Historien er full av store firmaer som ventet med å satse på internett. Det er ingen fasitsvar på hvordan et firma skal dra nytte av internett, men faktum er at hvis ditt firma ikke ser mulighetene og handler, så vil andre helt sikkert gripe sjansen og tjene penger som du kunne tjent(i noen tilfeller vil det også føre til at mange mennesker mister jobben).
I dette blogginnlegget har jeg laget en liste over firmaer som dominerte før internett kom, og som nå sliter fordi de ikke handlet raskt nok(eller ikke handlet i det hele tatt).
- Tower Records – USA’s ledende platebutikkkjede. Tower Records skyldte på piratkopiering av musikk og økt konkurranse. Les mer om konkursen
- Dagbladet – En av norges største aviser. Det tok mange år før papiravisene tok internett seriøst. Nå kjøper avisene seg tid.
- Leksikon Brochaus – Annerkjent leksikon-produsent. De ser ikke på Wikipedia som en konkurrent. Når slo du opp i et leksikon sist? Ansatte mister jobben
- Aer Lingus – Irlands flyselskap flaggskip. De kom igang på internett i 1994, men begynte først å satse seriøst i sept. 2000. I 2000 lo folk av reisebyråer og flyselskap på nett! Noen som har hørt om irske Ryanair?
- Microsoft - Verdens ledende programvareselskap. Microsoft var skeptiske til internett frem til 1995, da Bill Gates plutselig våknet og innså at CD-rom ikke var veien å gå. Aksjonærene er nok takknemlige for at Microsoft innså viktigheten av internett.
- Scandic Hotell – Stor hotellkjede. Scandic Hotels begynte å satse på nett i 2004. Hvorfor ventet de så lenge?
- Norli bokhandel – Norsk bokhandle. De tradisjonelle bokhandlene i Norge var lenge skeptiske til internett. Det banet vei for en raskthandlende kar i distrikts-Norge (no offense)
Dette er eksempler på firmaer som ikke regnet internett som særlig viktig for noen år siden, men som nå kanskje er av en annen oppfatning. Da jeg begynte å jobbe i 2001, var det mange som fortsatt mente at internett var en flopp. De smilte litt da jeg nevnte at jeg jobbet med internett. Egentlig er det helt latterlig å si at man jobber med internett! Om noen år høres det like tåpelig ut som å si at man jobber med gravmaskiner eller telefoner når man egentlig er ingeniør eller advokat!
Forankring er en god unnskyldning
Mange mener at man først må forankre ideer, tanker og prosjekter hos ledelsen før man begynner å få noe gjort. Det er helt riktig at støtte fra ledelsen er en av mange suksessfaktorer for å lykkes på nett, men det går an å lykkes uten forankring – og det noe av kunsten med å være en god leder(se punkt 7 om “What good leaders do”). Her om dagen ble jeg spurt om forankring var det samme som forsinkelse:)
Poenget med dette innlegget er IKKE å henge ut noen. Poenget er å gi inititiavrike folk i byråkratiske organisasjoner et lys i tunnelen. Store firmaer er som cruiseskip. Trygge og lukseriøse, men det tar tid å skifte retning. Det kreves tålmodighet og talent for å lykkes med internettsatsningen i store organisasjoner.
Hvis alle venter på strategiske beslutninger fra ledelsen, så synker båten, mens noen venter på forankring.
Trender som alle forstår
Det er mye fokus på meningsmålinger, markedsforskning og trendanalyser. Disse undersøkelsene er sikkert fine, men de beste trendende er de man ser rundt seg. Trender man forstår og ser i hverdagen. Verdens rikeste investor, Warren Buffet, bruker sunn fornuft når han skal evaluere hvor han skal investere pengene sine. Det har funket for han. Han investerte i ting han forstod og ting han så i hverdagen.
Vi må lære av Warren Buffet. Hva er det vi ser i dagens samfunn? Her er noen av tingene jeg ser:
- Alle bruker på internett
- Alle søker i en søkemotor
- Alle vil bruke mobiltelefon til å finne informasjon
- Folk foretrekker å få ting levert på døra
- Folk foretrekker å handle fra noen som også finnes i nærmiljøet
- Kostnaden på digitalt innhold(mobiltelefoni, musikk, bøker, film) vil nærme seg null
- Annonsørene følger leserne
- Folk vil helst slippe reklame
- Seriøse bedrifter tilbyr ting gratis på internett(se Digi og artikkel om hvorfor VG burde bli reklamefritt).
Venter du på forankring eller handler du?
Jeg sier ikke at alle bedrifter trenger internett. Jo forresten. Det er det jeg sier. Skeptikerne blant oss vil se på disse utsagnene og argumentere ang. forankring, tålmodighet og strategisk retning. Andre vil se trendene og begynne å handle. Hva tenker du å gjøre? Kjør debatt!
7 kommentarer til "7 firmaer som ikke satset på internett"
Her gjør du feilen du selv fikk i ansiktet den gangen internett “lå nede” i 2001, du bruker dagens suksess som sannhetsvitne for at du har rett. I lys av nettet nå er “på bena igjen” er det lett å ty til lettvintheter om hva andre bør gjøre.
At Dagbladet har problemer, er ingen uenige i. At de skyldes manglende nettsatsing har jeg vanskelig for å se.
Det har ikke manglet på ambisjoner for nettbasert nyhetsformidling i Norge. Det kunne selvsagt vært gjort mer, alt er mulig. Men ironisk nok (og dessverre): Mange av dem som har vært flinkest til å gi nettavisen en sentral plass (Dagbladet, VG) er blant de som sliter mest. Avisene som har holdt stand, endatil økt, er aviser som har vært restriktive med nettsatsingen (lokalaviser). Stavrums Nettavisen har heller ikke vært noen ubetinget suksess, den er verken spesielt toneangivende eller rasende god butikk.
Nå kan det godt hende at problemene til Dagbladet ville oppstått uansett. Det er en langt diskusjon som handler om å være kulturell, tabloid løsslagsavis uten ressursene som hovedkonkurrenten har. Mye har vært skrevet om dette.
Dagbladets problem er uansett fundamentalt. Det gjelder hele nyhetsbransjen, men treffer spesielt sårbare aktører: Profesjonell nyhetsproduksjon er kostbart, og knapt noen har funnet betalingsmodellen som løser dette på nettet. Annonsørene betaler mindre, leserne vil helst ikke betale noe.
Akkurat som betalt nedlastbar musikk ikke slår an, nettfilm on demand knapt er den nye folkedilla eller mammutsalget domineres av e-bøker. 10000 solgte leksikon gir en inntekt på 125.000.000. 7000 online-abonnenter gir 3.5 millioner i kassa (snittpris kr 500, siste tilbud jeg fikk var kr 298). Det er en forskjell.
Nok sagt. Jeg har elsket internett siden jeg fikk første smakebit en påskedag i 1994. Men jeg tror ikke internett opphever tyngdelovene, heller ikke de økonomiske. I dårlige tider bør man minne om suksesshistoriene, i tider som disse bør man like gjerne lære av linker som denne:
http://www.cnet.com/4520-11136_1-6278387-1.html?tag=cnetfd.sd
Jeg vil hevde at iTunes har slått an ganske bra.
http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article25933.ece
Hadde platebransjen i sin tid omkranset Napster istedenfor å kjempe imot, så hadde antageligvis iTunes aldri eksistert… Platebransjen kunne da ha kontrollert all distribusjon av musikk og testet alternative inntektsmodeller.
Når det gjelder tyngdelovene, vil jeg anbefale følgende artikkel:
http://www.wired.com/techbiz/it/magazine/16-03/ff_free
iTunes er den hittil minst dårlige av betalingsløsningene ift musikk (og beslektet). Eller, strengt tatt er iTunes en dønn lekker tjeneste. iTunes’ markedsandel av kjøpt nedlastbar musikk er formidabel, men den kjøpte musikkens andel av den nedlastbare er igjen fortsatt liten.
Sånn sett helt i tråd med Wired-artikkelen. Gratis regjerer.
Jeg tror ikke nødvendigvis at det må være gratis for å fungere. Men når du har valget mellom:
å laste ned musikk i høy oppløsinng gratis med minimale sjanser for å bli tatt
eller betale opp til 100 kroner for et album i helt grei oppløsning, men fullt av restriksjoner for hvor og når du kan bruke det, hvor mange maskiner du kan kopiere mp3-ene til osv
Så sier det seg selv at “salg” av digital musikk aldri vil ta helt av. Den dagen noen kommer på banen med en god tjeneste som selger musikk uten masse DRM og andre hindre som i praksis gjør salget til dyr leie vil salget stige betraktelig. Om denne måten å kjøpe musikk på også fungerer like beleilig som å laste ned gratis så begynner vi å snakke ;)
Et lite apropos til Christians kommentar, selv om den kanskje er en liten avsporing i forhold til innlegget;
http://www.kampanje.com/medier/article213833.ece
Kort og greit oppsummert: Utvalget, brukervennligheten og overførings-/nedlastningshastigheten på de ulovlige sitene for film/musikk overgår de lovlige, og foretrekkes derfor ifølge en undersøkelse utført av MMS i Sverige.
Det er altså nødvendigvis ikke bare pris og DRM alene som holder liv i piratvirksomheten. Det mest grunnleggende er nok uansett mangelen på moral/etikk sammen med manglen av frykt for å bli tatt. Litt hyklerisk muligens ettersom jeg selv gjerne foretrekker det som er “gratis”, men så var det nå heller ikke moralen min som var temaet… ;-)
[...] Bedrifter som tviholder på eksisterende markeder istedenfor å fokusere på kundenes mål sliter tungt. [...]
[...] har engasjert Warren Buffett, en av mine helter, når det gjelder økonomisk [...]