Da vi satt igang Google Adwords-satsningen i flyselskapet Norwegian i 2004 var det ingen norske leverandører som kunne noe særlig om Google Adwords-annonsering. "Søkemotormarkedsføringsaktørene" jobbet med teknisk søkemotoroptimalisering og ikke "betalt søkemotorannonsering". Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til temaet søkemotormarkedsføringen og prisingen av søkemotormarkedsføringstjenester.
I dette innlegget skal jeg forsøke å besvare spørsmålet: "Hvor mye er det fornuftig å betale for søkemotorannonseringstjenester?" (evt. til alle leverandører der ute: hvordan kan man ta betalt for søkemotormarkedsføringstjenester?). Samtidig må det sies at det er fornuftig å jobbe parallellt med SEO(søkemotoroptimalisering) og PPC(søkemotorannonsering) for å få mest utbytte av markedsføringsressursene.
Gjøre selv eller søke hjelp?
Hvis du er usikker på om du skal ta hånd om den betalte søkemotormarkedsføringen internt, bør du lese Magne Uppman's artikkel: Google Adwords – Gjøre selv eller søke hjelp?
Søkemotormarkedsføring handler om:
- å finne ord og ordkombinasjoner som kundene dine søker etter
- å skrive effektive annonsetekster (evt. produsere godt redaksjonelt innhold)
- å lage gode landingssider og enkle kjøpsprosesser
- å måle og forbedre
Uansett om du velger å gjøre selv eller søke ekstern hjelp, så anbefaler jeg alle firmaer å bygge grunnleggende søkemotorkompetanse i egen bedrift. Kunnskapen man tilegner seg fra søkemotormarkedsføring gir uvurderlig innsikt i hva dine kunder er på jakt etter og hva som får dine kunder til å handle hos deg! Det er verdt å nevne at de første som tok i bruk Google Adwords var små bedrifter med et meget begrensede markedsbudsjetter (og dårlig tid!). Du kan lære deg grunnleggende Google Adwords på ca. 3-4 timer ved å gå igjennom Google Adwords learning center.
Store bedrifter gjør det selv
Min fremtidsspådom er at større firmaer som satser seriøst på internett, vil bygge søkemotormarkedsføring/webanalyse kompetanse internt. Dette er allerede iferd med å skje i mer modne markeder enn i Norge. Hvis du er ansvarlig for internettmarkedsføring i en stor bedrift, bør du sette igang!
Når du har tilegnet deg grunnleggende kunnskap om Google Adwords, kan det være fornuftig å knytte til seg eksperthjelp for å løfte satsningen opp på et høyere nivå. Ekspertene har spisskompetanse knyttet til annonsesystemene og teknikker som fungerer i søkemotorene, mens du forhåpentligvis har kjernekompetanse knyttet til dine produkter og dine kunder.
Uansett hvilken leverandør du da velger, vær nøye med at du eier annonsekontoene dine selv. Da unngår du å bli låst fast til en leverandør og du kan leie inn kompetanse ved behov.
Prismodeller i tjenestenæringer
I de fleste tjenestenæringer er prismodellene ingen hemmelighet. Eiendomsmeglere tar ca. 3% av husets salgsverdi, advokater har forskjellige timepriser, headhuntere får ofte 1/3 av totallønnen første året og mediebyråer har kombinasjonsmodeller som også inkluderer "kick-backs" fra de store mediekanalene.. Det er mange varianter her og det finnes ingen fasitsvar. Prisene påvirkes også av etterspørselen i markedet.
Når du betaler for søkemotorannonsering betaler du i prinsippet for to ting. Du betaler for arbeidet med å sette opp og videreutvikle(1) en annonsekonto og du betaler direkte annonsekostnader(2) til søkemotorene.
Arbeidsmengde
Den faktiske arbeidsmengden knyttet til å sette opp en grunnleggende Adwords-konto for en erfaren søkemotormarkedsfører kan variere fra 3 til 40 timer avhengig av produktsortiment, bransje og andre faktorer. Vedlikehold og optimalisering-aktiviteter kan variere fra noen få timer hver måned til 30-40 timer per måned for store kontoer i bransjer med høy konkurranse. Les mer om Google Adwords-arbeid her.
Direkte annonsekostnader
Hva bør du sette som daglig Adwords-budsjett? Hvor mye du bør bruke på de direkte annonsekostnadene avhenger av hvor mange søk det foretas etter dine utvalgte ord, hvor mange som klikker på dine annonser hver dag og hvor effektiv nettstedet ditt er.
I teorien kan du beregne hvor mange potensielle kunder du kan få kontakt med basert på søkevolumet etter "dine" ord. Hvis du selger et bredt spekter av produkter som mange søker etter, så kan du potensielt bruke kr. 20 000 per dag bare i direkte Adwords-kostnader. Hvis du tilbyr et nicheprodukt som nesten ingen søker etter, så klarer du knapt å bruke 100 kroner hver dag på annonsering.
Erfarne søkemotormarkedsførere/webanalytikere er mindre opptatt av de direkte annonsekostnadene og mer opptatt av relevant besøk og kostnad per konvertering i forhold til alternative markedsføringsmetoder. Les mer om webanalyse her.
Ideelt sett bør søkemotormarkedsføringsbudsjettene være åpne, fordi man kun betaler per klikk og fordi trafikkenkvaliteten ofte er målbar. De fleste av oss må allikevel forholde oss til begrensede budsjetter. Google gir derfor mulighet til å begrense dagsbudsjettet. Du kan f.eks. sette 500 kroner i dagsbudsjett. Når du begrenser dagsbudsjettet til 500 kroner, så betaler du ikke mer enn ca. kr.15 000 per måned. Utfordringen med å sette et lavt maksbeløp er at du går glipp av relevante besøk. Det kan sammenlignes med å stenge butikken kl.13:00, bare fordi du har hatt nok kunder inne i butikken for dagen!
Søkemotorannonsering bør regnes som en variabel markedsføringskostnad
Søkemotormarkedsføring skiller seg litt fra andre former for internettmarkedsføring fordi du betaler mediekanalen for en handling. I de fleste tilfeller dreier det seg om å betale for klikk på din annonse. Dette betyr at du i prinsippet ikke betaler for annonsering før noen viser interesse for din annonse og klikker seg videre inn på ditt nettsted.
Søkemotormarkedsføringsbudsjettene burde kanskje sammenlignes med tradisjonelle variable budsjetter innenfor import av råvarer til foredling. Du kjøper trafikken og foredler trafikken til et solgt produkt. Hvis etterspørselen er stor, så slutter du ikke å kjøpe trafikk hvis du er sikker på at trafikken leder til salg(og du får fortjeneste på salget).
Siden søkemotormarkedsføring er relativt nytt, er det noen søkemotoraktører som utnytter situasjonen og melker uvitende kunder for penger. Dette kan kanskje være en lønnsom strategi på kort sikt, men ingen liker å bli lurt. På lang sikt vil en slik prisstrategi slå negativt tilbake på "melkeleverandørene".
Det er også verdt å nevne at betalingsmodellen for søkemotorannonsering er annerledes enn tradisjonell annonsering og derfor vanskelig for mange annonsører å forstå. Dette bidrar til å øke forvirringen.
Mitt korte svar er: Unngå aktører som ikke vil dele informasjon om hvordan de jobber. Unngå også aktører som ikke gir deg tilgang til annonsekontoene.
Når du har funnet en leverandør du stoler på, er det fornuftig å komme frem til et prisopplegg som gir begge parter insentiver til å jobbe hardt, samtidig som det gir arbeidsro og skaper enn vinn-vinn situasjon for både leverandør og kunde.
Du sier kanskje "hvorfor bry seg om prismodeller så lenge alle er fornøyd?"
Svaret er at folk drives av insentiver. Innenfor søkemotorannonsering er kontinuerlig arbeid ekstremt viktig for å lykkes. De som tror at søkemotorannonsering handler om å sette opp en konto og deretter la den ligge, tar grådig feil.
Her er en oversikt over ulike avlønningsscenarioer i forhold til Google Adwords-arbeid.
1. Timepris
Timepris kan være en fin måte å komme i gang på. Det er enkelt å forholde seg til, og det ligner på måten man betaler personer i andre serviceyrker. Siden markedet i Norge er såpass umodent er det ikke smart å binde seg til lange kontrakter og faste kostnader. Vær uansett nøye med at du eier annonsekontoene dine selv (Adwords, YSM!, Espotting, etc).
I noen tilfeller kan det være praktisk å la et byrå holde orden på fakturaene, men jeg vil anbefale å opprette et direkte kundeforhold med søkemotorleverandørene. Timeprisene i Norge spenner seg fra 750 kroner og opptil 1500 kroner(kom gjerne med innspill). Hvis du eier kontoene dine selv, kan du selv styre konsulentenes tilgang til annonseringskontoene dine.
2. Prosjektpris/Fastpris + fast månedsavgift
Prosjektpris er også en grei måte å komme i gang på, men det er mange fallgruber. Markedet i Norge er såpass umodent og det er mange som utnytter kompetansevakumet i markedet. Hvis du velger prosjektpris, sørg for å få en detaljert oversikt over de planlagte aktivitetene.
Er oppstartsprisen for lav, bør du være kritisk. Aktører som tilbyr en lav oppstartspris, satser på å tjene inn pengene over tid for å kunne dekke lønnskostnader til sine ansatte. Dermed er de avhengig av å låse kundene til seg enten ved å inngå langsiktskontrakter eller ved å låse kunder fast ved å eie annonsekontoene. Husk derfor nok en gang at du bør eie kontoene selv. Legg litt tid i å lære deg litt som Google Adwords og de andre annonseringsmulighetene. Hvis du velger dette alternativet, ikke bind deg til leverandøren over et år.
Denne modellen ligner på det å ansette en egen person til å drifte og videreutvikle Adwords-kontoen. Du betaler en fast månedspris og håper at den ansatte skal gjøre en god jobb. Ved å benytte denne modellen blir det enklere å vite når det vil lønne seg å ansette en intern søkemotormarkedsfører.
3. No cure – no pay / Salgsprovisjon
Noen firmaer sverger til å betale provisjon på samme som man betaler selgere provisjon når de selger noe. En provisjonsordning gir insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen. Problemet er at det blir enkelt for byrået å generere mange salg ved å dra nytte av bedriftens merkenavn (som ofte konverterer svært bra). Det er mange gode grunner til å kjøpe ditt eget merkenavn, men ingen av dem forsvarer at du skal betale provisjon på salg generert fra søk etter ditt merkenavn.
Et annet problem med provisjonsordninger er unøyaktige tracking-systemer. Tracking på internett blir, ifølge verdens fremste ekspert på webanalyse, aldri riktig og det er stor sjanse for at et salg blir dobbelt bokført, f.eks. en kunde klikker på en av dine annonser, men kjøper ikke. Kunden registrerer heller e-postadressen sin. Et par dager senere sender du ut en e-post og kunden ender opp med å kjøpe. I dette tilfellet blir muligens salget kreditert både søkemotorannonseringen og e-postutsendelsen.
Man må også huske sesongvariasjonene. Hvis samarbeidet baseres kun på provisjon, vil søkemotorregningen øke drastisk i julesesongen uten at byrået har lagt inn noe ekstra arbeid.
Noen selskaper også har modeller der man priser etter hva man klarer å oppnå ROI-messig. Man tar utgangspunkt i ROI-beregninger kunder har fra før (man må selvsagt enes om at disse målingene blir gjennomført på en ok måte), og priser seg deretter i forhold til forbedring man klarer å skape i ROI'en.
La oss si at kunde n har en ROI på søkemotorannonsering på 50%, og at konsulentene klarer å øke den til 100%. Da tar konsulenten 50% av forbedringen i lønn. Det vil si at både kunde og konsulent tjener penger. Kunden øker jo ROI en til 75%, mens konsulenten sitter igjen med 25%. Svakheten med denne modellen er kanskje at den ikke tar så mye hensyn til volum.
4. Fastpris per klikk
Leverandører som tilbyr fastpris per klikk bør man være meget forsiktige med. En slik prising vil føre til at leverandøren vil satse på ord som koster lite. Dette vil gi en økning i besøk, men neppe gi din bedrift nye kunder. Billige ord konverterer stort sett dårlig.
5. Prosent av total annonseringskostnad
Hvis man blir enige om en prosent av total Adwords-kostnad vil insentivet for søkemotormarkedsføreren være å bygge ut kontoen så mye som mulig. Jeg har hørt at noen søkemotoraktører krever opp til 28%(!)av Adwords-forbruket.
Det som er positivt med denne modellen er at rådgiverne vil ha et enormt insentiv til å bygge ut kontoen med flere søkeord. Hvis man skal benytte denne modellen, må man bli enige om visse kvalitetskrav knyttet til den genererte trafikken. Disse kvalitetskravene kan f.eks. være at trafikken må minst generere 2,5 sidevisninger per besøk i gjennomsnitt.
Logikken er at hvis en person klikker seg videre til andre sider på nettstedet, så kan man argumentere for at besøket i utgangspunktet er relevant. En annen variant kan være være å knytte et spesielt tidskrav til den genererte trafikken, evt. kreve en viss konverteringsrate.
Den store svakheten med denne modellen er at den ikke er forutsigbar mht. kostnadstak. Hvis din bedrift satser store penger på annen markedsføring som driver masse trafikk gjennom søkemotorene, ender du opp med å presse opp dine egne kostnader. Det samme vil forekomme i julestria når netthandelen øker drastisk.
Et annet problem med denne modellen er at byrået plutselig kan ende opp med lite penger hvis søkevolumet og forbruket er lavt. Dette gjelder spesifikt i nichebransjer. Hvis en avtale ikke er lønnsom for byrået, vil ingen tjene på det. Disse argumentene leder oss til en modell som kombinerer modellene:
6. Prosent av totalforbruk med minimum og maksimum begrensninger
Dette alternativet baseres på en prosent av total annonsekostnad med maksimum og minimumsbegrensninger, samt en enighet rundt kvaliteten på den genererte trafikken. En rimelig prosentandel kan være 12% av totalforbruket, men månedskostnaden vil aldri gå over 20 000 kroner og aldri mindre enn 10 000 kroner.
En slik løsning vil gi konsulentene insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen, samtidig som kunden vil ha en viss forutsigbarhet mht. kostnadstak.
Denne varianten gir en indikasjon til byråer på hvor mye arbeid som bør legges på en Adwords-konto. Hvis Adwords-kostnaden er kr. 100 000 per måned, så vil rådgiverkostnaden være kr. 12 000. Hvis en antatt timepris er kr. 1000, så vil det representere 12 timer arbeid per måned på å optimalisere og videreutvikle Adwords-kontoen.
Praktiske tips/konklusjon
Søkemotormarkedsføring er en effektiv måte å drive relevant trafikk til et nettsted. Norge er et umodent marked hvor mange aktører har tvilsomme inntektsmodeller fordi kompetansenivået hos kunder er lavt.
I dette innlegget har jeg beskrevet ulike inntektsmodeller for å bidra til at kompetansenivået i Norge heves. Jeg tror alternativ 1 (timepris) og 6 (% med min/maks) er det mest fornuftige modellene både fra et kundeperspektiv og et byråperspektiv. Kom gjerne med innspill og fortell gjerne om dine erfaringer med de ulike modellene.
Kilder:
Ulemper med resultatorientert SEM
Hvordan påvirker Google's CPA modell byråer
Spør eksperter på Linkedin
Prismodeller fra Search Engine Land
20 kommentarer til "Hvor mye skal man betale for søkemotorannonseringstjenester?"
Interessant problemstilling dette egentlig, burde vel være lettere/standardiserte prismodeller?
Jeg er enig i at det burde være enklere standardiserte prismodeller. Noen forslag?
Kan det sammenlignes med råvareimport av uslepne rubiner? (ikke le!)
La meg forklare:
Rubiner:
Jeg importerer 100 uslepne rubiner, sliper rubinene, styler dem opp og selger dem i den hyggelige butikken min.
Klikk:
Jeg kjøper 100 klikk fra Google, finjusterer slik at klikkene er relevante og deretter leder folk igjennom den utrolige brukervennlige nettbutikken min.
Hva er den naturlige prisen å betale til personen som identifiserer råvarene, sliper rubinene, styler dem og selger dem i butikken? Hvor slutter konsulentens jobb og hvor starter jobben til den som driver butikken? Dette er vel det en søkemotormarkedsfører gjør: finner ord, identifiserer de beste, skriver annonsetekster og sender relevant trafikk til butikken.
Kom gjerne med forslag på hvordan en standardisert prismodell ville se ut!
I og med at Norge er et umodent marked for søk, er det altsÃ¥ slik at fÃ¥ har mye inngÃ¥ende kunnskap om hvordan man skal sette opp og driver en adwordskonto. Som du pÃ¥peker, er det mange aktører som utnytter situasjonen med prismodeller som ikke tjener kundens formÃ¥l, og med løsninger som er preget av dÃ¥rlig kvalitet. Gjør et par søk pÃ¥ noen konkurranseutsatte søkeord, som â?reiseâ?, â?medisinâ? og â?forbrukslÃ¥nâ?, og legg merke til at det finnes annonser med lav relevans, dÃ¥rlig sprÃ¥k og forferdelige landingssider.
Men seriøse aktører lever av å levere kvalitetstjenester med grundig dokumentasjon av resultater og kontinuerlig arbeid med kontoer. Kvaliteten ligger ikke bare i gode søkeordsutvalg, tilmålt budgivning og gode annonsetekster, men også ting som struktur i kontoen, korrekt oppsatte måleverktøy og samkjøring mellom PPC og andre markedsføringsframstøt.
Det å drive en større adwordskonto med høy kvalitet er en sammensatt og kunnskapsintensiv prosess som bygger på både markedskunnskap, forståelse for systemene involvert og lang erfaring. Trenger virkelig kunden å vite mye om dette? Jeg er av den oppfattning at kunden skal vite hvilke søkeord han er synlig på, hvilke annonsetekster som brukes og hvilke landingssider brukerne ender opp på. Videre skal kunden ha innsyn i hvilke søkeord, annonsetekster osv. som fører til salg/konverteringer. Kunden skal også vite hvor mye penger han betaler til byrået og hvor mye som går til søkemotorene.
Kunden skal ha fullt innsyn i kontoen, men jeg stiller meg tvilende til om de skal eie kontoen da jeg opplever det som en del av byrÃ¥ets â?Ã¥ndsverkâ?. Historikken og kvaliteten som bygges i kontoen er det byrÃ¥et har bygget opp over tid, og i sÃ¥ mÃ¥te noe som kunden drar nytte av nÃ¥r man er kunde, ikke for all overskuelig framtid. I tillegg er det slik at kontoer kan drives pÃ¥ forskjellige mÃ¥ter, med ulike oppsett, og dermed vil det ikke alltid være til fordel for kunden Ã¥ drive en konto pÃ¥ en annen mÃ¥te enn den mÃ¥ten den var satt sammen for drives pÃ¥. Likevel er dette et svært viktig omrÃ¥de som selvfølgelig noe man bør diskutere nærmere. INMA og BransjerÃ¥det er gode fora for dette.
I saker fra utlandet har vi sett at kontoer drives dÃ¥rlig av byrÃ¥et og at ansvaret for dette legges pÃ¥ kunden! Han hadde jo â?full kontroll pÃ¥ det som skjeddeâ?, da han hadde eierskap til kontoen. ByrÃ¥et sÃ¥ dette som en mulighet til Ã¥ skyve fra seg ansvaret! Det er sikkert mange lesere som har liknende eksempler. I andre saker, der kunden har eierskap, har vi opplevd at kunder har gjort til dels drastiske endringer i kontoen, noe som har ført til bÃ¥de svekket kvalitet, økonomiske tap for kunden og langvarige krangler om hvem sin feil det var. Dette er jo stikk motsatt av det man ønsker Ã¥ ha i et godt kundeforhold. Det skal være basert pÃ¥ tillit som bygges gjennom dokumentasjon, solide tjenester og dialog.
Men til syvende og sist dreier dette seg om resultater, ikke nødvendigvis hvordan man oppnår resultatene. I mange kundeforhold opplever vi også at kunden synes det er for mye dokumentasjon og for mye kunnskap. De betaler for kvalitetsløsninger, ikke mer kunnskap om et felt innen markedsføring de allerede har besluttet å outsource.
Jeg er helt uenig i at kontoen er byråets åndsverk.
Da er det bedre at avtalene dekker ansvarsfordelingen, f.eks. ved å si at kunden eier kontoen, byrået administrerer den og kunden har tilgang til rapportene.
Interessant artikkel.
Som kunde vil jeg aldri inngå en avtale med et byrå som insisterer på eierskap av kontoen.
Ang. prismodeller så tror jeg at normen her til lands vil bli en kombinasjon av fast avgift + prestasjonsbasert. Med det minsker både kunden sin risiko samtidig som byrået vil ha et insentiv.
Meget bra skrevet og med en fornuftig fremstilling. Åpenhet rundt modellene skaper også rom for mer kompleksitet. Det viser samtidig den fleksibilitet som igjen er det geniale med alle former for markedsføring og søk.
Det er tydelig at markedsføring og søk, med disse gutta sine fremstillinger, gir mer soliditet og løfter seriøsiteten i dette markedet.
Ride On!
Interessant! Som leverandør har vi til nå brukt prisstrategi 5 (med alt for høy prosentandel i følge deg). Vi vil nå fortløpende vurdere andre prisstrategier. Vi har selv eierskap på annonsene, men også dette vil nå bli omvurdert.
Jeg er usikker på om prosentandelen er for høy. Det er vanskelig å avgjøre hvor mye tid man bør bruke på en konto.
Noen kontoer må man bruke mye tid hver måned, mens andre kontoer krever mindre tid. Man må også se det i forhold til verdi for kunden.
Timeprisen for søkemotorarbeid er kanskje kr.950-1500 kroner.
Hvis en bedrift har et Adwords månedsbudsjett på 100 000 kroner.
Hvis jeg går inn, gjør noen endringer(ca. 2 timer) og reduserer gj.sn. CPC med 10%. Hvor mye bør bedriften betale oss?
Adwordskostnad før arbeid blir 100 000 x 12 = 1 200 000
Adwordskostnad etter på: 90 000 x 12 = 1 080 000
Besparelsen blir da: kr. 120 000
120 000 kroner i besparelse for 2 timers arbeid er god butikk. (husk at ved å redusere CPC, så får man mer klikk for samme pris. Man burde derfor hatt med antall klikk for å gjøre dette regnestykket helt realistisk)
Since you prefer alternative 1 and 6 I guess that’s what you basically do at .IXD?
I like option 6 but I worry a bit about the “Timepris”. Isn’t that totally intransparent for the client? Since most clients are not really involved and not very well educated in terms of Adwords they will never really know what the agency is charging them for.
We don’t have much experience yet but for our first clients we went for the sales commission in combination with a reasonable minimum fee (in case the account doesn’t have the potential to make enough sales to be profitable for us). It seems our customers like that alternative, too. We’ll see how it works out.
Personlig foretrekker jeg, per idag, en prosjektpris med forutsigbare utgifter for kunden. Men i fremtiden med en større forståelse for faget tror jeg alle alternativene du beskriver vil være aktuelle. Foruten fastpris per klikk vel å merke. Det er en uting og i mine øyne særdeles useriøst.
Mitt tips til bedrifter som ønsker å komme i gang med Google Adwords er:
Hent inn tilbud fra flere slik at du blir kjent med aktørene og velg utifra kompetanse og tillitt.
Betal for oppsett av en kampanje.
Betal for drift, vedlikehold og optimalisering, eventuelt opplæring i å drifte selv.
Inngå en avtale som har en tidsbegrenset varighet, eventuelt løpende med en gjensidig oppsigelsestid på for eksempel 3 måneder.
Videre, definer ansvarsområdene i arbeidet. En dialog mellom bransje/produktkunnskap og søkeekspertise skaper de beste resultatene.
Som det allerede har blitt nevnt et par ganger:
Det er resultatene som teller.
Patrick,
You’re right. We prefer 1 and 6. I did the research for this blogpost to learn more about the different pricing models. I believe we will move towards option 6.
Flott post det her!!
Det er et problem som jeg møter hos kunder, og det er deres forventning til prising. -De vil gjerne ha det enkelt og forutsigbart! For eksempel: x-antall klikk i måneden for y-antall kroner (sukk).
Å komme trekkende med en kompleks prising kan faktisk virke mot sin hensikt (du ønsker å vise at du er en ærlig fyr, men kunden synes dette så litt uoversiktlig ut)
Videre så er det faktisk ikke alle kunder som ønsker tilgang til adwords kontoen, det er kanskje slik at de ikke har tenkt på muligheten, men nok en gang har mange kunder et behov for enkelhet.
Det jeg prøver å gjøre er å utdanne kunden. Ikke fortelle om alt med en gang, og heller ta litt etter hvert.
Det er ekstremt tynt med kunnskap der ute, spesielt i mange selskaper som er vant til at mediebyrået tar hele jobben med plasseringer av annonsering.
Ludvik
Ludvik,
Helt enig med deg i at kompleksitet forvirrer kunden.
Mitt råd er å presentere følgende fakta for kunden:
- Det er enkelt å komme i gang med Google Adwords
- Søkeordsdata gir innsikt i hva kundene dine er interessert i. Dette er viktig data, akkurat som annen kundedata.
- Vi tar hånd om administrasjonen og forbedring av kontoen.
- Vi setter opp kontoen i ditt navn slik at du har kontrollen
- Vi tar hånd om kompleksiteten i starten.
Noe sånt?
Flott post dette.
Hadde vaert spennende med et innlegg om hva kunden kan forvente av kunden kan forvente av rapportering, ukensbudsjetter, maanedsbudsjetter og rapporter. Boer man ha et eget innloggingsomraade, sende ut en bunke papirer eller bare maile en excel fil? Kom gjerne med eksempler baade for SEO og PPC..
Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig at kundene eier kontoene sine selv? Kontoer kan bytte eiere.
Adwords-kontoen inneholder forretningskritisk kundeinformasjon akkurat som kundedatabasen din inneholder kontaktinformasjon for kundene.
Hva dine kunder søker etter, reagerer på og handler på er minst like viktig som navn, adresse og telefonnummer..
Ja, men den informasjonen sitter jo konsulenten på underveis uansett. Ønsker kunden å ta over kontoen, vil det la seg gjøre, prøver jeg bare å si.
Mange firmaer nekter å la kunden overta kontoen.
aha.. det er litt trist da. Da ville jeg omformulert ditt absolutte krav om at man må eie kontoen selv, til at kunden bør sørge for å få med i avtalevilkårene at kontoen anses som kundens åndsverk.
I mine øyne er det to ting som er viktig i forhold til å eie kontoen selv. Dette aktualiserer seg som oftest dersom man velger å avslutte et byråforhold:
1. Man ønsker ikke å bygge opp nøkkelordslister og annonser helt på nytt. Dette har man betalt for i form av timer (eller andre betalingsformer) og burde derfor kunne overtas.
2. Det viktigste er at man som kunde vil ønske å beholde den quality scoren som kontoen har opparbeidet seg. Dersom byrået ikke gir fra seg kontoen, vil man måtte bygge opp dette helt på nytt og det vil være veldig dyrt.
I tillegg bør man ha løpende tilgang til kontoen for å kunne lese ut forretningskritisk informasjon om hva kundene er interessert i, som KP nevner.