Ut av skapet i nettdebatter?
Når bør du identifisere deg? Når bør nettstedet kreve at du identifiserer deg?
Bakgrunn
13. juni skrev Anders Brenna, journalist i digi.no, i en kommentar at “Norske IT-bedrifter er for ansiktsløse“. “Alle” IT-bedrifter ønsker å fortelle om noe, men få vil diskutere det, hevder Brenna, og mener flere bør delta med fullt navn i debatten. Journalister skal rapportere, mens debatten (meningsytringene) rapportene skaper, skal leserne selv stå for. Og debatten vil få en høyere verdi dersom avsenderne står frem.
Jeg har tatt en rask gjennomgang av kommentarene her på kuttisme.no for å se hvordan dette stemmer overens med leserne her, og jeg har inntrykk av at de fleste skriver under med fullt navn. En del bruker kun fornavn (ofte kombinert med link til egen blogg), mens færre igjen bruker initialer eller helt andre signaturer. Jeg gjør for sikkerhets skyld oppmerksom på at jeg ikke har gjennomført en vitenskapelig undersøkelse på dette; jeg har kun sjekket et utvalg av blogginnleggene, så jeg ber om unnskyldning dersom dette skulle vise seg ikke å stemme. Men en foreløpig konklusjon er at kuttisme-leserne er “modigere” enn gjennomsnittet, og jeg vil tro det er naturlig i denne settingen.
Hvorfor ikke?
Hva er det egentlig å frykte ved å stå frem med fullt navn? Kommentarene til ovennevnte artikkel er med få unntak nettopp anonyme, og grunnene som oppgis for anonymitet inkluderer (ikke prioritert rekkefølge):
- Kan ikke uttale seg på vegne av firmaet
- Fullt navn begrenser debattene; man tør ikke si det man mener
- Frykt for at navnet skal brukes av andre (enten navnebrødre/-søstre, eller rent “identitetstyveri”) for å ytre meninger ved senere anledninger. Avisa Fedrelandsvennen har nettopp fjernet sine diskusjonsfora fra sine nettsider på grunn manglende kontrollrutiner, og at mange derfor signerer med falske navn, og høstet i går ros fra PFU for dette, ifølge P4.
- Kan ikke kritisere eget firma hvis man står frem med fullt navn; kan oppfattes som illojal
- Personlige meningsytringer kan sette kundeforhold i fare; man kan få dårlig forhold til både kunde og arbeidsgiver
- Frykt for at mulige fremtidige arbeidsgivere kan søke opp tidligere utsagn, som kan diskvalifisere vedkommende fra jobben
Et av innleggene beskriver hvordan DnB NOR nå krever at man på deres intranett må skrive under med fullt navn. Det har resultert i en 90 % reduksjon i antall innlegg, samt at alle innleggene er positive. Det er sikkert hyggelig for ledelsen, men hensikten med et slikt forum blir i mine øyne svekket.
Inndeling
For å forenkle spørsmålet litt, kan vi i min verden dele inn fora i tre kategorier:
- Nyheter (kommentarer til nyhetsartikler, gjerne i (inter)nasjonale medier. Her tenker jeg primært på mer seriøse artikler, ikke nødvendigvis slike som denne om gamle trær, hvor fora hører med inn under kategori 3, nedenfor.)
- Fag/produkt (kommentarer på for eksempel fagblogger, som her på kuttisme.no)
- Følelser (generelle fora med alt fra dating til fotball til gpp (generelt pisspreik))
Tilgi meg for alle kategorier jeg har utelatt. Poenget med min oversimplifisering er å skille hvor man bør og hvor man ikke behøver å være synlig som avsender.
Innlegg med følelser
Jeg begynner i feil ende med kategori 3. Det sier seg kanskje selv at man ikke behøver å være synlig som seg selv her. Det er kanskje hele formålet? At man skal kunne være anonym, tulle, provosere, mene og ytre det man tenker der og da.
Å skrive under med fullt navn og firma på et innlegg om at Tom Nordlie burde bli innleid som midlertidig konsulent (ut høsten) i HamKam for å redde plassen i Eliteserien (noe jeg faktisk mener ville være en god idé – de har ikke noe å tape) vil ikke gi noen ekstraverdi, med mindre jeg var i en posisjon til å faktisk kunne påvirke saken, eksempelvis om Atle Brynestad (enn så lenge eier av Lyn) skulle si noe tilsvarende om Lyns trener. Men selv i sistnevnte tilfelle er det to svakheter. 1) Brynestad ville vel heller brukt andre kanaler enn et åpent diskusjonsforum til dette, og 2) Ingen vil tro at det faktisk er ham som har skrevet innlegget. Derfor blir det lite relevant å skrive under med fullt navn, enda mindre med firma.
Konklusjonen er at i denne type fora mener jeg anonymiteten er god for å opprettholde engasjementet og kreativiteten, og man kan fremme ideer som man ellers ikke ville kunne stå for. Jeg vil nesten påstå at DnB NORs intranett faller i denne kategorien. Dette er et internt verktøy, unndratt fra offentligheten. Der handler det om følelser, om å la de ansatte komme med ytringer som ledelsen aktivt kan respondere på, slik at konsernet kontinuerlig kan forbedre seg. Ingen er interessert i gladmeldinger de ikke tror på, og de færreste er villige til å miste jobben for å ha kommet med kritiske røster.
Innlegg på fag- eller produktforum
Kategori 2 – fag eller produkt innlegg – er annerledes. Her vil jeg påstå at man bør fremstå med komplett avsender, noe også de fleste gjør. Her kan man også ta med hvilket firma man kommer fra eller link til egen blogg eller firma; det styrker debatten. Her er det dog viktig å vurdere hva som er personlige meninger, og hva som er etablert som firmaets meninger. Og hvis det er snakk om personlige meninger, er det greit å poengtere dette, og tenke igjennom om man skal trekke frem firmanavn.
Jeg må si at jeg legger større vekt på et innlegg som er signert med fullt navn, enn med “gjest”, eller “Ano Nym”. På sikt vil man fremstå som en autoritet på faget, hvis man ikke allerede er det. I slike fora er det ingen grunn til å komme med kommentarer som vil kunne diskvalifisere deg til fremtidige jobber, og ja, det krever kanskje at du tenker gjennom hva du sier før du sier det.
Så er det helt sikkert en del som ikke får lov av arbeidsgiver å uttale seg. Jeg mener allikevel at du har tre valg. Enten skriver du under anonymt, og unngår negativ oppmerksomhet. Du oppnår kanskje også at troverdigheten i innlegget svekkes. Eller så kan du signere med ditt eget navn, og poengtere at dette er dine egne oppfatninger. Alternativt; gå til sjefen din, informasjonsansvarlige eller andre relevante personer i selskapet, og spør. Kanskje dere kan bli enige om felles retningslinjer for hvordan dere kan oppnå både å etablere deg selv og firmaet som eksperter på området? Det kan være verdt et forsøk.
Kommentarer til nyheter, aktuelle saker
Nyheter (kategori 1), eksempelvis artikkelen omtalt først i dette innlegget, tror jeg det er hensiktsmessig å identifisere seg med navn, men med mindre artikkelen har (høy) relevans for det ditt firma driver med, behøver man ikke å ta med firma. For her er det gjerne snakk om personlige meninger, i større grad enn hvis det er fag man diskuterer.
I slike kanaler kan det også være en idé for nettstedet å kreve at avsenderen registrerer seg (her finnes det ulike metoder, men en variant hvor bekreftelses e-post sendes er vel kanskje å foretrekke?). Da unngår vi at det slenges dritt og spres rykter om navngitte personer, slik tilfelle (altfor ofte?) har vært på Hegnar Online, og også på Fedrelandsvennen som tidligere omtalt. Hvorfor publisere noe du ikke kan stå for i slike sammenhenger? Jeg stiller i hvert fall spørsmål rundt motivene til de som gjør det.
Så hva bør ditt firma gjøre?
Tilbake til artikkelen i digi.no. Hva kan norske IT-bedrifter gjøre for å unngå å bli stemplet som ansiktløse? Her er noen ideer:
- Definér hvilke typer av fora det er relevant å delta på for firmaet
- Lag retningslinjer for hvordan firmaet skal opptre i ulike fora (og i media generelt)
- Sørg for å involvere ledelsen i å delta aktivt, og pek gjerne ut eksperter som kan uttale seg i debatter som nettopp ekspert for ditt firma. Sørg i så fall for at organisasjonen tipser ovennevnte personer om aktuelle saker de bør kommentere
- Husk at hvis du legger for mange føringer for hvordan enkeltpersoner skal opptre, vil de mest sannsynligvis fortsette slik de gjør i dag; anonymt, og bidra til at firmaet mister muligheten til å fremstå tydeligere enn alle andre. Synliggjør verdien og la ansatte i firmaet være stolte av å jobbe i et synlig firma! Det skaper engasjement.
Forvent alminnelig folkeskikk i dialogen, men oppmuntre gjerne egne meninger.
Jeg tror det på sikt vil være flere som skriver under med nytt navn, når folk blir litt mer vant til mulighetene, og føler seg mer komfortable. Det er litt som når mobiltelefonene først ble introdusert; folk hadde ikke “mobil-vett” og svarte telefonen på både restauranter og på kino i hytt og gevær. Nå vet (de fleste) at det ikke er så populært.
Egentlig skulle det bare mangle at man identifiserer seg selv når man er på nett, med unntak for kategorien jeg har valgt å kalle “Følelser”…? Og kanskje Leif Osvold også skulle ønske han hadde vært anonym i sine spådommer om internett’s død for snart 15 år siden…
Jeg tar gjerne i mot innspill, anonyme som navngitte! God sommer!
Innlegget ble skrevet 26. juni 2008, 10:04 under
Du kan følge med på tilbakemeldingene til dette innlegget gjennom RSS 2.0-feeden. Legg igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
3 Kommentarer til "Ut av skapet i nettdebatter?"
En veldig interesant kommentar du har her.
Jeg vil presisere at jeg ikke vil anonyme debattanter til livs. Det er viktig at folk kan skrive anonymt på forumet for at ekte meninger skal komme frem. Dette er nok spesielt viktig i IT-bransjen med stor andel konsulenter som er avhengig av gode relasjoner til alle mulige typer kunder.
Det jeg er ute etter, er å få omtalte bedrifter og personer til å delta i debatten rundt saken.
En sak bør ikke dø i det øyeblikket den publiseres. Vi journalister må gjøre en redaksjonell vurdering av hva vi tar med, og så blir det opp til leserne å vurdere vårt arbeide og å eventuelt tilføre ekstra informasjon.
Spesielt interessant er det hvis en kilde, eller noen andre, påpeker en faktafeil hos oss. Da må vi rette saken for ikke å fremstå som komplette idioter. Dette er forøvrig en kvalitetssikring som papiraviser går glipp av, og som trolig er skyld i at alle PR-rådgivere rådgir sine kunder om å kreve sitatsjekk uansett hva slags sak det er snakk om.
Det har gått så langt at ett IT-selskap presterte å kreve sitatsjekk på en pressekonferanse for bare noen uker siden…
Selv om vi gjør alt riktig i saken vi skriver, så er det gjerne mange som har sterke meninger om det.
Hvis vi har kjørt en vinkling som oppleves som negativ, så er det fullt mulig å slå tilbake i debattforumet. Det er det mange som gjør, men dessverre er det få av bedriftene og kildene som gjør det under fullt navn.
Det bør de gjøre i slike sammenhenger, fordi det er mye mer troverdig enn å klage anonymt over journalistikken.
Så kan de heller være anonyme i andre saker som ikke direkte berører dem selv.
Det samme rådet vil jeg også gi til de som avstår fra å delta. Svar, og gjør det under fullt navn. Selv om du kanskje ikke vinner frem med ditt syn, så vil alle fornuftige mennesker ha respekt for en som står ved sitt syn og argumenterer for det. De som ikke har respekt for det, trenger man ikke å respektere.
Det er heller ikke bare i “negative” saker man bør stå frem. Ofte skriver vi om spennende nye produkter, tjenester og firmaer. Da blir gjerne leserne nysgjerrig på mer informasjon, og spør om det i debatten. Det er en ypperlig anledning til å gi utfyllende svar til glede for den som spør, og også til alle andre som leser debatten – inkludert oss journalister.
Takk for innspill. Jeg er også enig i at de anonyme deltakerne i en debatt bør få være tilstede, av grunnene som er skissert over.
Et godt – og aktuelt – eksempel på hvordan tydelig tilstedeværelse kan ha god effekt, er Barack Obamas valgkampanje, som nå har en egen webside (http://www.fightthesmears.com/) som avkrefter rykter fortløpende. Dermed får de aldri luft under vingene og gjør mindre eller ingen skade for hans kampanje. Tilsvarende vil jeg tro at de tar en aktiv del i å møte publikum på andre arenaer enn sin egen nettside. Og her har vel kanskje norske (IT-)firma noe å lære?
Uansett vil en navngitt kommentar i de aller fleste tilfeller være tyngre og ha mer verdi og troverdighet enn en anonym kommentar, uavhengig av om det er et positiv eller negativt innlegg i en debatt.
[...] dag skrev Steinar H. Nygaard et innlegg på Kuttisme-bloggen om min kommentar. Det var en passende anledning for å utdype mitt argument: En veldig interesant [...]
Legg igjen en kommentar