Kåre Garnes
Rådgiver og ide-skaper, IXD
Kåre har 10 års erfaring fra konseptutvikling og copywriting, Brenner mest for å forenkle og forbedre nettsteder.
Følg meg på Twitter
Vi som er opptatt av tilgjengelighet på nett har ventet lenge på at det skal bli lovpålagt å gjøre nettsider tilgjengelige for blinde og andre med nedsatt funksjonsevne.
1. januar 2009 trer endelig Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i kraft, men hva slags tankegang er det egentlig som ligger bak?
I kapittel 11 som omhandler Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (= blant annet webløsninger) står det nemlig:
Nye IKT-løsninger … skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021.
2021??!?
Slik jeg leser dette betyr det at man egentlig kan gi blaffen i å ta hensyn de neste 12 årene. For hva er egentlig skillet mellom en videreutvikling og en “ny” løsning? Og hvordan håndheves det?
Det er komisk og skremmende å tenke på at lovgiverne tror at ikt-løsninger anno 2008 fremdeles vil være i drift om 12 år. Selv om jeg vet at det er databaser og tyngre proprietære systemer som er tilnærmet umulig å endre på, så burde disse ses på som unntak. Verden går videre og staten som premissleverandør bør pushe på. Webløsninger tar det ikke 12 år å gjøre noe med.
Webstandardene / retningslinjene foreligger allerede, men de må kanskje fornorskes? Hvem skal gjøre den jobben? Er Norge.no sine kvalitetskriterier et steg på veien? Uansett så synes det å ta forbehold om “tidligst 12 måneder etter” litt merkelig. Har en ikke lov å følge retningslinjene før det har gått ett år?
Uansett:
Jeg håper at vi i webbransjen kan gå i bresjen og pushe våre kunder til å hensynta folk med handikap. Ikke bare er det godt for sjel og hjerte, men det gir også løsninger som fungerer optimalt også for gjennomsnittsbrukeren.
Kan vi gi gode websider til folk med nedatt funksjonsevne fra 2011? “Yes, we can!”
Who’s with me?
PS: Jakob Nielsen lagde en rapport om dette i 2001. Den kan lastes ned gratis: Making the Web Easy to Use for Users With Disabilities
9 kommentarer til "Diskriminering på nett med statens velsignelse"
Jeg er med deg.
Det er også verdt å nevne at bedrifter taper penger ved å ikke tilby tilgjengelige løsninger.
Google står for en stor del av besøkene på de fleste nettsteder. Google sine roboter ser nettsteder på lignende måte som blinde og svaksynte.
Hvis en blind person ikke kan lese nettstedet ditt, så er sjansen stor for at Google ikke kan lese det heller. Dermed blir nettstedet ditt mindre synlig i Google og du mister mange potensielle kunder
Moralen er at hvis du ignorer tilgjengelig, så øker sjansen for at Google ignorerer ditt nettsted!
Hvordan ville nettstedet mitt sett ut, hvis det hadde blitt utsatt for kuttisme?
Fredik: Den diskusjonen hører hjemme et annet sted, men det korte svaret er “vakkert, brukervennlig og engasjerende”.
men her handler det om tilgjengelighet – Hva mener Sosialdemokratiet.no om det?
Sosialdemokratiet.no er av denne krystallklare oppfatning: Både offentlige og private informasjons- og tjenesteleverandører på nettet, straks burde ta hensyn til et høyt antall brukere, som i dag er avskåret fra eller har begrenset adgang til nettløsningen deres.
For mange vil det dessuten være smart! Vi snakker om å invistere i kundeservice og tilgjengelighet for å få økte markedsandeler.
Makan! Krev heller tilgjengelegheit fra i dag. Og gjerne med tilbakevirkande kraft.
Hei – så innlegget ditt på Fredrik Mellems Facebookside. Er enig med deg i at dette er en altfor slapp målsetting.
Jeg jobber i ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Vi har jobbet mye med å få nettsider i abm-sektoren universelt utformet.
Jeg har vært prosjektleder for Ønskebok (www.ønskebok.no). Vi har jobbet samen med MediaLT (www.medialt.no) for å få denne litteraturformidlingssida tilrettelagt. Kjenner dere til MediaLT? De er utrolig dyktige der (og mange er selv blinde). Kanskje jeg burde kople deg og Morten Tollefsen sammen? Han har egen facebookprofil.
så lenge han er interessert i peiskos og rødvin er det bare å koble i vei.. *s*
Spøk til side: Gjør gjerne det! Har snakket med Blindeforbundet og de anbefalte også MediaLT. De er på “to-do-listen” (men den er lang). Vi (IXD) har nemlig planer om å lage et frokostseminar om tilgjengelighet og da har vi lyst å ha med noen som kan demonstrere hvordan en blind opplever nettet.
Det er faktisk hårreisende at staten inntar et slikt unntak. Jeg skjønner tankegangen bak, men å sette frist til 2021 er latterlig. Målet bør jo være at alle løsninger skal bli tilgjengelige. Så fort som mulig. Lovverket burde reflektere denne intensjonen.
Ikke minst bør lovverket hjelpe til å pushe leverandørene til å lage produkter som også spytter ut tilgjengelig kode. Det er dessverre slik at mange publiseringssystemer fortsatt produserer table-, nbsp- og spacer-gifs.
For å forsøke å forklare tidsfristen litt: loven gjelder ikke bare nettsteder, men også løsninger der IKT er hovedløsningen for brukeren. Det omfatter blant annet minibanker, billettautomater osv….
Ellers er det vel (nesten) ingen nettløsninger som har lenger levetid enn 3-4 år, slik at det fleste løsninger vertfall er tilgjengelig i løpet av 2015.
Som nevnt er dette også avhengig av hvordan man vurderer videreutvikling i forhold til nye løsninger.
Forøvrig er vi veldig glad i holdningene her
og vi samarbeider gjerne om løsninger/idèer som kan bidra til økt tilgjengelighet.