattes slik!
IXD er nok et for vanskelig navn – Få som vet at det er forkortelsen for interaksjonsdesign. (jeg var ikke involvert…)
Jeg tror nok en må se Orwells skriveregler i kontekst. Essayet handler først og fremst om at han ønsket et bedre politisk språk. men jeg syns det er morsomt at det sammenfaller med det som er beste praksis for webskriving.
Politikk og også forskningsformidling er jo – i mine øyne – gjort dørgende kjedelig og fullstendig ubegripelig mye pga språkbruken. Politikk og forskning skal jo være engasjerende og morsomt, så hvorfor er det så mye tåkeprat?
@ivar – det er lov å bruke humor, men du må være forsiktig. ikke alle forstår humor.
@Kåre:
Det virker litt som selvskryt, om du vil kalle det det. Mye på grunn av manglene jeg mener er der, men også på bakgrunn av at dere har erklært bloggen som markedsføringen deres. Mange, og spesielt jeg, er kritisk til reklame og ikke minst skjult reklame.
Med mer personlige og utleverende saker med sterke meninger ville dere ha overbevist meg mer og vært enda mer engasjerende.
Det burde feks være unødvendig å skrive “Liker spesielt punkt 3. Hva med deg?”. Hvorpå jeg svarer “Jo, jeg liker punkt 4″.
Alle er begrenset på tid, og jeg skjønner at det ikke er mulig å legge til alle elementer man skulle ønsket. Jeg setter stor pris på faginnholdet i “selvskrytet” deres, men jeg vil ha mer!
(Beklager spam utenom selve innlegget).
Skål
spørsmålet på slutten er bare en oppfordring til å komme med kommentarer.
Denne bloggen er IKKE reklame, og det er vi veldig bevisst på. Men vi håper jo at ved å dele ideer og kunnskap så er det flere som får lyst til å jobbe med oss.
Reklame (av latinske reclamare for “å rope igjen og igjen”) betegner kommersielle budskap via massemedier for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder. Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».
http://no.wikipedia.org/wiki/Reklame
Om Kuttisme faller inn under denne definisjonen kan sikkert diskuteres. Jeg tror ikke folk flest oppfatter Kuttisme som reklame, men jeg tror kuttisme er god reklame for alle som bidrar med faglige innspill og personlige meninger.
I Kuttismes “leveregler” står det: “Markedsføring har ingen plass på Kuttisme. Når vi bruker tid og penger på Kuttisme er det for å lære, dele, lytte og overraske – ikke for å promotere eller forkynne”.
http://www.kuttisme.no/om/
Jeg tror det må komme et innlegg om dette:) Meget interessant tema.
George Orwells interesse lå først og fremst i forskningsformidlingen, senere også i den generelle offentlige formidling. For begge disse områdene gjelder at språket må være tydelig og at poengene forståelige. Men da taler du kun til hjernen. Det er enkelt og da har du som forfatter god hjelp av kuttismens tankegods. Men her ville jeg forlatt den godeste Orwell. For på området humor og reklame har han ikke demonstrert noen utpregete evner.
Reklame tar i bruk helt andre virkemidler og taler langt oftere til hjerte og magen enn til hjernen. Den skal fange interesse og skape handling. Det kan du noen ganger få til ved få og høyst nøkterne ord og uttrykk, men som oftest tar det lengre tid og flere hjerte og smerte øvelser i skriftlig form.
13. mars hadde Bjørn Bergslien ett godt og aktuelt innlegg om viktigheten av godt språk – her på bloggen. I min kommentar sa jeg noe jeg gjerne gjentar nå;
- Er det en kjettersk tanke å hevde at det muligens kan forsvinne noe i vår frenetiske streben etter å Google-optimalisere enhver tekst?
Sagt på en annen måte; skreller vi hud og hår av hver eneste tekst vi skriver, vasker den i BioTex og bleker den i solen, sitter vi kun igjen med fakta. Kuttet ned til et minimum gjør det at brukeren/leseren blir fort ferdig. Og det er etter mitt syn et like lite viktig poeng her som i ektesengen.
Gode poenger, Åge, som alltid!
Men kommer an på hva man vil oppnå.
De ti bud = 80 ord
Uavhengighetserklæringen = 1309 ord
Ditt nettsted = ???
Enkle budskap sprer seg raskere. Det går an å skrive enkelt og fengende!
Når det er sagt så syns jeg ikke vi skal gi helt slipp på skrivegleden og humoren, men det er tross alt brukerne vi skriver for og de elsker fakta.
Så gi dem faktaene – slik at de finner deg i søkemotoren, men server dem gjerne med litt krydder og litt saus.
Det er sausen du blir tjukk av, sa brura. Og det gjelder vel like mye i ektesenge som på nett?
@kåre
Som jeg skriver er det riktig at du – noen ganger kan få fanget interessen og skapt en ønsket handling ved hjelp av få nøkterne ord og uttrykk. Selger du bensin til 2,20 pr liter – trenger du ikke annet enn dette ene faktum + adressen din. Det er et enkelt budskap og det sprer seg usedvanlig raskt.
Det er dessverre ytterst sjelden at slike suverene salgsargumenter opptrer i det virkelige liv. Som oftest koster bensinen det samme som alle andre steder, og du har ikke engang den beste tilgjengeligheten. Det er her ting tar litt lengre tid og krever litt andre språkverktøy enn rene fakta. Det vi nå trenger er en enkel idé som kan få spre seg. I de fleste tilfeller er det mer tekstkrevende å få formidlet en enkel idé enn et enkelt budskap. (Ser du forskjellen..?)
Selvsagt er jeg enig med deg i at sidene skal optimaliseres i forhold til søk. Mitt anliggende er at vi må ikke bli fanatisk kuttisme- religiøse i forhold til tekst/innhold.
Og siden vi er inne på det religiøse området, De ti bud overbringes deg første gang i 9,5 av 10 tilfeller av en konsulent (les: prest) som forklarer hva dette er, hvem som skrev det og hva det betyr. Det blir noe helt annet.
Tilbake til utgangspunktet; Georg Orwells skriveregler har forbausende mange likheter med det som i dag predikes som godt skrivevett når det gjelder nettskriving. Det har du helt rett i. Men dersom vi kler det nakent; er det noe annet enn rent sunt bondevett? – Skriv så folk forstår det.
Utfordringen er å skrive både slik at folk finner deg – Altså bruke de ordene folk flest bruker når de søker – og skrive slik at de velger å kjøpe av deg/ stole på deg om det du “selger” er informasjon.
Og det er der humor og godt språk kommer inn. Men det må brukes med måte. Det dreier seg – som du sier – om sunn fornuft!
(Dessverre sier statistikken at nesten halvparten av befolkningen er under middels fornuftig..)
@kåre
Et lite skudd i blinde her; Du har vanligvis så mange gode referansekilder, – har du også en som forteller hvor mange forskjellige ord en gjennomsnitts nordmann benytter? Gjerne også hvilke ord det er?
Jeg kommer ustanselig opp i diskusjoner om hvilke ord og begreper folk forstår og hva som går over hodet på dem. Savner litt fakta.
Anyone?
Jeg bruker ofte http://www.google.com/insights/search/# eller keyword tool i Adwords for å se søkevolumet på ulike varianter av ord med samme mening.
Men det gir jo ingen god pekepinn på hva folk forstår, bare på hva de foretrekker når de søker.
Men det er greit å bruke når en holder på å diskutere hvilke ord en skal bruke i overskrifter og titteltags. (Da bør en hensynta søkemotoren)
Eller pleier jeg å gjøre et søk i google og se hvor mange artikler jeg får opp på de ulike ordene. gir en pekepinn på hva som er vanlig å bruke, men så er det dette med om vi ønsker å være vanlige..
Takker for svar Kåre. Det hjelper et stykke på vei. Skulle tro at Språkrådet hadde noe om dette, men der får jeg ikke noe svar. Antagelig finnes det en hel del forskning på dette området. Noen som kjenner til slike kilder?
Mange dårlige vaner der ute – på nett som alle andre steder der språk hjelper noen mennesker med å kommunisere med andre mennesker. Dere har vel vært litt inne på det, men jeg prøver meg med at det…
…uansett er veldig interessant å stille spørsmålstegn ved hvordan språket oppfører seg på veven og også om hvordan det igjen påvirker språket i den mer håndgripelige verden. For å bli sett best/mest mulig må man vel forholde seg til et vokabular som er rimelig innskrenket da man vil unngå at folk ikke bruker ordene, eller verre; ikke kjenner ordene. Om det er snakk om fakta er vel det vanskelig å ikke bruke de aktuelle ordene som folk faktisk vil søke på/snakke med, men…
Så er spørsmålet om veven og søkemotorene er med på å bevege språket i samme retning som et av minesteriene fra 1984 (de holdt hvertfall på med å redigere ordboken så vidt jeg husker – de var hvertfall godt i gang med å kaste ord til kråkene) og en av arbeiderne sa noe i retning av at: Noe annet enn “bra” trengs ikke; utmerket, fantastisk – blir begge overflødig. Om man vil oppnå det motsatte holder det lenge med en ‘u’ foran. Vil du ta i litt ekstra i den positive retning plusser man rett og slett på med et ‘pluss’ eller to foran ordet, og vips blir det plussplussbra som er bedre enn både bra og plussbra…
Det blir kanskje et poeng å kontrollere språket for å vinne terreng i en større sammenheng hva gjelder den store Meningsdannelsen og hvordan kommunikasjonen mellom mennesker foregår og hva de språklige rammene er. Kort sagt var vel poenget (eller kanskje rettere sagt spørsmålet) mitt at google-optimalisering/veven påvirke språket gjennom å strippe det for nyanser og mangfold..?
Eller er det motsatt: Det florerer av blogger og andre verktøy (samt kloke folk som dere her på kuttisme, kremt) som hjelper folk med å uttrykke seg og som trolig beriker språket (utover nyvinninger som ‘å google’ og annet fjas:) og vips: Siger også for nynorsken?
Fantastisk innlegg Tormod.
det kan bli et språkproblem etterhvert, men i min kanskje naivistiske tro på mennesket så blir det da større behov for gode bøker og andre “steder” der vi kan oppleve god tekst.
Tormod: Det er forskjell på naivisme og naivitet ..