Har du en bevisst domenestrategi?

Å ha et bevisst forhold til hvilke domener og subdomener du presenterer tjenesten(e) din med er veldig viktig i markedsføringshensyn og for synligheten din i søkemotorer. Dessverre blir domenestrategien ofte glemt eller nedprioritert i pressede prosjekter. I dette innlegget går jeg gjennom de viktigste punktene du bør tenke på samt noen forslag til domenestrategi. På cjohansen.no finner du også eksempler på hvordan dette kan settes opp.

Hva er en domenestrategi?

Med domenestrategi tenker jeg på hvordan du bruker forskjellige domener og subdomener til forskjellige deler av tjenesten din (eller ikke), og eventuelt hvilke domener som fungerer som snarveier til andre tjenester osv. Det finnes mange måter å gjøre dette på, og den vanligste er kanskje at med og uten www foran domenet gir samme innhold. Relativt mange bruker også subdomener for forskjellige tjenester, for eksempel mail.mittdomene.no, forum.mittdomene.no osv. Jeg skal se i hvilke tilfeller dette er lurt, og i hvilke tilfeller vi burde styre unna slike oppsett.

Domener og søkemotorer

Når søkemotorene indekserer nettsider tillegger den enkeltsider en vekt i forhold til noen nøkkelord for denne siden. Hvor godt en side scorer for et gitt nøkkelord styres av blant annet hvor mange ganger nøkkelordet brukes på siden, i hvilke HTML-elementer det brukes, og hva slags lenketekst som brukes når det lenkes inn til siden, både internt på nettstedet og særlig utenfra fra andre aktører.

Google PageRank

I tillegg til denne måten å rangere innhold på bruker Google PageRank (etter mannen som fant opp algoritmen og senere startet Google, Larry Page). PageRank er en kompleks algoritme som jeg ikke skal gå i detalj på her og nå, men det viktige poenget i denne sammenhengen er at PageRank knyttes til et gitt domene.

På grunn av dette så vil alle sidene på et nettsted være med på å styrke (eller svekke, alt ettersom) hverandre. 10 gode artikler om webutvikling vil gjøre alle de 10 sidene sterkere enn noen av dem kunne ha blitt alene. Får du link til én artikkel fra mange seriøse nettsteder vil dette potensielt positivt påvirke alle sidene på nettstedet ditt ettersom det kan bidra til å øke PageRank for ditt domene.

Hva er ett domene?

Hva kan anses som ett domene? I alle hensyn bortsett fra menneskelige så er alle domener og subdomener (inkludert variasjoner i staving osv) forskjellige domener. cjohansen.no og www.cjohansen.no er to forskjellige domenenavn, og om jeg så ville kunne jeg ha kjørt to forskjellige tjenester på dem. På samme måte er www.kuttisme.no og www.kuttisme.no (et vanlig oppsett) eller kutisme.no (med stavefeil) alle forskjellige domener.

Flere innganger og redirigeringer

Å ha flere innganger, så som feilstavelser, både med og uten www foran osv er med på å gjøre siden din lettere tilgjengelig for folk flest. Folk vil ha større treffprosent når de knaster inn en URL i nettleserens adressefelt dersom det finnes mer enn én riktig måte å komme inn på. Desverre er ikke søkemotorene helt enige.

Som nevnt over vil alle sidene under ett domene vektes tyngre når domenet blir ansett som et kvalitetsdomene av søkemotorene. Dersom sidene ligger spredt på mange domener risikerer man gå glipp av denne effekten. Hvis man blindt setter opp mange domener til samme innhold kan man også oppleve et annet problem: Søkemotorene kan anse domene for å presentere duplisert innhold (“duplicate content“) og i verste fall straffe deg for dette. I beste fall vil du slite med å få Google til å vise “riktig” URL og tekstutsnitt i trefflisten.

Mellomtingen mellom disse to er å tillate feilstavelser og andre innganger, men å velge ett domene som er hoveddomene for så å redirigere alle de andre til dette domenet. Da vil du få det beste av to verdener. Ved å bruke 301 redirect (redirigering – “301 Moved Permanently“) vil du også potensielt gjøre brukeren oppmerksom på hva som er ditt hoveddomene, ettersom dette vil endre seg i adressefeltet.

SEOmoz har en fin illustrasjon som viser hvorfor det er bedre å ha ett stort domene enn mange små.

Minimum av innganger

Et minimum av innganger bør være dittdomene.no og www.dittdomene.no hvis du er en organisasjon som retter deg mot det norske markedet. Har du internasjonal appell burde du også ha tilsvarende .com-domener, og kanskje også .eu. Alle disse burde så redigere til ett hoveddomene, og avhengig av ditt primære publikum bør dette være enten www.dittdomene.no eller www.dittdomene.com.

I tillegg bør du vurdere å sette opp feilstavelser, med og uten www foran, når domenet er vanskelig å stave, eller det kan herske tvil om hvordan dere har løst det hvis domenet for eksempel består av to ord (er det www.to-ord.no eller www.toord.no?) Pass på at disse redirigerer til hoveddomenet.

.no eller .com?

Dette er et spesialtilfelle av problemstillingen “landsspesifikt TLD eller .com/.org/.net/andre?” Dette er et spørsmål som ikke bare kan sees på med “søkemotorbriller”, men også med hensyn til brukerne dine.

I Norge har vi en litt spesiell situasjon som kommer av at det tidlig var vanskelig å få .no-domener. Fortsatt kreves det organisasjonsnummer i Brønnøysundsregisteret for å få .no-domene, noe som har ført til at nordmenn generelt har stor tillit til .no-domener. Dette har markedsførere landet rundt også fått med seg slik at de aller fleste norske bedrifter bruker i hovedsak sitt .no-domene fremfor .com (eller net, org osv).

Resultatet av dette er at brukere i Norge lener mot å stole mer på en norsk bedrift (eller norsk innhold) på et .no-domene enn de gjør på tilsvarende innhold på et .com-domene. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i andre land, og det er viktig å gjøre seg kjent med markedssituasjonen før man velger hvilket domene man skal markedsføre.

Bakgrunn for å bruke forskjellige domener eller subdomener

Forskjellige språk

At et nettsted har (samme) innhold på flere språk er ofte en passende anledning til å bruke flere domener. Matt Cutts, Googles guru sa i sin blogg for et år siden at både subdomener og forskjellige TLD-er (toppnivådomener, dvs .no, .se, .dk osv) kan være passende for å publisere innhold på forskjellige språk. I slike tilfeller kan en løsning være å ha en fellesportal på .com (eventuelt den internasjonale/engelske varianten), og så ha de lokale variantene på .no, .se osv.

Forskjellig serverteknologi/applikasjoner

Forskjellige applikasjoner og teknologi-miks er nok den grunnen som oftest står bak løsninger som www.minside.no og www2.minside.no. Dette er uheldig av flere grunner. En av dem er at vi bryr brukerne våre med unødvendige detaljer. Å tvinge brukeren til å taste inn www2 foran et domenenavn er like uinteressant som å tvinge dem til å vite om filene våre heter .html, .php, .jsp, .aspx eller hva det nå skal være (altså: http://www.mittdomene.no/kategori/tekst/ er å foretrekke fremfor http://www3.mittdomene.no/kategori.asp?side=tekst).

En annen variant er andre meningsbærende subdomener for deler av tjenesten som leveres av annen teknologi, så som wiki.mittdomene.no, forum.mittdomene.no osv. En annen grunn til at slike subdomener for spesifikke teknologier er en dårlig idé er poenget over med at alle sidene på ett domene er med på å bygge hele domenet. www2.nettsted.no er like mye et subdomene som kampanje.nettsted.no. Slike oppsett unødvendige også fordi de er mulig å unngå.

Hvilken domenestrategi skal jeg velge?

SEOmoz har en interessant artikkel om når man skal bruke subdomener, undermapper, egne domener eller egne TLD-er. Jeg er langt på vei enig i mange av poengene, men syns de er litt vel strenge mot alternative TLD-er til .com.

Kort oppsummering

• Velg ett hoveddomene som alle varianter redirigeres til
• La alle varianter av domene fungere både med og uten www (ja, www.subdomene.mittdomene.no bør også fungere)
• Bruk heller undermapper enn subdomener, www.mittdomene.no/kampanje er i de fleste tilfeller både mer søkemotorvennlig og enklere for brukeren å forholde seg til enn www.kampanje.mittdomene.no eller bare kampanje.mittdomene.no
• Bruk gjerne forskjellige TLD-er til forskjellige språk, uten redirigering (www.mittdomene.no, www.mittdomene.dk osv)
• Bruk subdomener kun når innhold ikke skal indekseres, eller du ikke ønsker at tjenesten på www.mittdomene.no skal “hjelpe” subdomenet og vice versa.
• Bruk .no-domene som hoveddomene når du først og fremst retter deg mot norsk publikum med norsk innhold.

Hvordan gjennomføre dette?

For deg som er interessert i hvordan dette kan gjennomføres i praksis har jeg også skrevet en konfigurasjonsguide for http-serveren til Apache på www.cjohansen.no.