Weblayout per i dag inkluderer ofte en topp-rad (A) som dekker hele bredden. Denne inneholder ofte logo, global navigasjon og søk. Under topp-raden finner man ofte en multikolonne-løsning med diverse inngangsporter til innholdet på nettstedet. Og på bunnen finner vi ofte en enkel footer-rad (E). På undersider brukes ofte en tre-kolonneløsning, med subnavigasjon (ofte med flere nivåer) i venstrekolonne (B), primærinnhold i midtkolonnen (C), og sekundært og relatert innhold i høyrekolonne (D).
Dette er selvfølgelig en forenkling av virkligheten, men man kan godt kalle dette en standard layout for nettsider i dag. Og jeg tror dette er blitt en standard ikke nødvendigvis fordi det er best, men like mye fordi det er relativt lett å plassere innhold og navigasjon i en slik layout. For eksempel er dette standard layout i mange publiseringssystem.
Standard kolonnelayout er ikke nødvendigvis dårlig, fordi det gir gjenkjenbarhet på tvers av nettsteder og gir til en viss grad forutsigbarhet, men jeg tror det er rom for forbedring av layouten hvis vi ser på hvordan brukere navigerer rundt på et nettsted. Så, hensikten min med dette innlegget er å prøve å komme med forslag til å tenke nytt når det gjelder weblayout.
Hvordan navigerer brukere rundt på et nettsted?
- Brukere er ekstremt målfokusert og de bruker backknappen ofte. De aller fleste brukere har et klart mål når de besøker et nettsted. De vil scanne en nettside, og klikke på linker som de tror tar de til den siden de kom for å finne, og det vil de fortsette med inntil det ikke finnes flere relevante linker eller at de har funnet det de kom for. Finner de ikke siden de lette etter, bruker de backknappen for å gå tilbake til en side de tror kan være et bedre utgangspunkt. Ofte går brukerne helt tilbake til forsiden på nettstedet for å begynne på nytt.
- Brukere vil overse navigasjon og informasjon som ikke virker relevante for det de kom for. Som jeg nevnte over, vil brukerne ofte klikke på backknappen når de ikke finner det de lette etter. Og jeg tror at en av grunnene til dette, er at de overser all navigasjon underveis som de anser for å være ikke-relevant for dem. Noen har kalt dette “Navigation blindness”.
En liten digresjon, i 1999 ble det gjort en undersøkelse hvor personer ble bedt om å se en video av noen som spilte basketball, og de ble gitt oppgaven å telle antall pasninger innen et av lagene. Etterpå ble de spurt om de hadde lagt merke til noe spesielt på videoen, og halvparten hadde vært så fokusert på å telle pasninger at de ikke hadde sett en person utkledd som gorilla spasere over skjermen.
- Informasjon som ligger i høyrekolonnen blir ofte oversett av brukere fordi de scanner en nettside i et F-mønster.
- Brukere er villige til å scrolle ned på en side. Hvis brukere tror, eller får indikasjoner på at de finner mer relevant informasjon lenger ned på siden, er de villige til å scrolle nedover på en nettside.
Mitt forslag til forbedring av weblayout
I stedet for å tenke kun kolonner i layouten, tenk rader også, spesielt på innholdssider. For eksempel har Amazon kuttet ut både venstre- og -høyrekolonne på produktsidene sine, og de bruker kun radlayout.
Hvis det er slik at brukere overser hva som ligger i høyrekolonnen, så bør man vel heller ikke bruke den til relevant innhold. Man kan kanskje vurdere å ta den bort, for å få mer fokus på hovedinnholdet. Den informasjonen man hadde tenkt å legge i høyrekolonnen kunne man lagt i en rad på bunnen av siden, sammen med annen relevant navigasjon.
Tenk deg at du har funnet en artikkel eller en side som du fant interessant. Da er linker til relatert innhold ikke interessant før du har lest artikkelen. Og hvor befinner du deg når du har lest artikkelen, nemlig på bunnen av siden. Man har funnet og lest det man kom for, og man er klar for å lese eller gjøre noe annet. Men på de fleste nettsidene finner man omtrent ingen relevante linker på bunnen av siden.
Navigasjon man kan se for seg på bunnen av siden
- Link til forsiden på nettstedet
- Link til relaterte artikler/sider
- Global navigasjon
- Søk
- Stien/pathen ligger jo tradisjonelt på toppen av siden. Men den kunne også ligget på bunnen av siden.
Her er noen eksempler
Denne artikkelen, “Embrace your bottom“, viser ideen i praksis og den omhandler samme tema. En annen side som også viser denne ideen er “Killing Some Bad Layout Conventions“. Her har man lagt hele hovednavigasjonen på bunnen av siden. Selve artikkelen kan forøvring også anbefales.
Man kan også se for seg en kombinasjon av layout bestående av rader og kolonner, sammen med relevant navigasjon på bunnen av siden. www.cssbeauty.com er eksempel på det. Eller som Amazon, som bruker kolonnelayout på forsiden og seksjonsforsider, men på produktsidene går over til radlayout.
De fleste har kanskje vært innom lange nettsteder som har en “tilbake-til-toppen”-link på bunnen av siden. Nå synes ikke jeg at dette nødvendigvis er en god løsning, men det illustrerer ideen. Fordi, hvorfor har man lagt inn denne linken? Det er fordi de som ser den linken har fokus nederst på siden, og all annen navigasjon ser man ikke fordi det ligger øverst på siden, så man gir brukere dette alternativet. Med andre ord, gi brukeren alternativer der de er motivert for å gjøre noe annet, og ikke før.
2 kommentarer til "Er standard kolonnelayout det beste?"
Bra innlegg. Jeg har faktisk sett flere av artiklene du lenker til tidligere, men har merkelig nok klart å “glemme” å bruke dette likevel. Det er lett å falle tilbake til “konvensjoner” (eller i det minste det man ser overalt ellers).
Personlig liker jeg rad-layout når det er gjort godt (som i noen av eksemplene du lenker til). Men jeg er ikke spesielt glad i Amazon sitt oppsett. Jeg bruker Amazon mye, men bruken der er ikke så lineær som i eksempelet du viser til. For artikler og blogginnlegg er det naturlig å lese seg nedover. På en produktside er det ofte mer scanning etter konkret informasjon, f.eks. spesifikasjoner eller brukerkommentarer osv.
Har dere prøvd dere på rad-layout i noen oppdrag enda?
takker for kommentaren! jeg leste “Embrace your bottom”-artikkelen selv for to år siden, og jeg har nok selv “glemt” å ta det i bruk. Men når jeg leser den igjen nå og ser på eksemplene, så sitter jeg med følelsen av at dette faktisk er en god ide, brukt riktig. Så forhåpentligvis så får jeg mulighet til å ta det mer i bruk fremover.