Kutt-isme – Læren om å kutte ut alt som tar fokus bort fra hovedmålet.
Kuttisme.no er en fagblogg om søkemotor- markedsføring, e-postmarkedsføring, brukervennlighet, konverteringsrate, webutvikling og webanalyse.
Bjørn Bergslien
Konsulent, Netlife Research
Kuttisme nyhetsbrev
Abboner på vårt nyhetsbrev, som sendes ut maks en gang i uken. Vi lover å ikke gi din epostadresse videre til andre.
Lett blanding
- Hvorfor brukerintervjuer og -tester må kombineres med webanalyse av Kåre Garnes 7. oktober 2009
- Kuttisme julekalender – del 21 – Teknisk validering gir bedre webanalyse? av Kåre Garnes 21. desember 2008
- Illusjonen av hastighet av Tor Løvskogen Bollingmo 10. juni 2009
- En vanlig misforståelse som fører til tapt salg og frustrerte brukere av Kåre Garnes 12. januar 2010
- Om Fotball VM, sosiale nettverk og markedsføring for ikke-akademikere og ikke- fotballinteresserte av Victor Sanchez Barrera 13. juli 2010
- Google forårsaker global oppvarming? av Kåre Garnes 12. januar 2009
- Fotballens nettsatsning av Ørjan Clausen 11. mars 2009
- Uke 7, 2007 – Ukens trafikkrapport av Magne Uppman 18. februar 2007
7 kommentarer til "Dønn viktig med forståelig språk"
Innhold er nå mer viktig enn kode, vil nå jeg si :-)
Enig med Tor.
Den tekniske løsningen bør være en selvfølge. Flere og flere reklamebyråer levere jo også pene design. Mangel på erfaring med web gjør at det kanskje legges for lite vekt på usability og brukeropplevelse.
Hvis kunde/interne ressurser produserer innhold selv, skjer det ofte at denne ikke nødvendigvis er en person med stor forståelse med tekst. I tillegg er innhold noe som lever, og som aldri egentlig blir ferdig. Dette gjør at nettsider blir flotte og se på, men at de ikke er innholdsdrevet slik mange nettsteder bør være.
Tilgjengelighet opplever vi at vår bransje har stort fokus på, men at mange kunder ikke ser det som viktig før vi forteller om at det faktisk er det.
Det er mange jeg snakker med som tror at det kun er kode og programmering som avgjør om en side havner høyt eller lavt på en søkemotors treffliste.
De kommer og sier “Vi vil havne høyt på Google, fikser og mekker du litt i koden?” Når jeg sier at det faktisk avhenger mest av tekst og innhold, og at det som står der er forståelig og vi bruker de riktige nøkkelordene, så blir de ofte litt overrasket.
Offentlig administrasjons lov:
Når en partikulær kognitiv struktur er av en kompleks karakter og har store former for overraskelsesmoment, vil prestasjonsformen av intensjonsdybden i tiltakende skala anvende seg av syntaks og terminilogi, slik at den fremtrer på en ikke-transparent måte.
Som semantisk HTML evangelist og valideringspisk må jeg bare si meg helt enig i at tekst er det viktigste for en nettside! :-)
Å se én brukertest bør være nok for å skjønne at én uklar formulering kan være nok til at brukerne faller helt ut av tankerekken/prosessen de er i.
Viktigheten av tekst kan ikke understrekes nok!
Kom for øvrig over denne på digi.no nå:
http://www.digi.no/807738/slakter-navs-nettside
Her står det bl.a. at:
Nav får også kritikk for bruk av byråkratisk ordvalg. Flere av testpersonene finner det vanskelig å forstå hva begrepene «nydimmentert», «inntekstsikring»
og «foreldrepenger» innebærer. Flere kommenterer at språket virker unødvendig tungt og vanskelig å forstå.
En svensk tekstforfatterkollega sa en gang at “kommitéer kan dÃ¥ för sjutt…inte spela fiol!” Lett fustrert etter at kunde og andre som følte seg meningsberettigede, hadde hakket løs pÃ¥ teksten hans som sultne høner. Ikke fordi den var dÃ¥rlig, men fordi alle mente at de var kvalifiserte til Ã¥ gjøre den litt bedre.
Jeg har vært tekstforfatter i mange, mange år. Denne diskusjonen er velkjent. Selv om den nå har blitt digital.
Det er i hovedsak tre årsaker til dårlig kommunikasjon
1) For dårlig forarbeid.
2) For mange som deltar i en kommunikasjonsprosess de ikke er kvalifisert for.
3) Skribenten gjør en dårlig jobb.
à rsak 1: Dette tilhører en annen diskusjon, men jeg vil bare understreke at dette nok er den viktigste årsaken. Det går ofte litt fort i svingene. Her er de fleste av oss skyldige.
à rsak 2: En tekst fungerer sjelden godt dersom den er resultat av en tekstdugnad. Tidligere gikk innholdsdiskusjonene pÃ¥ â?synse, føle og meneâ?-planet. Da var skribent og kritikere pÃ¥ samme nivÃ¥. I vÃ¥r digitale hverdag stiller skribentens kritikere med helt annet skyts; brukerlogger og bruksanvisninger utstedt av Google. Hvilken skribent kan stille opp mot det? Innholdskritikken er aldri personlig rettet, men fremføres i “synlighetens” og “brukeropplevelsens” navn. For blant annet Ã¥ tilfredsstille Google. Denne altoverskyggende mÃ¥lestokken i vÃ¥re digitale liv.
Er det en kjettersk tanke å hevde at det muligens kan forsvinne noe i vår frenetiske streben etter å Google-optimalise enhver tekst? Litt hjerte og smerte for eksempel. Kanskje litt innholdsforståelse også.
à rsak 3: Dette er et problem vi alltid må slite med. Noen skriver bedre enn andre. Slik er det bare.
Det at Grande Røys ogsÃ¥ ser at noe bør gjøres her, tar vi imot med takk. Litt morsomt at nÃ¥r en ønsker Ã¥ gjøre noe ekstra tydelig sÃ¥ gir en det navnet â klartsprak.no
Takk til B.B. for innlegget og til dere andre for alle de kloke innspillene ovenfor. Dere reddet dagen.