Tilgjengelighet på nett

Denne uken begynte behagelig med et to-timers seminar om tilgjengelighet på nett i regi av Dataforeningen. Seminaret var i første rekke for webmastere, webredaktører og informasjonsansvarlige, men jeg er engasjert i temaet og liker å følge med. Dessuten har jeg mye teknologi i hverdagen, og har dermed godt av å komme meg litt ut blant andre folk å høre hvordan de ordlegger seg osv.

Det var i alt tre innlegg, presentert av Jostein Magnussen fra Netlife Research, Marianne Askheim fra Avenir og Eirik Rønjum fra Statens Pensjonskasse.

Tilsammen hadde de en bred kompetanse og jeg syns de dekket området godt. Det ble pratet litt om hvordan fokus på tilgjengelighet ofte kun er fokus på tilgjengelighet for blinde, og Marianne hadde noen interssante eksempler på hvordan tilgjengelighet også handler om folk med nedsatt motorikk, nedsatt synsevne eller rett og slett brukere med dårlig utstyr.

Det mest interessante var alikevel en kjapp kommentar som Eirik hadde tidlig i sitt innlegg – en tanke jeg selv har kvernet en del på. Han sa at “Disse standardene (i hovedsak XHTML, CSS og WCAG) er noe vi bør, nei, SKAL kunne litt om. Det er jobben vår” (fritt fra hukommelsen – korriger meg gjerne). Og når Eirik sa “vi” så mente han alle webredaktørene, webmasterne, informasjonsansvarlige og andre mennesker med lite teknisk kunnskap som forvalter informasjon på nettet. Hurra!

Begrensninger – både tekniske og menneskelige

Ofte jobber man lenge og hardt på et prosjekt for å lage semantisk HTML og godt strukturerte dokumenter for å oppnå (blant annet) så god tilgjengelighet som mulig innenfor gitte rammer – kun for å måtte godta grove forenklinger når de ansvarlige tar over innholdspubliseringen. Enten fordi publiseringsløsningen ikke har støtte for all data som behøves, og/eller (oftere) fordi redaktørene ikke har god nok kunnskap om hvordan innhold representeres på nettet.

For til syvende og sist så handler tilgjengelighet i stor grad om innhold. Man kan gjøre tilpasninger i HTML og implementasjonen ellers som sikrer at grunnlaget for god tilgjengelighet er der, men dersom de som publiserer innhold ikke følger opp vil man aldri komme helt i mål.

For å opprettholde tilgjengeligheten må man jobbe med å la overskrifter være overskrifter, ikke bare bold tekst på en egen linje. Man må jobbe med å koble innhold i tabeller mot riktige headere samt å gi dem beskrivelser. Man må jobbe med å lage lister som lister, ikke bare tekst med linjeskift. Man må fortsette å gi bildene alternativ tekst, Flash må ha alternativt innhold osv osv.

Strenge maler en løsning?

Mye av dette kan man komme i mål med dersom man har en god publiseringsløsning og et godt malverk. Jo mindre frihet redaktøren har (med tanke på maler og utseende), jo bedre resultat kan man sannsynligvis vente seg, dersom rammeverket er grundig utarbeidet på forhånd. Men dersom redaktøren som fyller nettstedet med innhold ikke har noe forhold til de tekniske implikasjonene av det de putter inn i tekstfeltene i publiseringsløsningen, er det vanskelig å garantere for kvalitet på sluttresultatet.

Dette gjelder selvom publiseringsløsningen har sofistikerte makroer for å sette inn innhold – dersom redaktørene ikke vet hva som er viktig for å oppnå de riktige resultatene vil de heller ikke bruke alle mulighetene systemet byr på fordi det vil fremtre som tungvindt og med liten verdi.

De usynelige hjelpetekstene

Et enkelt eksempel: En bruker skal sette inn et bilde, og skjemaet for å laste opp et bilde har feltene navn, fil, beskrivelse/bildetekst og alternativ tekst. Det sistenevnte feltet havner i img-taggens alt-attributt, et viktig attributt for de som av en eller annen grunn ikke ser bildet (for eksempel mobiltelefonen min).

Dersom systemet lar brukeren laste opp et bilde uten alternativ tekst så vil de aller fleste hoppe over det feltet dersom de ikke vet hva den alternative teksten brukes til. Med mindre noen forklarer dem det vil de ikke skjønne det siden de ikke kan se den ved å se på nettsidene i en vanlig nettleser.

Selvom systemet hadde satt dette feltet til påkrevd ville man sannsynligvis ikke fått noe fornuftig innhold inn der så lenge redaktørene ikke vet hva det handler om. Dette er kanskje et banalt eksempel, men det er overførbart til mange andre situasjoner som kanskje ikke er like banale.

Så, med dette ønsker jeg å oppfordre så mange som mulig som faller i gruppen jeg prater om å melde seg på dataforeningens endags-kurs i HTML (og CSS?) for ikke-teknologer som ble annonsert på seminaret. Nettstedet og brukerne deres vil sette pris på det. Jeg oppfordrer også noen fra Dataforeningen å berike oss med en URL til det kurset, for det fant jeg ikke.

For de som allerede nå har blitt nysgjerrige har jeg skrevet en liten sak på min personlige blogg også: 5 HTML-tips for å øke tilgjengeligheten på ditt nettsted